Andre typer profesjonelle i psykiatrien?

[Gjest Send In the Clowns]

Mitt inntrykk er at det i stor grad tenkes heilhetlig i psykiatrien, men du må skille mellom spesialisthelsetjeneste og andrelinjetjeneste. I sistnevnte er det et stort spekter av fagpersoner som kan skreddersy tverrfaglig tilbud til den enkelte, men profesjonelle klovner er antakelig underrepresenterte ;-)

Tja, man bør tåle ulike meninger uansett hvilken side man står på. Og har aldri sagt at bare jeg har rett. Prøver å være nyansert og liker å høre folks oppfatninger.

[Gjest Send In the Clowns]

Hei!

Lurer på hviljen diagnose en massør eller en skuespiller ville gitt meg eller hvordan de skulle møtte meg?

de hadde nok gitt opp

Alt du nevner kan sikkert være gode ting å fylle på livet sitt med av innhold med gledesfaktor, men til diagnostisering trengs jo paykiatere .

Jeg mener faktisk at psykiatere bør diagnostisere alene en del tilfeller, evt rådføres ved særlig tvil, da jeg syns de har den medisinske grunnutdanning som psykologer magler-

Men det er vel forskjell på psykologer også.

Diagnoser er sikkert ment for å hjelpe i utganspunket.

Når man har noen klovner der, kan man jo le og slappe av. Ikke føle seg "syk" eller uvanlig!

[Madelenemie]

Diagnoser er sikkert ment for å hjelpe i utganspunket.

Når man har noen klovner der, kan man jo le og slappe av. Ikke føle seg "syk" eller uvanlig!

Hei!

jeg vet ikke hvilke klovner du skriver/snakker om ?

[Bella Dotte]

Diagnoser er sikkert ment for å hjelpe i utganspunket.

Når man har noen klovner der, kan man jo le og slappe av. Ikke føle seg "syk" eller uvanlig!

Jeg ler og slapper av når jeg snakker med min psykolog, han er morsom, men han er ingen klovn!! Han er en vidunderlig kompetent fagperson som jeg setter svært høyt. Timene med ham er meget seriøse, men samtidig så langt fra gravalvorlig som man vel kan tenke seg.

Fint med klovner, men kan de overholdet snakke?

[Gjest Matariki]

Tja, så hyggelig at du synes det! Liker innleggene dine også. :-) Psykiateren her inne virker ikke som å utstråle så mye menneskelig varme akkurat - mest kald "realitetsorientering" og fasitsvar basert på henvisninger til "solid vitenskapelig dokumentert" - uten å komme med noe særlig mer konkret enn meg, - men håper inderlig jeg tar feil av ham. Han bekrefter jo ALLE mine fordommer om psykiatere, selv om jeg virkelig skulle ønske han ikke gjorde det. Men som sagt: Håper jeg tar feil. Ren menneskelig varme hjelper nok ikke i absolutt alle tilfeller, men kun kald realitetsorientering og det å ikke blir regnet som "rasjonell" i det man er uenig med en psykiater er absolutt sykeliggjørende for de fleste som ikke er helt i balanse foe øyeblikket! Det kan være med på å skade ens selvbilde svært alvorlig.

I visse tilfeller vet jeg at noen trenger å bli tatt avgjørelser for når de "mister grepet" en periode, men det er sinnsykt viktig å følge opp med omsorg i tillegg (og det er nok ikke totalt fravær av det i psykiatrien heller) - når tiden er inne - nettopp fordi pasienten da kan være SVÆRT sårbar.

Møtte f.eks. en gang en dame jeg kjenner som var kjempenedbrutt fordi psykiateren hennes hadde sagt at hun var "manipulerende for å få oppmerksomhet" når hun først og fremst hadde et desperat ønske å bli sett og forstått - til tross for en sterk coctail av medisiner...og hun hadde ikke kontakt med venner - fordi hun hadde isolert seg i frykt for å bli "avslørt" som psykisk syk".

Jeg gir egentlig blaffen i hva NHD mener om hva jeg mener! Og han gir nok blanke blaffen i hva jeg mener også. :-). Men det er greit å synliggjøre hvor arrogant og lite nyansert noen representanter for denne yrkesgruppen faktisk kan svare noen ganger - når man har spørsmål nært knyttet til egen følelse av å ha verdi som menneske og en pasient selv faktisk KAN ha gode og riktige løsninger.

Jeg gidder ikke prøve å overbevise ham og vil heller ikke sitte med er "ansvar for at noen kan kutte ut medisinene sine når de trenger dem - men stiller kun kritiske spørmål til hvor utbredt psykofarmakologisk behandling er - uten at andre ting enn medisiner med medisiner er prøvd først etter en kort utredningsperiode - dvs. andre ting OGSÅ under nøye oppfølging.

Jeg har visst "farlige tanker!"

''Jeg har visst "farlige tanker''

Sikkert nok, men du skriver mye bra. Selv er jeg redd i natt, men skal ikke skrive hvorfor for det er ikke lov. Kan skremme syke folk da. Men er jo bra nhd mener jeg ikke er en av dem da. Men redd fordet.

[Gjest Send In The Clowns]

Jeg ler og slapper av når jeg snakker med min psykolog, han er morsom, men han er ingen klovn!! Han er en vidunderlig kompetent fagperson som jeg setter svært høyt. Timene med ham er meget seriøse, men samtidig så langt fra gravalvorlig som man vel kan tenke seg.

Fint med klovner, men kan de overholdet snakke?

Utrolig bra svart. Du fikk meg til å tenke videre!:-)

Det er jo helt suuuupert!:-). At dere ler og slapper av sammen.

Håper flere har det sånn som deg i sine samtaler med terapeut. Og det er jo ikke meningen at terapeuten skal være klovn hele tiden heller. En klovn er for meg ikke noe negativt. :-). En klovns oppgave er jo å få en til å le - dvs klovnen skal være morsom.

Når noen får meg til å le, smiler jeg og blir gladere. Av en eller annen grunn tenker jeg fornuftigere og lærer mer da.

Spesielt prøver jeg å le litt av meg selv innimellom, for da føles det liksom ikke så tungt at jeg ikke er "perfekt".

Hvis noen andre ler når jeg er litt klovn, føles det kjempegodt også.

Da har jeg gjort noen glad.

Ja, jeg mener at en klovn kan snakke, men trenger ikke gjøre det hele tiden for å være morsom.

Liker du klovner?

[Gjest Send In Th Clowns]

''Jeg har visst "farlige tanker''

Sikkert nok, men du skriver mye bra. Selv er jeg redd i natt, men skal ikke skrive hvorfor for det er ikke lov. Kan skremme syke folk da. Men er jo bra nhd mener jeg ikke er en av dem da. Men redd fordet.

Tuuuusen takk!:-)

Jeg tenker positivt på deg - noe du fortjener fordi du også skriver mye bra - og håper det hjelper at jeg sier det :-).

Jeg var også litt redd i går fordi jeg følte at jeg "snakket Roma midt i mot!

Men i dag har jeg lest det jeg har skrevet, og mener det fremdeles 100 %. Det er ikke farlig at andre er uenig i det jeg sier. Det er mye omsorg i det jeg skriver også.

Det fint at andre er uenig med meg og sier det - for da kan jeg jo lære noe nytt!

Det er spesielt morsomt å motsi fagpersoner, for da får man gjerne fram litt følelser hos dem også - det er ikke bare jeg som sitter med masse "rare" følelser.

Stoooor klem

[Gjest Matariki]

Tuuuusen takk!:-)

Jeg tenker positivt på deg - noe du fortjener fordi du også skriver mye bra - og håper det hjelper at jeg sier det :-).

Jeg var også litt redd i går fordi jeg følte at jeg "snakket Roma midt i mot!

Men i dag har jeg lest det jeg har skrevet, og mener det fremdeles 100 %. Det er ikke farlig at andre er uenig i det jeg sier. Det er mye omsorg i det jeg skriver også.

Det fint at andre er uenig med meg og sier det - for da kan jeg jo lære noe nytt!

Det er spesielt morsomt å motsi fagpersoner, for da får man gjerne fram litt følelser hos dem også - det er ikke bare jeg som sitter med masse "rare" følelser.

Stoooor klem

Tusen takk

Klem igjen.

[Bella Dotte]

Utrolig bra svart. Du fikk meg til å tenke videre!:-)

Det er jo helt suuuupert!:-). At dere ler og slapper av sammen.

Håper flere har det sånn som deg i sine samtaler med terapeut. Og det er jo ikke meningen at terapeuten skal være klovn hele tiden heller. En klovn er for meg ikke noe negativt. :-). En klovns oppgave er jo å få en til å le - dvs klovnen skal være morsom.

Når noen får meg til å le, smiler jeg og blir gladere. Av en eller annen grunn tenker jeg fornuftigere og lærer mer da.

Spesielt prøver jeg å le litt av meg selv innimellom, for da føles det liksom ikke så tungt at jeg ikke er "perfekt".

Hvis noen andre ler når jeg er litt klovn, føles det kjempegodt også.

Da har jeg gjort noen glad.

Ja, jeg mener at en klovn kan snakke, men trenger ikke gjøre det hele tiden for å være morsom.

Liker du klovner?

Jeg er litt redd klovner, sant å si - og nissen...!

Jeg likte hele svaret ditt, men har lyst til sitere/kommentere dette:

''Når noen får meg til å le, smiler jeg og blir gladere. Av en eller annen grunn tenker jeg fornuftigere og lærer mer da.''

Du er inne på noe vesentlig her! Ta gjerne et google-søk på "nucleus accumbens" - lærings- og belønningssystemet i hjernen.

[Gjest Hater klovner]

Diagnoser er sikkert ment for å hjelpe i utganspunket.

Når man har noen klovner der, kan man jo le og slappe av. Ikke føle seg "syk" eller uvanlig!

Men man er jo der nettopp fordi man er syk, og skal bli frisk (ikke bare føle seg frisk). Jeg har bare vært fysisk syk, men grøsser ved tanken på å måtte møte andre yrkesgrupper enn de som skal hjelpe meg med helsa, særlig klovner. Jeg hadde blitt mer deprimert av klovner.

[Gjest Send In Th Clowns]

Tusen takk

Klem igjen.

Jeg pleier å tenke - hvis jeg blir redd eller bekymret - at "dette er min egen katastrofetekning". Jeg er trygg!" Så går det over faktisk. Jeg stopper meg selv i å drive denne angsten videre.

Jeg kan f.eks. også ha i meg en neve nøtter, en selleristang, drikke vann og spise litt oliven når jeg synes jeg trenger mer energi til å takle stress der og da. Har kjøpt store, deilge oliven på en innvandrerbutikk. Det tar bare sekunder å hive i seg slikt snacks.

Og som den kostholdstilhengeren jeg er;som du jo vet, ja, hvis jeg holder meg til "balansekostholdet" mitt, er dette meg til utrolig god hjelp. Da er det plutselig veldig "lett" å velge kloke løsninger på ting. Hjernen min takler stress mye bedre; og jeg har fått bedre impulskontroll og problemløsingsevne. Jeg føler meg glad og blir heller ikke stressa av å være mye alene (som jeg ble før).

Faller jeg tilbake til gamle dårlige kostholdsvaner kommer det "gamle stresset" tllbake etter noe tid.

Nå har jeg endelig også klart å slutte med kaffe - eller det blir kun 1 kopp en sjelden gang. :-). Og neste steg er 100 % avhold når det gjelder alkohol. Tar meg jo en øl eller to innimellom, men har funnet ut at jeg jo bare gjør det hvis andre rundt meg der og da gjør det. Jeg kommer ikke til å savne alkohol i det hele tatt! Og kan gjøre unntak med litt vin i spesielt godt selskap.

Jeg fikk faktisk en god venn til å endre kostholdet sitt også. Han brukte medisiner pga psykiske problemer. Gav ham mine kostholdsråd, men ba ham også snakke med legen som behandlet ham. De to ble enige om et opplegg. Legen hans hjalp ham med et kostholdsprogram fordi han ba om det, og han har gått ned mange kilo (var nokså tykk). Blitt ordentlig lekker altså! OG mye gladere enn før.

Om han har slutta med medisiner, vet jeg ikke. Har ikke spurt fordi jeg ikke synes at jeg har noe med det - jeg bare fikk ham til å fokusere mer på kosthold. Han ble veldig inspirert av å se forandringen hos meg - psykisk og fysisk. Men jeg tror han sa en gang at målet hans var å over tid slutte. Men dette er uansett noe man helst ikke bør gjøre helt på egenhånd - slik jeg gjorde. Ikke under noen omstendigheter bare slutte brått! Nå er han i gode hender med regelmessig oppfølging av lege i hvert fall.

Jeg leste meg opp på hva som er bra for kroppen vår, samt tok til meg råd fra mange ulike steder. Har dessuten lyst til å gå kurs for å lære mer.

Har i tillegg diskutert kosthold med min pesonlige trener, som jeg nylig har fått (kjøpt) meg. Han har lært det jeg faktisk har praktisert i tre år nå på kurs

Men en veldig kul ting, er at min fastlege er blitt mer opptatt av esensielle fettsyrer enn før - etter å ha sett hvor godt dette har gjort meg. Han har nemlig vært fastlegen min i åtte år og kjenner meg ganske godt.

Tenkte jeg skulle sende deg noen varme tanker før jeg gikk og la meg - har nemlig vært en tur innom en karaokebar på vei hjem fra korøvelse. Skal jo ikke jobbe i morgen tidlig! :-)

[Gjest Send In The Clowns]

Jeg er litt redd klovner, sant å si - og nissen...!

Jeg likte hele svaret ditt, men har lyst til sitere/kommentere dette:

''Når noen får meg til å le, smiler jeg og blir gladere. Av en eller annen grunn tenker jeg fornuftigere og lærer mer da.''

Du er inne på noe vesentlig her! Ta gjerne et google-søk på "nucleus accumbens" - lærings- og belønningssystemet i hjernen.

Det er jo klovnetyper som er ment å være skumle også :-)

Ja, det er så bra! Har nettopp sett på det du henviste til.

Har hørt at det å le eller smile kunstig også har positiv effekt på humøret.

En deprimert elev av meg nektet en gang plent å gjøre oppgaver. Han tegnet en liten strek på papiret, så meg trassig i øynene og sa "Dette er det neste jeg gidder å gjøre!"

"Jasså - en rampestrek!" svarte jeg med et stort smil.

Vel, da måtte han le - nesten motvillig og sa:"pokker også, jeg klarer ikke la være le..."

[Gjest Do Not Send In The Clowns Yet]

Men man er jo der nettopp fordi man er syk, og skal bli frisk (ikke bare føle seg frisk). Jeg har bare vært fysisk syk, men grøsser ved tanken på å måtte møte andre yrkesgrupper enn de som skal hjelpe meg med helsa, særlig klovner. Jeg hadde blitt mer deprimert av klovner.

Skjønner absolutt det! :-) Det ville jo vært tullete å hatt teraipi med en klovn med rød nese som tulla tilbake uansett hva du sa.:-).

Jeg mener egentlig bare at kunnskapen til andre yrkesgrupper kan utnyttes bedre enn den gjør i dag i psykiatri og psykisk helsevern (inkludert rehabilitering) - men har ikke tenkt så mye over hvordan ennå.

Psykiatere og psykologer har selvsagt veldig viktig kunnskap - og mange av dem er garantert kjempeflinke.

Når jeg har vært deprimert, har jeg i grunnen ikke syntes NOE var morsomt! Da hjelper det ikke med klovner heller

Å gråte og le derimot, har alltid lettet psykisk stress for meg.

[Angustia]

Tja, man bør tåle ulike meninger uansett hvilken side man står på. Og har aldri sagt at bare jeg har rett. Prøver å være nyansert og liker å høre folks oppfatninger.

''Tja, man bør tåle ulike meninger uansett hvilken side man står på.''

Enig, tror ikke jeg skreiv noe motstridende?

''Og har aldri sagt at bare jeg har rett.''

Har jeg insinuert noe annet?

''Prøver å være nyansert og liker å høre folks oppfatninger.''

Flott, nok en gang enig med deg

[Gjest Send In The Clowns]

''Tja, man bør tåle ulike meninger uansett hvilken side man står på.''

Enig, tror ikke jeg skreiv noe motstridende?

''Og har aldri sagt at bare jeg har rett.''

Har jeg insinuert noe annet?

''Prøver å være nyansert og liker å høre folks oppfatninger.''

Flott, nok en gang enig med deg

:-).

Takk for email.

Er litt redd for å ikke være ydmyk nok skjønner du :-). Selv om jeg har sterke meninger på enkelte områder.

Særlig når det gjelder andre mennesker. Fordi vi er ulike.

[Gjest kanskje nok snart?]

Tuuuusen takk!:-)

Jeg tenker positivt på deg - noe du fortjener fordi du også skriver mye bra - og håper det hjelper at jeg sier det :-).

Jeg var også litt redd i går fordi jeg følte at jeg "snakket Roma midt i mot!

Men i dag har jeg lest det jeg har skrevet, og mener det fremdeles 100 %. Det er ikke farlig at andre er uenig i det jeg sier. Det er mye omsorg i det jeg skriver også.

Det fint at andre er uenig med meg og sier det - for da kan jeg jo lære noe nytt!

Det er spesielt morsomt å motsi fagpersoner, for da får man gjerne fram litt følelser hos dem også - det er ikke bare jeg som sitter med masse "rare" følelser.

Stoooor klem

''Det er spesielt morsomt å motsi fagpersoner, for da får man gjerne fram litt følelser hos dem også - det er ikke bare jeg som sitter med masse "rare" følelser.

''

Her tror jeg du blander kortene. Hva får deg til å tro at fagpersoner reagerer emosjonelt på den ganske standardiserte kritikken du fremmer mot psykiatrien? Og kan du ikke finne en bedre måte å jobbe med dine "rare" følelser enn ved å skrive samme typen innlegg gang på gang på gang her inne?

[nitty-gritty]

''Det er spesielt morsomt å motsi fagpersoner, for da får man gjerne fram litt følelser hos dem også - det er ikke bare jeg som sitter med masse "rare" følelser.

''

Her tror jeg du blander kortene. Hva får deg til å tro at fagpersoner reagerer emosjonelt på den ganske standardiserte kritikken du fremmer mot psykiatrien? Og kan du ikke finne en bedre måte å jobbe med dine "rare" følelser enn ved å skrive samme typen innlegg gang på gang på gang her inne?

''Her tror jeg du blander kortene. Hva får deg til å tro at fagpersoner reagerer emosjonelt på den ganske standardiserte kritikken du fremmer mot psykiatrien?''

Enig.

[Gjest Å tenke litt annerledes]

''Det er spesielt morsomt å motsi fagpersoner, for da får man gjerne fram litt følelser hos dem også - det er ikke bare jeg som sitter med masse "rare" følelser.

''

Her tror jeg du blander kortene. Hva får deg til å tro at fagpersoner reagerer emosjonelt på den ganske standardiserte kritikken du fremmer mot psykiatrien? Og kan du ikke finne en bedre måte å jobbe med dine "rare" følelser enn ved å skrive samme typen innlegg gang på gang på gang her inne?

Bare ment som en spissformulering.

OK med en direkte og ærlig reaksjon, for hvis jeg liker å provosere bør jeg jo tåle å bli provosert tilbake, ikke sant! :-)

Skjønner at akkurat denne setningen kan oppfattes som usaklig løsrevet fra resten av det jeg skriver.

Er nok mer nyansert enn denne ene setningen viser, og kunne nok ha tatt den helt vekk også. Da hadde resten av budskapet kanskje kommet tydeligere fram :-). Tar selvkritkkk på det :-).

Men det er noe mer seriøst fra min side som ligger under. Personlige erfaringer fra det jeg mener er et svært "låst" system. Disse erfaringene skremte meg veldig, slik at jeg ville vegret meg for å kontakte psykiatrien igjen. Og ser heller på andre alternativer.

Jeg er grunnleggende uenig i mange av de etablerte "sannhetene" i psykiatrien fordi det kan få store konsekvenser for enkelpersoner. Er engasjert - men ikke bare for å provosere i seg selv.

F.eks. opplevde jeg personlig at en tentativ (foreløpig) diagnose skulle testes ut ved hjelp av utprøving av medisiner. Virker medisinen dempende på symtomene (som defineres i en nokså overflatisk utredning pga ressursmangel), styrker det hypotesen om hva som feiler en. Dette er standard måte å teste ut diagnoser på, og det må visst også stilles en diagnose før man begynner med noen som helst andre tiltak.

Det var snakk om medisiner som har masse bivirkninger og en lidelse som betraktes som "medtfødt" og uhelbredelig uten farmakologisk behandling. Det var dette jeg ble fortalt.

Da jeg motsatte meg medisinering som tiltak, ble jeg bare kasta ut av systemet og fikk heller ikke noen samtaler med psykolog som jeg ønsket meg. Hadde behov for å snakke om treumatiske opplevelser/reaksjoner, men hva jeg selv definerte som "behovet" mitt prellet liksom bare av.

Ble henvist til privatmarkedet og de dyre psykologene der. Hadde valget: Godta medisinering eller fire ganger så dyre psykologtimer.

I dag kan jeg ikke fatte og begripe hvorfor ikke kostholdsendring og trening prøves ut først (å få gode råd her) - gjerne under oppfølging/samtaler. Det kunne deretter vært hensiktsmessig å prøve medisiner hvis dette ikke hjalp eller ikke var mulig å få til.

Jeg oppdaget nemlig selv at jeg manglet essensielle fettsyrer. Fikk et helt nytt liv da jeg begynte å ta tilskudd av dette. Det hjalp rett og slett hjernen min til å takle stress mye bedre. Har vært såkalt "frisk" i flere år uten tilbakefall..

Hva er ditt syn på standardkrikken? Hva ER etter din mening standardkritikken?

[Angustia]

:-).

Takk for email.

Er litt redd for å ikke være ydmyk nok skjønner du :-). Selv om jeg har sterke meninger på enkelte områder.

Særlig når det gjelder andre mennesker. Fordi vi er ulike.

''Takk for email.''

Nå svarte du nok feil person, jeg har ikke sendt deg mail?

[Gjest flere synspunkter]

''Takk for email.''

Nå svarte du nok feil person, jeg har ikke sendt deg mail?

sorry! :-)