systemet

[Gjest Begynner å bli redd]

Finnes det proffesjonelle folk i psykiatrien, i systemet forøvrig?

Gjør det virkelig det, eller bare ser det så fint ut på papirer/nettet?

Hvordan kan folk som er ustabile og hersesyke, hvordan kan de få sette merkelapper på folk?

Når de har null peiling?

Når de ikke hjelper men bryter folk ned?

Har hatt runder med pasientreise, legekontor og tidligere dps denne uken. Ser jo at de er motvillig til å hjelpe, er frekke og arrogante. Er det slik systemet skal fungere?

Tuller ikke heller, og nei det er ikke vrangforestillinger. Ser jo klart at kontakt med systemet sliter meg ut

[Gjest Begynner å bli redd]

Vet svarene selv så ikke bry dere med å svare!!!

Slett-slett-slett-

Klarer fint å tenke selv, av andres rot blir det bare mer rot. Ingenting godt kommer ut av det.

[frosken]

Angående det med pasientreise etc, så må du lese Nickløs sine erfaringer her: http://www.doktoronline.no/forum3/bin/show.wa2?MessageId=4672352

Når det kan bli så vanskelig å få organisert transport til fysioterapi for en som har et bein med flere brudd i, så det sikkert enda vanskeligere for de som må argumentere om behov for spesiell transport som følge av psykisk sykdom. Det brukne beinet er jo så konkret, men det å få pasientreiser til å innse at også angst og forvirring kan være like hemmende for evnen til å reise med buss og tog, det er visst ikke enket.

Når man opplever mye motgang og manglende velvilje fra systemer som er der for å vise hjelpsomhet, så er det fort å miste motet. Tror allikevel det gjelder også å huske de gangene hvor man har blitt møtt på en ok måte.

[Gjest Begynner å bli redd]

Angående det med pasientreise etc, så må du lese Nickløs sine erfaringer her: http://www.doktoronline.no/forum3/bin/show.wa2?MessageId=4672352

Når det kan bli så vanskelig å få organisert transport til fysioterapi for en som har et bein med flere brudd i, så det sikkert enda vanskeligere for de som må argumentere om behov for spesiell transport som følge av psykisk sykdom. Det brukne beinet er jo så konkret, men det å få pasientreiser til å innse at også angst og forvirring kan være like hemmende for evnen til å reise med buss og tog, det er visst ikke enket.

Når man opplever mye motgang og manglende velvilje fra systemer som er der for å vise hjelpsomhet, så er det fort å miste motet. Tror allikevel det gjelder også å huske de gangene hvor man har blitt møtt på en ok måte.

Nei takk! Orker ikke mer. Men takk

[Gjest Begynner å bli redd]

Angående det med pasientreise etc, så må du lese Nickløs sine erfaringer her: http://www.doktoronline.no/forum3/bin/show.wa2?MessageId=4672352

Når det kan bli så vanskelig å få organisert transport til fysioterapi for en som har et bein med flere brudd i, så det sikkert enda vanskeligere for de som må argumentere om behov for spesiell transport som følge av psykisk sykdom. Det brukne beinet er jo så konkret, men det å få pasientreiser til å innse at også angst og forvirring kan være like hemmende for evnen til å reise med buss og tog, det er visst ikke enket.

Når man opplever mye motgang og manglende velvilje fra systemer som er der for å vise hjelpsomhet, så er det fort å miste motet. Tror allikevel det gjelder også å huske de gangene hvor man har blitt møtt på en ok måte.

''psykisk sykdom.''

Det er nedverdigene nok i seg selv. Og jeg har blitt nok ydmyket nå, vil heller vandre i kretser der jeg betyr noe og blir sett på som likeverdig. I systemet er jeg null verdt og de bestemmer alt, selv om jeg er et voksent menneske. Men håper at disse folkene blir psykisk syke en gang, så de kan se hvordan det er selv. Nå skal jeg velge å ikke være syk lenger, håper du forstår :-)

[frosken]

''psykisk sykdom.''

Det er nedverdigene nok i seg selv. Og jeg har blitt nok ydmyket nå, vil heller vandre i kretser der jeg betyr noe og blir sett på som likeverdig. I systemet er jeg null verdt og de bestemmer alt, selv om jeg er et voksent menneske. Men håper at disse folkene blir psykisk syke en gang, så de kan se hvordan det er selv. Nå skal jeg velge å ikke være syk lenger, håper du forstår :-)

Jeg skjønner at du er utrolig lei akkurat nå. Allikevel håper jeg at du ikke gir opp ønsket om å få mer hjelp og veiledning fra psykiatrien. Men akkurat nå så trenger du sikkert en liten pause.

[Gjest Begynner å bli redd]

Jeg skjønner at du er utrolig lei akkurat nå. Allikevel håper jeg at du ikke gir opp ønsket om å få mer hjelp og veiledning fra psykiatrien. Men akkurat nå så trenger du sikkert en liten pause.

Ja, nå tar jeg pause

Når alt går imot er det et tegn på at det ikke er meningen, må se etter andre løsninger. Og de finnes, trodde psykiatri var en enkel løsning. Ingen av delene er enkelt, så da blir det hipp som happ. Men må tenke nå i noen dager, eller ikke tenke helst.

[Gjest Nerda]

Vet svarene selv så ikke bry dere med å svare!!!

Slett-slett-slett-

Klarer fint å tenke selv, av andres rot blir det bare mer rot. Ingenting godt kommer ut av det.

Sant det. Det er jo dine subjektive opplevelser det er snakk om. Men frosken gir deg mange gode råd.

Tenker at psykisk syk ikke er særlig mye er nedverdigende enn somatisk syk og/eller funkjsjonshemmet. Alt kan settes i kontekster som kan føles negativt (selvopplevd), men det behøver ikke være slik.

Dessverre er det idioter i psykiatrien, i NAV, i somatikken... Men det er flotte mennesker der også. Selv traff jeg til slutt på flere av disse.

[Gjest Begynner å bli redd]

Sant det. Det er jo dine subjektive opplevelser det er snakk om. Men frosken gir deg mange gode råd.

Tenker at psykisk syk ikke er særlig mye er nedverdigende enn somatisk syk og/eller funkjsjonshemmet. Alt kan settes i kontekster som kan føles negativt (selvopplevd), men det behøver ikke være slik.

Dessverre er det idioter i psykiatrien, i NAV, i somatikken... Men det er flotte mennesker der også. Selv traff jeg til slutt på flere av disse.

''Tenker at psykisk syk ikke er særlig mye er nedverdigende enn somatisk syk og/eller funkjsjonshemmet. ''

Det har du rett i. Mulig jeg har blitt for selvsentrert i det siste, må få fokus på andre. Dette "mitt jeg" finner jeg aldri uansett. Må være glad og takknemlig over positive sider ved livet, vet det finnes positive og gode folk i systemet. Er uføretrygdet så jeg trenger egentlig ikke ha noe med de å gjøre

[Gjest Begynner å bli redd]

Angående det med pasientreise etc, så må du lese Nickløs sine erfaringer her: http://www.doktoronline.no/forum3/bin/show.wa2?MessageId=4672352

Når det kan bli så vanskelig å få organisert transport til fysioterapi for en som har et bein med flere brudd i, så det sikkert enda vanskeligere for de som må argumentere om behov for spesiell transport som følge av psykisk sykdom. Det brukne beinet er jo så konkret, men det å få pasientreiser til å innse at også angst og forvirring kan være like hemmende for evnen til å reise med buss og tog, det er visst ikke enket.

Når man opplever mye motgang og manglende velvilje fra systemer som er der for å vise hjelpsomhet, så er det fort å miste motet. Tror allikevel det gjelder også å huske de gangene hvor man har blitt møtt på en ok måte.

Syk blir de før eller senere fysisk eller psykisk....