Igjen

[girlunknown]

Nå kommer de igjen, minnene, bildene, jeg føler at det skjer akkurat nå. Det er verre en et mareritt, selv om jeg er våken. Føler meg helt utenfor meg selv. Vet ikke hva jeg skal si eller gjøre, vil bare rømme fra alt det som er vondt. Men jeg vet at det ikke går. Bildene vises som på en video som går om og om igjen. Noen som har noen erfaringer om hva som kan hjelpe til å lære å bli i situasjonen uten å rømme? Jeg flykter unna hver gang, men hvis jeg fortsetter med det vet jeg at dette ikke går bra... Kjenner trangen til å rispe meg, men vil IKKE gjøre det. Det har jeg gjort før, men skal ikke begynne med det igjen! Håper noen vil dele erfaringer.

[mikmakmik]

Hei

Kan vel si at jeg kjenner igjen noe av det du sliter med. Skulle ønske jeg kunne gi deg en god løsning på hvordan du kunne taklet det. Jeg vet selv hvor vondt det er når "videon" i hode bare spiller i vei, med de vonde minnene. Du skriver at du pleide å rispe deg opp før, du skal vær stolt av at du klarer å la vær å gjøre det nå. Selv klarer jeg ikke. Er inne i en veldig dårlig periode nå. Men for en tid tilbake hadde jeg en periode da jeg klarte å la vær å skade meg selv, og det er jeg veldig stolt av.

Du skriver at du vil finne en løsning som hjelper deg til ikke å rømme. Og jeg føler det også slik. Hvor er løsningen til å å rømme fra smerten inne i seg. Er det slik du også føler. Finne en god løsning på hvordan å takle det vonde.

Vi vil nok finne ut av det en dag. Det er bare det at veien fram føles så lang, når en har det vondt. Men vi får stå sammen å hjelpe hverandre.

*varm klem til deg*(=

[DIXI]

Vil bare gi deg en god klem, jeg! Tenker på deg, bare så du vett det. Pass nå godt på deg selv, vennen!

Grete :-)

[Gjest starnight]

Du som er så flink til å skrive, prøv å skrive det ned. Da vil du kanskje oppleve at det er du selv som får overtaket og kontroll på minnene! Jeg vet du skriver mye, og du har jo sagt at det hjelper. Gjør det vennen! Det hjelper deg slik at du ikke flykter unna, men møter redselen.. Det er eneste måte å klare det på, møte det som er så vondt. Lære seg å godta at det har skjedd, uansett hvor vondt og utilgivelig det er. Men det er slik du vimmer! Møt det du frykter mest. Jeg ber for deg, og har deg i tankene dine. Å rispe seg løser ingenting, det vet du. Så please, la være! Mennesker ser din nød like mye uansett. Husk at det er mange som er glade i deg, og vil støtte deg på veien mot det vonde! Snakk om det til psykologen. Bare ikke risp deg, både du og jeg vet at det ikke løser noen ting av erfaringer tidligere. Jeg er stolt av deg for den du er!!

*mange klemmer*

[Gjest en som bryr seg]

Vær sterk!

Det er et ordtak som går sånn: "If you catch hell, don't hold it! If you're going throu hell, don't stop!"

En måte å jobbe med dette på kan være å kjenne på det som skjedde i detalj.

Det kan være meget tungt og vanskelig, og hvis du tror at du ikke klarer det og vil gjøre noe dumt, da lar du være...

Men gå i detalj, kjenn på hver eneste berøring, hver eneste lukt, og lyder. Og når du gjør dette, vær bevisst på at alt dette kommer fra overgriperen(e). At den/de gangene det skjedde overgrep, så var det ikke din feil! Alle de negative og dårlige følelsene du får når kjæreste, venner, eller familie gir deg en klem, styker deg vennlig på ryggen, ikke har noe med dem å gjøre, men alt det negative skal plasseres på overgriperen. Kjenn etter når kjæreste, venner, eller familie gjør slike ting, som er helt normale, og lag en positiv opplevelse av det...

Dette kan være veldig tøft, men kan være en måte å jobbe seg gjennom det på, sakte men sikkert. Husk, ting tar tid!

Hvis du ikke føler for å skrive ned situasjonen, så ikke gjør det! Det kan være vanskelig å se det svart på hvitt. Men samtidig kan du skrive det ned, og etterpå brenne papirene for å få ut aggresjonen og komme deg videre. Eller legg det i en konvolutt og heng det på veggen og kast piler på det.

Stå på og ikke gi opp!

-en som bryr seg...

[girlunknown]

Hei

Kan vel si at jeg kjenner igjen noe av det du sliter med. Skulle ønske jeg kunne gi deg en god løsning på hvordan du kunne taklet det. Jeg vet selv hvor vondt det er når "videon" i hode bare spiller i vei, med de vonde minnene. Du skriver at du pleide å rispe deg opp før, du skal vær stolt av at du klarer å la vær å gjøre det nå. Selv klarer jeg ikke. Er inne i en veldig dårlig periode nå. Men for en tid tilbake hadde jeg en periode da jeg klarte å la vær å skade meg selv, og det er jeg veldig stolt av.

Du skriver at du vil finne en løsning som hjelper deg til ikke å rømme. Og jeg føler det også slik. Hvor er løsningen til å å rømme fra smerten inne i seg. Er det slik du også føler. Finne en god løsning på hvordan å takle det vonde.

Vi vil nok finne ut av det en dag. Det er bare det at veien fram føles så lang, når en har det vondt. Men vi får stå sammen å hjelpe hverandre.

*varm klem til deg*(=

Takk for alle svarene. Fikk gråten opp i halsen da jeg leste svarene deres, det er godt og vondt på samme tid når noen bryr seg om meg. Ønsket om å kutte meg har vært veldig sterkt, men jeg vil ikke gjøre det. Det har hjulpet at jeg har hatt noen rundt meg hele helgen, som har støttet meg veldig mye. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten vennene mine i rl og her på DOL og ranglere. Hadde iallefall ikke hatt det bra hvis jeg ikke hadde hatt dere!

*klemmer*

[Singularity]

Håper du ikke får alt for mange slike "flashbacks" fremover - og at du har noen som du kan taste eller snakke med de neste gangene.

*Klem*

[Hawkwind]

Kjemp videre du jente; mange som støtter deg vet du.

Og det vil bli bedre med tiden - det vet du selv innerst inne.

*varm klem*