Frosken

[Gjest Nickløsheletida]

Du har jo spurt meg jevne mellomrom hvordan det går med foten og jeg har bare kommet med sure og depressive svar. Har vært ei skikkelig sutreguri føler jeg i ettertid og en skulle nesten tro at jeg var den eneste i hele verden som har brukket en fot.

Derfor tenkte jeg nå at jeg skulle komme med en liten oppdatering og si at nå kommer alt til å gå så meget bedre :-)

Men jeg får ta det negative først, eller positivt alt etter som en ser det. Positivt fordi jeg fikk vite det, noe jeg ikke ville fått hvis ikke det hadde vært for benbruddet.

Tok bentetthetsmåling i dag og jeg er faktisk i forstadiet til osteporose (heter det det?) Jeg har osteopeni (tror jeg det het) . Men jeg mener nå fotsatt at hvem som helst helst hadde brukket benet etter fritt fall rett ned i et berg.Det kan være flere grunner til at jeg har fått dette. Lite aktivitet, noe jeg ikke er egentlig så jeg gjør allerede mye riktig der, går turer, går på ski og gjør forskjellige ting for å være aktiv.

Men jeg har en jobb hvor jeg sitter på rompa hele dagen omtrent og jeg har nok ikke trent nok styrketrening heller de siste årene, noe jeg jo akkurat skulle begynne med rett før benbruddet.

Det at jeg nå har ligget i sofaen i 6 uker, samt hatt et elendig kosthold fordi jeg ikke har greid å lage skikkelig mat, kan ha påvirket litt. Har levd på ferdigpizza og boksmat. Alt dette kan ha påvirket litt negativt, men ikke så mye som det har gjort. Verst sto det til med hoftene. Ryggsøylen var litt bedre. Har fått en liste med matvarer jeg skal spise og vanligvis før bruddet var dette marvarer jeg spiste, men jeg er nok ikke flink nok til å få i meg meieriprodukter. Spiser ikke så mye ost, aldri youghurt og smør på brødskiva har jeg ikke brukt på mange år.

Etter at jeg brakk benet har jeg ikke tatt omega 3 heller. Det skal jeg begynne med igjen. Kunne gjerne ta tran i tilleg til dette og D-vitaminer. Tror hun nevnte magnesium også.

I grunnen fikk jeg beskjed om at det var en fordel ha mer fett på kroppen enn det jeg hadde. Høye, tynne og spinkle mennesker som meg, var mest utsatt. Jeg burde spare til ridebukselår, da dette var en fordel ;-)

Ok, det var ihvertfall bra at jeg fikk vite dette nå. Ta skal noen grep så fort jeg er ordentlig i vigør igjen. Da blir det Elexia, men ridebukselårene tror jeg at jeg står over;)

Etter dette var jeg hos fysioterapi til den dama jeg skulle vært hos for en måned siden, men som hadde dratt fordi de hadde byttet om på timen min uten og gi meg beskjed, så jeg fikk en erstatter.

Hun her var flink. Jeg kom dit på krykker og trykkbelastet foten med bare tærne. Dette var hun overrasket over, samt at jeg ikke hadde sko på foten. Men dette er jo fordi at jeg ikke får på meg sko, da ankelen er stram og at jeg fortsatt er litt hoven. Hun mente at jeg på dette stadiet burde jeg ha kommet litt lenger med ankelfunksjonen. Årsaken til dette er at jeg har vært for pysete, dels på grunn av smertene i starten og dels fordi operasjonslegen ba meg ikke belaste. Så når jeg har gjort øvelser, så har jeg ikke turt å ta i hardt nok fordi jeg var redd for å ødelegge bruddet. Der har jeg vært helt på villspor. Kneet mitt er også stivt, men det mente ikke hun. Den var veldig bra etter 6 uker. Kunne ikke forvente mer der enda. Dette er sikkert fordi jeg liker å dra bena inntil meg når jeg sitter i sofaen og leser bok, så jeg har fått litt gratis trening uten at jeg har tenkt over det. Jeg har brukt krykkene mye siste uka, men det er ikke rart at jeg ble sliten i armene, da hun så med en gang at de var feilinnstilt. Jeg heiste skuldrene for mye og dette burde jeg strengt tatt ha skjønt selv, men det var sykehuset som stilte dem inn for meg og jeg stolte på dem og trodde det var riktig.

Det var mye lettere å bruke dem etter at det ble endret på. Hun var også oppgitt over at jeg ikke fikk en slags "sko" sist jeg var der, da dette gjør det mye lettere for meg og sette hele benet i gulvet.

Men det beste av alt var at hun lærte meg å gå i trapper. Jeg har jo hatt så mye angst for trapper. Har følt det som et stup da jeg sto forran en trapp, men dette har bedret seg litt ettersom smertene har forsvunnet. Det var ikke vanskelig å gå i trapp, når jeg bare lærte meg teknikken. En kjempelettelse ;o))

Nå kan jeg komme meg ut på egenhånd og livet ser straks mye lysere ut. Bruddet er ikke grodd enda, men det hadde de ikke ventet heller. Det vil ta 3 måneder, sa hun. Men uansett vet jeg nå ihvertfall at jeg kan belaste litt mer og jeg kan ta i hardere når jeg trener, så nå skal jeg trene, trene og trene, så blir nok dette bra etterhvert.

Sist men ikke minst, har vaskedamen vært her mens jeg var på sykehuset, så i dag skal jeg ikke sutre ;-)

[Axcia]

Det er gledelig å høre at det går framover! Også bokstavelig talt ;-)

[Gjest Nickløsheletida]

Det er gledelig å høre at det går framover! Også bokstavelig talt ;-)

Takk for det :-)

[frosken]

Hei, så ikke meldingen før nå, men dette var hyggelig å lese. Eller det var jo ikke så kult med forstadie til osteoporose, men jeg er ikke overrasket, og det er bra det har blitt oppdaget da kan du jo gjøre en del ting for å unngå forverring.

Jeg tror det er kjempevanskelig å bli så overlatt til seg selv som du ble. Skjønte aldri at du ikke fikk mer fysio-oppfølgning eller at de ikke fant løsninger slik at du kunne bli litt mer mobil. Det er jo helt på trynet at du ikke har fått opplæring i å gå i trapper, så jammen bra at det nå er på plass :-)

Jeg tror den siste delen av beinbruddperioden kommer til å bli vesentlig bedre enn den du nå har gått gjennom. Hvis du kan reise fra minstejenta et par uker, så tror jeg kanskje jeg ville ha reist til det senteret på Lanzarote( som jeg ikke husker hva heter akkurat nå) rett før det er meningen at du skal være helt frisk. Der kan du få fysioterapi (selve fysioterapien tror jeg faktisk er dekket av folketrygden), være i basseng samt bevege deg fritt uten å være redd for å ramle. Men kanskje vil du heller være hjemme og nyte at hverdagen normaliseres igjen :-)

[Gjest Nickløsheletida]

Hei, så ikke meldingen før nå, men dette var hyggelig å lese. Eller det var jo ikke så kult med forstadie til osteoporose, men jeg er ikke overrasket, og det er bra det har blitt oppdaget da kan du jo gjøre en del ting for å unngå forverring.

Jeg tror det er kjempevanskelig å bli så overlatt til seg selv som du ble. Skjønte aldri at du ikke fikk mer fysio-oppfølgning eller at de ikke fant løsninger slik at du kunne bli litt mer mobil. Det er jo helt på trynet at du ikke har fått opplæring i å gå i trapper, så jammen bra at det nå er på plass :-)

Jeg tror den siste delen av beinbruddperioden kommer til å bli vesentlig bedre enn den du nå har gått gjennom. Hvis du kan reise fra minstejenta et par uker, så tror jeg kanskje jeg ville ha reist til det senteret på Lanzarote( som jeg ikke husker hva heter akkurat nå) rett før det er meningen at du skal være helt frisk. Der kan du få fysioterapi (selve fysioterapien tror jeg faktisk er dekket av folketrygden), være i basseng samt bevege deg fritt uten å være redd for å ramle. Men kanskje vil du heller være hjemme og nyte at hverdagen normaliseres igjen :-)

''Hei, så ikke meldingen før nå''

Om du hadde sett den før, kunne jeg ikke lest den, da jeg har vært uten nett siden jeg skrev dette.

'' men dette var hyggelig å lese. Eller det var jo ikke så kult med forstadie til osteoporose, men jeg er ikke overrasket, og det er bra det har blitt oppdaget da kan du jo gjøre en del ting for å unngå forverring.''

Ja, jeg velger å se det på den måten :-)

''Jeg tror den siste delen av beinbruddperioden kommer til å bli vesentlig bedre enn den du nå har gått gjennom. Hvis du kan reise fra minstejenta et par uker, så tror jeg kanskje jeg ville ha reist til det senteret på Lanzarote( som jeg ikke husker hva heter akkurat nå) rett før det er meningen at du skal være helt frisk. Der kan du få fysioterapi (selve fysioterapien tror jeg faktisk er dekket av folketrygden), være i basseng samt bevege deg fritt uten å være redd for å ramle. Men kanskje vil du heller være hjemme og nyte at hverdagen normaliseres igjen :-)''

Jeg tror jeg skal greie dette på egenhånd nå. Har allerede begynt å trene hardere. Har fått forkortede sener i leggen, som må tøyes ut for å få orden på ankelen. Har måttet starte opp igjen med smertetestillende etter at jeg har begynt å presse meg, men det får jeg heller gjøre. Det må til :-) Er optimistisk nå.