En kjær søster som unngår meg

[tora61]

Jeg har en søster som jeg alltid har vært glad i og som jeg er veldig stolt av, men som ikke vil sosialisere seg med meg. Det er sårt, og ekstra sårt fordi mannen hennes vil ha kontakt med min mann.

I barndommen var hun alltid pen og hyggelig og populær blant gutta.Vi var ganske ulike både faglig og interessemessig og hadde hver våre venninner.

Hun kom i opposisjon til sine foreldre da hun flyttet sammen med kjæresten sin i en alder av 17 år. Jeg blandet meg ikke inn. Det gikk bra og de er fortsatt gift idag og har 3 barn som besteforeldrene passet i mange år.

Jeg var glad i å lese, har alltid gjort det godt på skole og i politikk og business jeg har også funnet min drømmeprins, en veldig hyggelig, sosial og flink mann. Etter at jeg traff min kjære og han valgte meg, noe hun ble veldig overrasket over, var vi mer sammen en periode, men vi bor nå på hver vår kant av landet.

Det ble mindre kontakt etter at sønnen hennes på 9 år lurte min sønn til oralsex som 3-åring. Dette skjedde mens de var på besøk 1 uke etter at datteren min var født, 2 uker før de giftet seg hemmelig uten å informere meg eller invitere foreldre. Både jeg og min mann hadde alltid et godt forhold til mine foreldre.

Jeg har kommentert noen av hennes valg, men har alltid respektert henne, men hun tar aldri kontakt med meg, og har også lite kontakt med våre to andre eldre søsken. Hun sluttet tidlig å sende bursdaghilsener til barna, julegaver og å ta en telefon. Da våre foreldre døde, holdt hun seg for seg selv.De gangene vi har vært på besøk med barna våre, har de fått lov til å gå og besøke sine venner i nabolaget. Mine barn, som er veldig sosiale, har da lurt på hvorfor det skjer gang etter gang.

Allikevel ble søsteren min dødsfornærmet da ikke den ene datteren hennes på 19 år, som hadde flyttet hjemmefra og som han knapt kjente, på lik linje mad andre utflyttede fettere, ikke ble invitert i min yngste sønns konfirmasjon.

Hennes mann, derimot vil gjerne ha kontakt med min mann. De var kamerater i ungdommen. Han inviterer mannen min på egne gutteturer, noe han i liten grad har deltatt på av praktiske årsaker, fordi han har vært langpendler til London med 4 barn. Det føler jeg imidlertid at jeg får skylden for, selv om det ikke er tilfelle.

Men jeg har ved en anledning hjemme hos oss en nyttårsaften, når temaet deres ble gutteturer, sagt at jeg jo ikke helt har sansen for slike gutteturer som de drar på sammen med broren til mannen min, som er utro, stor i kjeften og kontinuerlig i konkurranse med lilebroren. Da ble jeg beskyldt for å være sjalu, noe jeg ikke er mer enn normalt, og som jeg selvfølgelig sa imot. De dro da hjem i fylla, etter en heftig diskusjon, hvor jeg ble beskyldt for å måtte være en dårlig leder på jobben, som ble så sint.

Et par år senere, da mannen min fikk ukestur i syden med gutta i gave, satt han satt full på hotellrom og hørte på klager på andre kjerringer, var vitne til sin brors utsvevelser og han hadde ikke tid til å ringe hjem til sønnen sin som var kommet med på kretslaget. Etterpå syntes han tydeligvis ikke det var noe særlig artig.Han har aldri senere foreslått en slik tur.

I de familieselskapene som de stiller opp på, okkuperer svogeren mannen min 110 %, og vil nesten bare ha kontakt med han. De har vært invitert til oss på hyttetur hver sommer i 6 år, men har aldri hatt tid til å komme. Jeg får knapt svar på sms.Jeg tar aldri initiativ til temaer som det kan være uenighet om, men vil heller ikke tie i forsamlingen dersom det er noe jeg kan bidra med. Men hvis jeg prøver å komme inn i samtalene deres rundt bordet, f. eks. for å komme med en saksopplysning om f.eks., som jeg har greie på, blir jeg blankt avfeid, omtrent som om jeg heller burde stå bak kjøkkenbenken.

Søsteren min kaller seg selv motstander av likestilling, og irriterer seg åpenbart over at jeg har egen kompetanse å bidra i diskusjonene med egne meninger, og svogeren min reagerer voldsomt negativt på mine ytringer.

En annen gang, 5 år etter nyttårsaftendoskusjonen, under feiringen av min bursdag, var temaet faglig, noe som jeg som fagperson hadde greie på, men jeg ble avfeid som en som ikke hadde greie på det, og da jeg gjentok fakta uten å slippe til søsteren min, ble jeg bedt om å holde kjeft. Når jeg så viste fram denne typen omtale på internett, dro de også hjem og sa at de ikke ville komme på besøk til oss denne sommerferien heller.

Jeg var ganske fortvilet over at denne situasjonen kunne oppstå, og skuffet over og sint på mannen min som ikke dempet stemningen, men som bidro til at det ble en slik " på parti mot meg" -situasjon og som ikke kom og la seg sammen med meg rett etterpå. Da sa også mannen min etterpå at han trodde det hadde vært mye lettere å leve om jeg hadde vært død og at jeg burde vurdere selvmord.

Jeg har aldri sagt noe negativt om noen av dem, og jeg har aldri prøvd å provosere svogeren min, jeg har bare i 2 enkeltstående tilfeldig sagt noe som han ikke liker å høre.

Er den eneste muligheten til å ha omgang med dem å gjøre seg selv til et stumt individ. Noen ganger føler jeg at noen ønsker at jeg ikke eksisterte, og vil ha mannen min for seg selv.

Ellers har jeg ikke alkoholproblemer eller noen andre problemer av noen art. Jeg har mange gode venninner og vi har omgangsvenner som vi treffer rett som det er.

Burde jeg bare helt glemme søsteren min?

Jeg trodde blod var tykkere enn vann. Jeg tror jeg vil ha vanskelig for å takle en situasjon hvor jeg blir ekskludert av søster og svoger, men at mannen min sosialiserer seg med dem. Det er kanskje en form for sjalusi, men det føles ikke riktig, iallfall.I så tilfelle føler jeg at han aksepterer at de har en negativ holdning ovenfor meg. Hvis han aksepterer det, helt uten grunn, vet jeg jo ikke om han er den rette for meg.

Hvordan kan jeg ta opp dette på en konstuktiv måte, uten å gå helt på akkord med meg selv. Det er åpenbart noe jeg ikke skjønner her og som jeg må finne ut av og kanskje spørre om.

[cathlin]

Er hun lillesøster?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kan ikke si annet enn at etter å ha lest innlegget ditt, har jeg forståelse for din søsters valg.

[Gjest Hulderen]

Kan ikke si annet enn at etter å ha lest innlegget ditt, har jeg forståelse for din søsters valg.

Begrunnelse?

Jeg tenkte helt motsatt. Skjønner ikke at trådstarter ønsker kontakt med sin søster. Hverken søster eller svoger virker som noe å samle på. I grunnen ikke mannen heller, som ber henne vurdere selvmord.

[Lillemus]

''Da sa også mannen min etterpå at han trodde det hadde vært mye lettere å leve om jeg hadde vært død og at jeg burde vurdere selvmord.''

??????? Virkelig en sjarmklump, han mannen din. Sånt sier man da bare ikke!?

[Gjest Nickløsheletida]

Du drar frem ting som skjedde for mange år siden. Sånt er utrolig slitsomt og forholde seg til hvis du også gjør det i RL og man kommer seg aldri videre.

Enten det er menn eller kvinner som holder på slik, så kaller jeg det "kjerringoppførsel".

Skal du ha et forhold til din søster må du tenke fremover og begrave all gammel dritt og så må du tenke at det veldig postivt at de to mannfolka i familen har et godt forhold hverandre.

[Gjest Nickløsheletida]

''Da sa også mannen min etterpå at han trodde det hadde vært mye lettere å leve om jeg hadde vært død og at jeg burde vurdere selvmord.''

??????? Virkelig en sjarmklump, han mannen din. Sånt sier man da bare ikke!?

''Da sa også mannen min etterpå at han trodde det hadde vært mye lettere å leve om jeg hadde vært død og at jeg burde vurdere selvmord''

Ups, her var det visst noe jeg overså. Leste litt fort jeg.

[frosken]

Du drar frem ting som skjedde for mange år siden. Sånt er utrolig slitsomt og forholde seg til hvis du også gjør det i RL og man kommer seg aldri videre.

Enten det er menn eller kvinner som holder på slik, så kaller jeg det "kjerringoppførsel".

Skal du ha et forhold til din søster må du tenke fremover og begrave all gammel dritt og så må du tenke at det veldig postivt at de to mannfolka i familen har et godt forhold hverandre.

Slik tenkte jeg også da jeg leste innlegget. Noe med de detaljerte angivelsene av alt som har gått galt opp gjennom årene.

[Gjest Nickløsheletida]

Slik tenkte jeg også da jeg leste innlegget. Noe med de detaljerte angivelsene av alt som har gått galt opp gjennom årene.

Jeg har litt erfaring:) Kan bare si at menn også kan ha en slik "kjerringoppførsel".

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Begrunnelse?

Jeg tenkte helt motsatt. Skjønner ikke at trådstarter ønsker kontakt med sin søster. Hverken søster eller svoger virker som noe å samle på. I grunnen ikke mannen heller, som ber henne vurdere selvmord.

Begrunnelse: Det er åpenbart at de to er så forskjellige at de aldri ville forsøkt noe fellesskap om de ikke tilfeldigvis var i slekt. Det har søsteren tatt konsekvensen av, mens trådstarter krampaktig prøver å få til noe som det ikke er grunnlag for. Seks års avslag på felles hytteferie burde tale sitt klare språk.

Når trådstarter tross dette krampaktig prøver å få til et fellesskap, blir det bare masete, kontrollerende og klamt.

[Gjest duken]

''Da sa også mannen min etterpå at han trodde det hadde vært mye lettere å leve om jeg hadde vært død og at jeg burde vurdere selvmord. ''

What? En sånn mann kan da ikke være noe å samle på? En som er glad i deg sier ikke sånt...

Det kan virke som om du krampaktig prøver å holde fast på både mannen din og søsteren din. Men hva skal du med dem når de ikke viser gjensidig rspekt?

Har du liten selvtillit? Du vet, du trenger ikke sånne mennesker i livet ditt. Du kan klare deg helt utmerket aleine uten denne gale mannen din og den unnvikende søstra di. Ikke hold fast på dem hvis de så tydelig viser at de ikke vil ha deg...

Du har mange venninner, og barna dine er store, så ikke la deg kue mer. Kom deg ut og lev livet ditt slik du ønsker og fortjener!

[laban]

Hvis mannen din virkelig mener at du bør vurdere selvmord (altså at dette ikke ble sagt i sterk affekt eller i alkoholpåvirket tilstand eller noe sånt), synes jeg i det minste du skal vurdere skilsmisse.

Når det gjelder forholdet til søsteren din, tror jeg eneste mulighet er at dere blir enige om en fullstendig ny start og gravlegging av alle gamle krangler og misforståelser. Men med den "loggen" du bærer med deg over tidligere konfrontasjoner, tror jeg det kan bli vanskelig. Jeg påstår absolutt ikke at det er bare din feil, men jeg tror ikke det er mulig å gå X år tilbake og oppklare alt. Dere har antakelig veldig ulik oppfatning av disse situasjonene.

[Gjest Faustina]

Jeg kan ikke forstå at du i det hele tatt ØNSKER å ha noen sosial omgang med denne søsteren, hvorfor er det så viktig for deg, når du blir behandlet slik av henne og hennes mann?

OG, ikke mist (slik jeg ser det): Hva i all verden var den selvmordskommentaren fra din mann - han sier at han ønsker at du skal ta selvmord for det hadde vært mye lettere for ham hvis du var død? Har du ikke konfrontert ham med dette, og bedt om en forklaring? Ærlig talt - for min del hadde det vært viktigere å ta tak i denne kommentaren, enn alt det din søster har gjort eller ikke gjort tilsammen...

[tora61]

Kan ikke si annet enn at etter å ha lest innlegget ditt, har jeg forståelse for din søsters valg.

Hei,

takk for rådet om ikke å prøve å ta kontakt. Det gjør jeg heller ikke. Jeg viser respekt.

Men jeg forstår fortsatt ikke hvorfor hun trekker seg unna familien sin og meg, og det skulle jeg likt å visst, og gjerne kunne gjort noe med, f. eks. skværet opp hva det nå enn er. Vi er omtrent like gamle, hun litt eldre.

Jeg oppfattes av de fleste som en blid og hyggelig, kunnkspsrik person som er glad i å både small talk, historier, vitser, taler og å diskutere hva som helst med folk- selvfølgelig uten å krangle. Disse vonde diskusjonene har kun skjedd 2 ganger i mitt liv, sammen med dem, og som jeg har beskrevet veldig detaljert, ja.

Jeg føler ikke at jeg har noen grunn til å gjemme meg eller holde kjeft i noen sammenheng. Jeg skulle gjerne hatt mer normal kontakt med dem som likeverdige parter, men ikke for å måtte delta som tilhører til diskusjoner.

Forstår du også de kraftige bebreidelsene av min mann (i fylla) fordi:

- jeg ikke ønsker å legge bånd på helt vanlige meninger i diskusjoner med dem

- dette gjør at de derfor ikke vil ha kontakt med meg

- han føler at jeg (og hans samvittighet) står til hinder for at han har mer kontakt med den eneste kameraten sin (av mange) som ikke liker meg?

Hvis du har noen gode råd til meg også, er jeg takknemlig.

[tora61]

Er hun lillesøster?

Nei, storesøster, - liten aldersforskjell.

[tora61]

Begrunnelse?

Jeg tenkte helt motsatt. Skjønner ikke at trådstarter ønsker kontakt med sin søster. Hverken søster eller svoger virker som noe å samle på. I grunnen ikke mannen heller, som ber henne vurdere selvmord.

Jeg er glad i dem. Derfor.

Og jeg har tro på at vi alle 4 kan ha det fint sammen hvis vi alle ser på hverandre som likeverdige og like mye verdt. Det er ingen grunn til at vi ikke skulle kunne gjøre det.

Og jeg aksepterer ikke det bildet som noen prøver å skape av meg og at det skulle være noen grunn til slik avstand, iallfall ikke før jeg har skjønt hvorfor.

[tora61]

Slik tenkte jeg også da jeg leste innlegget. Noe med de detaljerte angivelsene av alt som har gått galt opp gjennom årene.

Jeg har aldri nevnt disse episodene for henne, så jeg tror ikke jeg blir oppfattet som "kjerring".

Jeg trakk fram dette her og nå fordi jeg lurer på om det kan ha en årsak til denne avstanden. Dette er det eneste negative som har skjedd i mitt liv.

Jeg har problemer med å akseptere denne avstanden pga mitt engasjement i diskusjoner, og at jeg skal få et stempel som uspiselig. Jeg oppfattes i alle andre sammenhenger som en helt vanlig inkluderende, positiv, sosial, engasjert, ivrig og kreativ samtalepart, både av mannen min og alle andre venner og som jeg både har hatt gjennom hele livet og fått etterhvert.

[tora61]

''Da sa også mannen min etterpå at han trodde det hadde vært mye lettere å leve om jeg hadde vært død og at jeg burde vurdere selvmord. ''

What? En sånn mann kan da ikke være noe å samle på? En som er glad i deg sier ikke sånt...

Det kan virke som om du krampaktig prøver å holde fast på både mannen din og søsteren din. Men hva skal du med dem når de ikke viser gjensidig rspekt?

Har du liten selvtillit? Du vet, du trenger ikke sånne mennesker i livet ditt. Du kan klare deg helt utmerket aleine uten denne gale mannen din og den unnvikende søstra di. Ikke hold fast på dem hvis de så tydelig viser at de ikke vil ha deg...

Du har mange venninner, og barna dine er store, så ikke la deg kue mer. Kom deg ut og lev livet ditt slik du ønsker og fortjener!

Takk for klare ord.

Jeg har ikke dårlig selvtillit. Det er en ting som jeg bl.a har hørt mange ganger av min søster at jeg har alt for mye av.

Jeg tror ikke at noen av dem hater meg.

Jeg tror bare at de vil at jeg skal opptre på deres premisser, - på et helt anonymt nivå - og at jeg ikke skal tro at jeg er noe eller kan noe.

Og siden jeg ikke 100% støtter og lever gjennom guttas utskeielser på egenhånd, eller er "lydig" og jatter med uten å motsi noen, så har jeg ikke meldt meg helt "inn " i det gode selskap og da er jeg ikke helt "en av dem".

[Gjest Elextra]

Takk for klare ord.

Jeg har ikke dårlig selvtillit. Det er en ting som jeg bl.a har hørt mange ganger av min søster at jeg har alt for mye av.

Jeg tror ikke at noen av dem hater meg.

Jeg tror bare at de vil at jeg skal opptre på deres premisser, - på et helt anonymt nivå - og at jeg ikke skal tro at jeg er noe eller kan noe.

Og siden jeg ikke 100% støtter og lever gjennom guttas utskeielser på egenhånd, eller er "lydig" og jatter med uten å motsi noen, så har jeg ikke meldt meg helt "inn " i det gode selskap og da er jeg ikke helt "en av dem".

Kan hende din søster synes du har vel mye selvtilitt og er litt for tilfreds med deg selv?

Jeg sier ikke at dette er tilfellet, men det kan synes som en mulighet.

[hidi, the scorpion]

Takk for klare ord.

Jeg har ikke dårlig selvtillit. Det er en ting som jeg bl.a har hørt mange ganger av min søster at jeg har alt for mye av.

Jeg tror ikke at noen av dem hater meg.

Jeg tror bare at de vil at jeg skal opptre på deres premisser, - på et helt anonymt nivå - og at jeg ikke skal tro at jeg er noe eller kan noe.

Og siden jeg ikke 100% støtter og lever gjennom guttas utskeielser på egenhånd, eller er "lydig" og jatter med uten å motsi noen, så har jeg ikke meldt meg helt "inn " i det gode selskap og da er jeg ikke helt "en av dem".

''Jeg tror bare at de vil at jeg skal opptre på deres premisser, - på et helt anonymt nivå - og at jeg ikke skal tro at jeg er noe eller kan noe. ''

Her er jeg enig med NHD, hvis din søster en dag vil ha kontakt, så la henne kontakte deg. Slik du holder på, så blir hele forholdet dødfødt, dessverre.

La tiden arbeide for dere, i stedet for mot dere.

Skjønner du er glad i søsteren din og at det er vondt for deg, men konstant avvisning er faktisk vondere!

Mannen din høres litt gal ut, men kanskje han er frustrert over din besettelse av din søster, som tydeligvis ikke ønsker kontakt enda.

Vet ikke, om jeg hadde tilgitt en mann som hadde sagt slik til meg. Det må ha vært alvorlig sårende og vondt!

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen