GU

[Gjest Kris90]

Jeg er i tidlig 20års alderen og nå vil min mor at jeg skal gå og ta underlivssjekk fordi ei vennines datter på 22 hadde gjort dette og der var det funnet forandring i cellene. men jeg vil ikke ta den testen som er viktig å ta hvert 3 år før jeg er nærmere 25. burde jeg høre på min mor eller vente å gjøre det når jeg føler meg vell med at noen ser på meg??

[Gjest pysa2]

Jeg er 33 og har heller aldri tatt en slik prøve p.g.a. GU--skrekk :-) Lever enda :-)

[Lillemus]

Hvis du er eller har vært seksuelt aktiv bør du ta jevnlige celleprøver fra nå. Best å oppdage en evt. celledeling så raskt som mulig før det rekker å utvikle seg til noe du garantert ikke vil ha.

[zellica]

Les denne historien om Tone Elisabeth. Det er aldri for tidlig å starte med gynekologiske sjekker.

http://www.rb.no/lokale_nyheter/article3193366.ece

[lealaus]

En av mine beste venninner utsatte GU i det lengste. Så ble hun syk, og det ble konstatert livmorkreft, Derfra var det bratt nedoverbakke. Da jeg ringte og fortalte at min førstefødte hadde sett dagens lys, ble hun lagt inn på hospice - to måneder senere var hun død.

Ja, det kan selvfølgelig gå bra, men man vet aldri hvem som er heldig og hvem som ikke er det. For din egen del og for de som er rundt deg, ville jeg ikke tatt sjansen.

Jeg har sterke krefter i meg som vil lure seg unna GU-ene, men 10-20 minutters ubehag (og vel så det for min del) hvert tredje år er likevel å foretrekke framfor å risikere å bli spist opp av den jævla kreften.

[rose23]

En av mine beste venninner utsatte GU i det lengste. Så ble hun syk, og det ble konstatert livmorkreft, Derfra var det bratt nedoverbakke. Da jeg ringte og fortalte at min førstefødte hadde sett dagens lys, ble hun lagt inn på hospice - to måneder senere var hun død.

Ja, det kan selvfølgelig gå bra, men man vet aldri hvem som er heldig og hvem som ikke er det. For din egen del og for de som er rundt deg, ville jeg ikke tatt sjansen.

Jeg har sterke krefter i meg som vil lure seg unna GU-ene, men 10-20 minutters ubehag (og vel så det for min del) hvert tredje år er likevel å foretrekke framfor å risikere å bli spist opp av den jævla kreften.

Ai ai.... Jeg også har GU-skrekk. Er nesten slik jeg vil heller dø enn å gjennomgå det..,

[Mary Poppins]

En av mine beste venninner utsatte GU i det lengste. Så ble hun syk, og det ble konstatert livmorkreft, Derfra var det bratt nedoverbakke. Da jeg ringte og fortalte at min førstefødte hadde sett dagens lys, ble hun lagt inn på hospice - to måneder senere var hun død.

Ja, det kan selvfølgelig gå bra, men man vet aldri hvem som er heldig og hvem som ikke er det. For din egen del og for de som er rundt deg, ville jeg ikke tatt sjansen.

Jeg har sterke krefter i meg som vil lure seg unna GU-ene, men 10-20 minutters ubehag (og vel så det for min del) hvert tredje år er likevel å foretrekke framfor å risikere å bli spist opp av den jævla kreften.

10-20 min ubehag??? Jeg er som regel opp og ned av stolen på 3 min..

[Gjest candmed]

Hei!

Jeg er akkurat ferdigutdannet lege, og kan noe om dette!

Det er ingen grunn til å ta celleprøve / GU før man har fylt 25, så lenge målet er å undersøke om en har celleforandringer (altså samme hensikt som prøvene man begynner med når man er 25).

Hos en god del av kvinner under 25 år, vil man kunne finne celleforandringer. Men i motsetning til når man er over 25 år, går disse forandringene oftere tilbake av seg selv. Likevel blir man nødt til å følge opp forandringer, og du risikerer mye unødvendige prøver etc for et "problem" som mye mye mulig vil forsvinne av seg selv.

Ergo: Hvis du har noen symptomer (uregelmessige blødninger, illeluktende utflod, smerter etc) - gå til fastlegen din og få tatt en GU. Hvis eneste formålet med GU er (frykt for) å finne celleforandringer, avventer du til du får brev i posten med påminnelse om å ta prøven.

[Lillemus]

En av mine beste venninner utsatte GU i det lengste. Så ble hun syk, og det ble konstatert livmorkreft, Derfra var det bratt nedoverbakke. Da jeg ringte og fortalte at min førstefødte hadde sett dagens lys, ble hun lagt inn på hospice - to måneder senere var hun død.

Ja, det kan selvfølgelig gå bra, men man vet aldri hvem som er heldig og hvem som ikke er det. For din egen del og for de som er rundt deg, ville jeg ikke tatt sjansen.

Jeg har sterke krefter i meg som vil lure seg unna GU-ene, men 10-20 minutters ubehag (og vel så det for min del) hvert tredje år er likevel å foretrekke framfor å risikere å bli spist opp av den jævla kreften.

''Jeg har sterke krefter i meg som vil lure seg unna GU-ene, men 10-20 minutters ubehag (og vel så det for min del) hvert tredje år er likevel å foretrekke framfor å risikere å bli spist opp av den jævla kreften.''

Ikke skrem vettet av jentungen nå da, en vanlig celleprøve-gu tar 1-2 minutter for de aller fleste.

[Mammantil3]

GU er en av disse tingene livet byr på som man bare må gjennom. For min del var det først på kontroll da jeg var 42 at jeg fikk en slags følelse av at dette ikke var noen "big deal".

Det tar gjerne ikke mer enn max 10 min fra du klatrer opp i stolen og til du er ferdig påkledd igjen. Det er 10 vel anvendte minutter.

[laban]

Hvis du virkelig tror dette vil føles veldig annerledes (mindre ubehag) om etpar år, så risikerer du ikke all verden ved å vente. Men hvis du bare har lyst til å utsette det, kan det jo tenkes at du bare forskyver problemet - og i tillegg får en nye ting å bekymre deg over fordi du får høre slike skrekkhistorier som her i tråden.

Statistisk sett er det svært liten sjanse for at du får underlivskreft mens du er så ung. Men det finnes mange andre (små)plager som gjør at du blir nødt til å la en lege undersøke deg nedentil, så det er lurt å ikke la dette vokse til et kjempeproblem.

En vanlig GU er ikke noe å grue seg for i det hele tatt. Hvis du tror en kvinnelig gynekolog vil gjøre saken enklere, kan du jo starte med å lete etter en.

[lealaus]

Ai ai.... Jeg også har GU-skrekk. Er nesten slik jeg vil heller dø enn å gjennomgå det..,

Det kan være mye mer omfattende lidelse fra den gangen du ikke tok GU til du faktisk dør. Den tiden imellom kan ikke sammenlignes med noe som helst - umulig å forestille seg, men fra tilskuerens synspunkt ser det helt forjævlig ut - tør ikke tenke på hvordan den syke har det.

[Gjest Elextra]

Hei!

Jeg er akkurat ferdigutdannet lege, og kan noe om dette!

Det er ingen grunn til å ta celleprøve / GU før man har fylt 25, så lenge målet er å undersøke om en har celleforandringer (altså samme hensikt som prøvene man begynner med når man er 25).

Hos en god del av kvinner under 25 år, vil man kunne finne celleforandringer. Men i motsetning til når man er over 25 år, går disse forandringene oftere tilbake av seg selv. Likevel blir man nødt til å følge opp forandringer, og du risikerer mye unødvendige prøver etc for et "problem" som mye mye mulig vil forsvinne av seg selv.

Ergo: Hvis du har noen symptomer (uregelmessige blødninger, illeluktende utflod, smerter etc) - gå til fastlegen din og få tatt en GU. Hvis eneste formålet med GU er (frykt for) å finne celleforandringer, avventer du til du får brev i posten med påminnelse om å ta prøven.

''Hvis eneste formålet med GU er (frykt for) å finne celleforandringer, avventer du til du får brev i posten med påminnelse om å ta prøven''

Hvem får slikt brev? Har aldri jeg fått. Eller får bare de som ikke har tatt GU det (ville forundre meg om noen har kapasitet til å følge opp dette)?

[Gjest Elextra]

Jeg tror de aller fleste jenter gruer seg til sin første GU. Husker jeg selv grudde meg fælt.

Etter første gang skjønner man at det ikke er så farlig, det er over på få minutter, og vondt er det ikke heller.

[Lillemus]

''Hvis eneste formålet med GU er (frykt for) å finne celleforandringer, avventer du til du får brev i posten med påminnelse om å ta prøven''

Hvem får slikt brev? Har aldri jeg fått. Eller får bare de som ikke har tatt GU det (ville forundre meg om noen har kapasitet til å følge opp dette)?

Kreftregisteret sender ut brev hvert 3. til kvinner over 25 mener jeg, husker ikke ved hvilken alder de stopper.

[laban]

''Hvis eneste formålet med GU er (frykt for) å finne celleforandringer, avventer du til du får brev i posten med påminnelse om å ta prøven''

Hvem får slikt brev? Har aldri jeg fått. Eller får bare de som ikke har tatt GU det (ville forundre meg om noen har kapasitet til å følge opp dette)?

Kreftregisteret sender påminnelse dersom det har gått mer enn tre år siden forrige prøve og du ikke har reservert deg mot å få slike påminnelser.

Men jeg vet ikke om du må ha tatt én prøve for å få de påminnelsene (og jeg gidder ikke lete på kreftregisterets websider).

[Helmi]

Selv etter flere svangerskap og x-antall gu, kan jeg ikke si at jeg synes at det er "ok" å bli undersøkt.

Men så er det ok, og _veldig viktig_, allikevel! Dette er noe vi kvinner bare må leve med, skal vi ta vare på vår helse.

Og, som de andre sier her, det er veldig fort gjort

Foreslår at du bestiller time med det samme, så er du ferdig med det!

[Gjest prust]

''Hvis eneste formålet med GU er (frykt for) å finne celleforandringer, avventer du til du får brev i posten med påminnelse om å ta prøven''

Hvem får slikt brev? Har aldri jeg fått. Eller får bare de som ikke har tatt GU det (ville forundre meg om noen har kapasitet til å følge opp dette)?

I flere år hadde jeg jo GUI'er i forbindelse med svangerskap og fødsler, og da meket jeg ikke noe til de brevene. Etter sistemann, var det imidlerrtid veldig greit å få de påminnelsene, slik at en husker å få gjort det.

Da ejg var på sykehuset nå før jul i forbindelse med noe annet gynekologisk, tok de celleprøve med det samme, selv om det var litt utenom skjemaet - og dermed er det jo tre år til neste gang (så sant alt er ok da.)