Trenger hjelp, har fått spiseforstyrrelse!

[Gjest Only me!]

Hei!!

Vet ikke hvor jeg skal begynne en gang! Vel..er en 17 år gammel jente, har alltid vært opptatt av å trene i det hele tatt å holde meg i form. men da jeg gikk på ungdomskolen begynte dette me treningen å bli litt overdrevet! Og i tillegg kom dette med maten, begynte å spise masse mat til tider for å så kaste alt opp igjen. Noenganger gikk jeg uten mat lenge..Kunne bare spise en- eller to skiver på over en uke!

Den gang var det ikke såå alvorlig, følte jeg hadde kontroll og klarte å slutte med det.

Men NÅ...huff og huff.. kjenner meg mer og mer igjen når jeg leser om kjennetegn til folk som har spiseforstyrrelser.

Jeg tenker og planlegger hele tiden hva jeg skal spise, jeg spiser bare mat som ikke er så fetende. Spiser jo bare salat, grønnsaker, frukt, frokostblandinger av den sunne varianten og brødmat. Jeg spiser BARE skinke på skiven fordi jeg vet t det er en del fett i ost..osv! Jeg er helt besatt av dette, spiser nesten aldri middag, for det er dette måltidet som blir mest gjennomdynket av smør i panna! Det begynner rett og slett å bli helt sykt! Hver gang jeg er alene hjemme går jeg å finner noe god mat...da driter jeg i om det er masse fett i den for jeg spyr det jo opp igjen uansett! Jeg har altså helt panikken for å legge på meg. Jeg trener i ett kjør...er ikke noe overvektig..så jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg gjør slike ting.

Men av mat som ikke er fetende så kan eg spise til eg ikke klarer å gå på beina...da klarer jeg rett og slett ikke å stoppe..sunn mat som salat det kaster jeg aldri opp heller. Jeg overspiser skikkelig...spiser unormalt mye av ting som er sunt.. legger jo ikke på meg av det i det hele tatt, så hvorfor ikke liksom!

For eksempel viss jeg skal være med noen venner på ferie...så må jeg planlegge i lang tid før hvordan jeg skal kunne unngå å få problemer med maten. Ofte viss venner har bedt meg med ut noen steder og jet vet at vi skal ut å spise..så hender det at jeg lar være å være med, nettopp fordi jeg vet at vi skal spise.

men har foreksempel jegvenner på besøk...så tilbyr jeg de alt mellom himmel og hav.. Liker veldig godt å lage mat til andre..men spiser da aldri selv.

Først trodde jeg at jeg hadde spiseforstyrrelser, nå VET jeg at jeghar det.

Men hvordan kan jeg bli kvitt dette??? Vil kunne leve et normalt liv slik som alle andre...ikke hele tiden gå å tenke på at jeg ikke kan spise det og det bare fordi det er litt fett i. I tillegg har jeg veldig panikken for at jeg skal sprikke spiserøret mitt eller få noen som helst skader pga spiseforstyrrelsen. Jeg trenger hjelp og jeg vet det, vær så snill å hjelp meg. har nevt dette for min mor tidligere, men det begynner å bli en stund siden.. Tror egentlig ikke at det gikk opp for henne hva hennes egen datter drev på med. Så fra henne var det ikke så mye hjelp å få, hun fortrengte det bare liksom. derfor håper jeg på hjelp fra dere om hva jeg selv kan gjøre for å kvitte meg med dette problemet!

Hilsen "hjelpeløs"

[Sigurd Kulseng-Hanssen, gynekolog]

Dette spørsålet har du sendt til feil forum. Venligst still spørsmålet til den forumgruppen som heter spiseforstyrrelse.

[Gjest twisted]

Dette spørsålet har du sendt til feil forum. Venligst still spørsmålet til den forumgruppen som heter spiseforstyrrelse.

Det kunne hun sikkert ha gjort, bortsett fra at det forumet er lagt ned!

Velkommen etter! ;-)

[Gjest twisted]

Heisann!

Vet du, det du har skrevet her kunne likegodt JEG ha skrevet! Bortsett fra at du har turt å nevne noe om problemet ditt til din mor, kjente meg igjen i ALT du skrev!

Jeg kan gå i mange dager uten å spise mens jeg trener som en gal, skal jeg ut med venner må jeg planlegge hvordan jeg kan skulke unna måltidene uten at det virker mistenkelig, og i sommer lot jeg være å bli med en veninne på ferie fordi det var så vanskelig å "kjøre mitt løp" sist ferie sammen med henne.

Jeg mente også jeg hadde kontroll på ungdomskolen, men nå i det siste ser også jeg at denne livsstilen er unormal og minner om en spiseforstyrrelse.....

Du har ikke fått mange svar på innlegget ditt, men det er nok kun fordi du har lagt det på feil forum. (Jeg forvillet meg også inn på Urinveier ved en feiltakelse, skulle egentlig inn på Ungdomsforum) :-) Hvis du vil kan du jo maile meg, så kanskje vi kan hjelpe hverandre?

[email protected]

klemmer fra

[Gjest Tu]

Kjære Only me..

Ser du har fått tips om å sende innlegget til forum for spiseforstyrrelser, dette forumet eksisterer jo ikke lenger på den måten, men kanskje forum for psykiatri, eller forum for mat og ernæring?

Ellers synes jeg det er fint at du selv ser at du trenger hjelp, og tar initiativ til å snakke om problemet. Kjempebra!! Veldig kjipt at din mor ikke forstod problemet. Kan du forsøke å snakke med henne en gang til? Eller prøve å få kontakt med noen andre, helsesøster, lege f.e.? For det er ofte mye mye enklere å komme seg utav en spiseforstyrrelse når man har noen til å støtte seg på veien.

Jeg veit at slike ting er vanskelige å komme ut av. Men jeg veit også at det er fullt mulig og gode gode sjanser for at du greier det, men ta tiden og tolmodighet til hjelp. Så vil du forhåpentligvis en dag oppdage at det ikke er mat/ikke-mat/kropp/vekt som betyr alt, som er vktigst. En dag har du nok funnet andre ting som tar fokus..

Lykke til med å arbeide deg ut av dette!!

Klemmer