Har en rett til å oppføre seg dårlig ved sykdom?

[Gjest dårlig samittighet]

Har en person som er alvorlig (fysisk) syk "rett" til å oppføre seg dårlig mot noen? Kan med andre ord personen unnskyldes når *h*n står på "stupet" pga den fysiske helsen?

[nitty-gritty]

Det spoers helt hva det er snakk om.

[løvinne71]

Man har aldri "rett" til å oppføre seg dårlig mot noen. Men alvorlig sykdom kan vel regnes som en "formildende omstendighet" til hvorfor man evt gjør det.

En som er alvorlig syk har ofte smerter, kan være deprimert, og kanskje ha dødsangst hvis sykdommen er livstruende.

Man kan føle seg hjelpeløs og unyttig fordi man ikke orker/klarer å fungere som før. Noen går kanskje også på medisiner som kan påvirke psyken.

I en slik situasjon er det nok lett å bli "bitter og grinete" Man har så nok med seg selv at man ikke har overskudd til å ta hensyn til andre.

[Gjest profesjonelle må tåle det]

Ja, jeg synes de skal få lov til å være litt sinte og kunne oppføre seg litt dårlig like etter de har fått dette sjokket. Noen ganger blir jeg faktisk litt glad på pasienters vegne når de våger å bli sinte. Bedre det enn at de skal stenge alt inni seg. Jeg tar meg ikke vær av det om en pasient i en slik fortvilet situasjon kaller meg både dum og annet. Senere har jeg fått bare skryt og ros av samme pasient som har blitt skikkelig sint på meg.

Når det gjelder å være pårørende så bli kanskje saken en annen. Da skal man ikke væreprfesjonell akkuratt men en hvis innlevelse for den som er i en slik tøff situasjon er bra.

[Gjest trådstarter]

Man har aldri "rett" til å oppføre seg dårlig mot noen. Men alvorlig sykdom kan vel regnes som en "formildende omstendighet" til hvorfor man evt gjør det.

En som er alvorlig syk har ofte smerter, kan være deprimert, og kanskje ha dødsangst hvis sykdommen er livstruende.

Man kan føle seg hjelpeløs og unyttig fordi man ikke orker/klarer å fungere som før. Noen går kanskje også på medisiner som kan påvirke psyken.

I en slik situasjon er det nok lett å bli "bitter og grinete" Man har så nok med seg selv at man ikke har overskudd til å ta hensyn til andre.

takk for svar, da skjønner jeg at jeg har overreagert ift situasjonen og har all grunn til å ha dårlig samvittiget.

[PieLill]

Man har aldri rett til å oppføre seg dårlig.

Sykdom eller andre store påkjenninger kan være en formildende omstendighet. I noen situasjoner vil mange velge å unnskylde den syke med at 'det er sykdommen som snakker'. Andre ganger blir det ikke så enkelt å unnskylde.

mvh

[frosken]

Man har aldri _rett_ til å oppføre seg dårlig mot noen, men det er lett å forstå at en person i en slik situasjon kan komme til å vise seg fra sin dårligste side.

[Gjest triste minner]

Uff. Kjenner så altfor godt til problemstillingen.

Faren min ble alvorlig syk av kreft,

og han ble helt ufyselig...

det var ikke før det nærmet seg helt slutten at han ble "snill", men det var fordi han var for svak til å være slem....

Jeg syntes det var litt leit, for jeg ville ha gode minner om han, og

dette var jo ikke han. Joda, han kunne være litt slem før, men han hadde sine gode stunder og, nå var han ufyselig hele tiden og sa sårende ting.... ingenting var bra nok, vi var idioter osv.

Neida, de har ikke rett til det, men sykdommen gjør noe med de, kanskje blir de bitre pga sykdommen og derfor ikke klarer være hyggelige,

men ofte kan den gjøre noe med hodet og, de blir som demente og blir rett og slett ikke seg selv. VI må huske på dette, dette er ikke den de er og de ønsker sikkert ikke være slem heller... VI får bare ligge lavt og jatte med.

[FGT]

Nei

[Gjest ralleto]

''Kan med andre ord personen unnskyldes når *h*n står på "stupet" pga den fysiske helsen?''

Ja.

[huuff]

Absolutt formildende, men veldig vondt å oppleve - særlig over lengre sykdomsperioder.

[Gjest flere synspunker]

Nei - i utgangspunktet ikke.

Ikke en "rett", men en forklaring.

Man bør vel heller ikke avskrive den "psyke" eller fysisk syke som fullstendig irrasjonell - og gjerne konfrontere den syke på en omsorgsfull måte - for alle parters skyld - hvis vedkommende er mottakelig. Og vise at man er glad i vedkommende likevel.

Kommer selvsagt an på hva det er.

Å ha veldig dårlig samvittighet for å ha reagert følelsesmessig og oppføre seg dårlig i svært tøffe situajoner, er imidlertid bortkasta energi. Man kan gå tilbake etterpå og be om unnskyldning - og etter det legge det bak seg. Folk forstår ofte mer enn man skulle tro. Mange har faktisk selv vært i situasjoner hvor de trengte forståelse og ikke fordømmelse.

Når jeg er deprimert, kan jeg også oppleve andre mennesker som dumme og slemme, men gir ikke uttrykk for det. Fordi jeg er så heldig å ha kontroll nok til å stoppe disse impulsene fra hjernen min.

Vet rent intellektuelt hva som skjer i mitt eget hode på grunn av masse erfaring med depresjoner.

[Bookworm]

Jeg synes ikke man har _rett_ til å oppføre seg dårlig ved sykdom, selv om den er alvorlig. Men jeg har stor tålmodighet med mennesker som reagerer på denne måten, og tar det ikke så lett personlig som ved andre anledninger...