Skal det aldri ta slutt?

[frosken]

Les hva han faktisk skriver ("jeg kan ikke dy meg"), og les kommentaren til svaret hans fra colette, så skjønner dere kanskje hvorfor jeg tolker svarene som jeg gjør

Jeg skjønner hvorfor du tolker de slik, men mener det finnes alternative tolkningsmåter og at du inntar en slags martyr-rolle når du får motbør.

[Gjest Never ending story]

Jeg skjønner hvorfor du tolker de slik, men mener det finnes alternative tolkningsmåter og at du inntar en slags martyr-rolle når du får motbør.

Han kunne spart seg den kjipe kommentaren han startet med og fortolkningen ville vært en helt annen.

[frosken]

Han kunne spart seg den kjipe kommentaren han startet med og fortolkningen ville vært en helt annen.

Hva slags kommentar var det du ønsket?

[Gjest Never ending story]

Hva slags kommentar var det du ønsket?

Det vet jeg ikke. Men jeg mener han kunne holdt den for seg selv, for den var veldig kjip.

[Colette]

Han kunne spart seg den kjipe kommentaren han startet med og fortolkningen ville vært en helt annen.

Hva er galt med den fortolkningen? Han bare minner deg på den virkeligheten vi lever i. Og du har jo ikke en gang forklart hva dette stresset ditt består av. Til tross for at flere har spurt.

[frosken]

Det vet jeg ikke. Men jeg mener han kunne holdt den for seg selv, for den var veldig kjip.

Jeg skjønner at du kunne bli lei deg, men jeg synes ikke den var upassende. Selv om du er i en vanskelig livssituasjon, så kan det være greit å beholde perspektivene.

[Dorthe]

Jeg skjønner hvorfor du tolker de slik, men mener det finnes alternative tolkningsmåter og at du inntar en slags martyr-rolle når du får motbør.

Jammen er du streng

[frosken]

Jammen er du streng

Jepp ;-)

[Dorthe]

Jepp ;-)

Hehe, jeg kunne ikke dy meg

[Colette]

Jammen er du streng

Jeg liker den strenge utagven av frosken:-) Det er alt for mye pjatting på dette forumet. Og det gavner ingen.

[Sjalala]

''Over 30 år med stress. Så begynner livet endelig å bli noenlunde stabilt og godt etter lang tids hard jobbing.

Men så er det pån igjen med nok en runde med stress.

Er det slik livet er og skal være?''

...det er jo det som er livet.

[Dorthe]

Jeg liker den strenge utagven av frosken:-) Det er alt for mye pjatting på dette forumet. Og det gavner ingen.

Jeg gjør og det, jeg bare erter, men det er sikkert ikke helt lov å erte på psykiatriforumet. Jeg har i grunnen mye jeg har lyst å si her inne innimellom, men lar være faktisk.

[Colette]

Jeg gjør og det, jeg bare erter, men det er sikkert ikke helt lov å erte på psykiatriforumet. Jeg har i grunnen mye jeg har lyst å si her inne innimellom, men lar være faktisk.

Det får vel være måte på respekt. Det er vel greit og behandle alle mennesker som nettopp mennesker? Og dermed svare naturlig på de spørsmål som måtte dukke opp. Kreves det mer kompetanse enn dette, så bør vel ikke denne delen av forumet være åpent?

[Gjest Never ending story?]

Det får vel være måte på respekt. Det er vel greit og behandle alle mennesker som nettopp mennesker? Og dermed svare naturlig på de spørsmål som måtte dukke opp. Kreves det mer kompetanse enn dette, så bør vel ikke denne delen av forumet være åpent?

Det er faktisk en grunn til at jeg ikke de deltar (deltok) mer i tråden selv. Dere ba meg indirekte (=min fortolkning) om å ta meg sammen og slutte å syte, og det var det jeg gjorde. Dermed er det ingenting mer å diskutere (i hvertfall ikke for min del).

[Dorthe]

Det får vel være måte på respekt. Det er vel greit og behandle alle mennesker som nettopp mennesker? Og dermed svare naturlig på de spørsmål som måtte dukke opp. Kreves det mer kompetanse enn dette, så bør vel ikke denne delen av forumet være åpent?

Jeg kan bli litt blunt som amerikanerne sier og ler av meg når jeg skriver. Jeg er nok greiere når jeg prater.

[frosken]

Det er faktisk en grunn til at jeg ikke de deltar (deltok) mer i tråden selv. Dere ba meg indirekte (=min fortolkning) om å ta meg sammen og slutte å syte, og det var det jeg gjorde. Dermed er det ingenting mer å diskutere (i hvertfall ikke for min del).

''Dere ba meg indirekte (=min fortolkning) om å ta meg sammen og slutte å syte, og det var det jeg gjorde. Dermed er det ingenting mer å diskutere (i hvertfall ikke for min del).

''

Mener du virkelig at det ikke går an å skrive om dette temaet uten å syte eller bli martyr? Jeg er overbevist om at det finnes andre måter.

[Colette]

Jeg kan bli litt blunt som amerikanerne sier og ler av meg når jeg skriver. Jeg er nok greiere når jeg prater.

He...he:-) Jeg vil alltid prøve og finne mening med dette forumet. Jeg blir så lei av pjatting og jatting Men det ender bare opp med at jeg får en gjeng i mot meg, som jeg må forsvare meg i mot - helt alene. Og det orker jeg ikke:-/

[Gjest Never ending story?]

''Dere ba meg indirekte (=min fortolkning) om å ta meg sammen og slutte å syte, og det var det jeg gjorde. Dermed er det ingenting mer å diskutere (i hvertfall ikke for min del).

''

Mener du virkelig at det ikke går an å skrive om dette temaet uten å syte eller bli martyr? Jeg er overbevist om at det finnes andre måter.

Jeg trodde også det.

[Gjest HHP58]

Det vet jeg ikke. Men jeg mener han kunne holdt den for seg selv, for den var veldig kjip.

Har du hørt utrykket:"Det som ikke dreper deg,gjør deg sterkere"?

Jobber du for mye overtid,kan du jo spørre deg hvorfor din kone ikke jobber?

Jobber dere begge to,kan man jo spørre seg om dere ikke bor for dyrt,eller tjener for lite?

Er det problemer i familien,er det ingen som forlanger at du skal være venn med alle familiemedlemmer!

Fordelen med venner,er at du kan "si de opp",det kan man ikke med familie på samme måte,men man kan ta avstand fra de.

Ikke hjelp mennesker økonomisk,kun om det er dine egne bar ,egne foreldre og om det er småbeløp (under 1000 kr til f.eks. mat,strøm el.l.)

Utnytter familiemedlemmer eller venner deg,tar du bare avtansd fra de.Du har ikke bruk for venner eller familie som suger ut all enegri fra deg,eller som bare kritiserer deg,eller aldri støtter deg.

Psykopater må du kutte ut selv egen mor eller far.Er du gift med en bør du skille deg.

Du er din egen lykkes smed,og bare du kan finne ut om du er (u)lykkelig!

Har du alkohol eller pilleavhengidhet,ta kontakt med helsevesenet.

Er du utbrent tar du en sykemelding.

Er du selvstendig næringsdrivende,må du finne ut hva som er viktigst for deg,penger eller helse.

Mange sitter igjen med stor villa,ny bil,men arbeidsledig,sykelemdt eller separert.

HØR PÅ EN GAMMEL MANN PÅ 53 OG TA TAK FØR DET ER FOR SENT.

Har man vært gift i 10 år,har 2 barn og har vært skilt i 20 år,bør man ha noe ærfaring på "livets landevei"

Hvis jula sliter deg ut passer du på å ha lang juleferie neste år.

Det høres nesten ut som du er en mann på under 40.

Ta grep før du brnner deg helt ut.Traff en gang en datalærer på under 30 som hadde 2 jobber,fin bil,men hadde mørke ringer under øynene pga mangel på søvn.Å helle i seg kaffe og Battery skuler bare resultatet av stress,for å stesse ned trenger du tid.

Du MÅ velge vil du bli ett rikt lik på 38 eller bli 78 og ha en middels inntekt og formue? Ta vare på barna dine om du har noen,kone kan du bytte ut!

Beklager lengden,men du vil ikke si noe,så da tar jeg med de mest sannsynlige senarioer for en mann under 40.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg opplever svært mye stress til daglig.

Egentlig mest fordi jeg har skaffet meg familie, når jeg kanskje egner meg best som huleboer.

Likevel har jeg måttet akseptere dette stresset, det er en del av å være meg og ja en del av livet.

Men jeg er svært stress-sensitiv, så alt jeg opplever som stress, er egentlig ikke stress for andre eks min mann.

Derfor har jeg måttet inrette meg slik at jeg ikke gjør alt det jeg vil og skulle ønske jeg kunne gjøre.

Jeg vil gå på fest, men kan ikke så ofte, for bruker en dag på å være urolig og engste meg og planlegge og enda en dag eller to på å hvile etter på. Dette pga av noe med min hjerne, den fanger inn lyder og lys og overbelaster meg lett.

Derfor har jeg måttet lære meg å velge ut i fra den personen jeg er, det innebærer mer alene tid enn jeg i teorien ønsker meg, men slik får jeg et bedre liv, med et lavere stressnivå.

Kanskje du må lære deg å si nei?

Kanskje må du leve mer i samsvar med din egen energi og kapasitet?

For meg, har det vært vanskelig og er det vanskelig, jeg vil så mye mer enn jeg i praksis får til, jeg er omgitt av flinke mennesker med karrierer jeg kan drømme om, men de har også lettere for å takle hverdagens stresssfaktorer.

Noe tror jeg kan læres, men mye er også genetisk, hvordan vi takler og forholder oss til stress.

Jeg vet hvor vondt stress er, derfor er mitt råd, prøv å redusere det, tenk gjennom hvordan du kan redusere det til et nivå der du får det best mulig.

Jeg liker pene ting, derfor liker jeg glitrende butikker med spennende og vakre ting, men fordi jeg blir så så sliten av alt rundt, så må jeg gjøre det sånn:

Jeg vil se på noe pent, jeg vil kjøpe noe pent, jeg går til en butikk, har god tid og går ikke flere steder, jeg ser på ting og kjenner på ting og tenker på ting ja og kanskje kjøper jeg noe, men mest sannsynlig holder det med tanken noen dager sånn at jeg vet om jeg helt sikkert tror det er noe jeg vil ha.

Så går jeg tilbake og kjøper tingen/saken.

Jeg har lyst til å kunne gå fra butikk til butikk, være en supershopper og bli bare sånn sliten at jeg kan sitte på en kafe uten å dø av slitenhet inni meg men jeg er ikke sånn og jeg kan ikke det og da må jeg leve på min måte.

Ikke alltid gøy, men sånn er det, lykke til med å finne din vei til mindre stress