Ang spørsmål

[Gjest lurer jeg på]

Men hvorfor svarer hun om hun, slik du sier, irriterer seg så over deg?

Det kan ikke jeg vite. Kanskje fordi hun ikke greier å holde det for seg selv?

[Gjest lurer jeg på]

Men hvis du mener en enkelt person, hvorfor retter du da ikke spørsmålet til vedkommende direkte?

Fordi jeg ikke orker. Det er kanskje feil av meg å skrive det her også.

[XbellaX]

Det kan ikke jeg vite. Kanskje fordi hun ikke greier å holde det for seg selv?

Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke bruker fast nick. Du har 2 valg, konfrontere eller overse.

[Gjest lurer jeg på]

''Jeg vet ikke. Det forteller meg egentlig at det er noe ved meg og da ringer en bjelle hos meg. O når jeg ikke kan se å ha gjort henne noe som helst negativt, så da må det være meg.

''

Nå synes jeg du dobbeltkommuniserer. Du forteller oss at en bruker irriterer seg over deg uten at du kan se å "ha gjort henne noe som helst negativt", og du retter dermed egentlig en krass kritikk mot henne. I stedet for åpent å stå for din kritikk, så kommer du med det mot satte utsagnet om at "det må være noe med " deg.

Kanskje er det noe med dere begge? Men om du ønsker reelle tilbakemeldinger på om det er noe du gjør eller ikke gjør som gir grunnlag for irritasjon fra andre, så ville det hjelpe om du brukte fast nick.

''Men om du ønsker reelle tilbakemeldinger på om det er noe du gjør eller ikke gjør som gir grunnlag for irritasjon fra andre, så ville det hjelpe om du brukte fast nick.''

Det gir bedre beskyttelse å ikke bruke fast nick, da slipper jeg å forholde meg til slike ting. Syns det er så synd at det er slik når man ønsker å være seriøs.

[frosken]

''Men om du ønsker reelle tilbakemeldinger på om det er noe du gjør eller ikke gjør som gir grunnlag for irritasjon fra andre, så ville det hjelpe om du brukte fast nick.''

Det gir bedre beskyttelse å ikke bruke fast nick, da slipper jeg å forholde meg til slike ting. Syns det er så synd at det er slik når man ønsker å være seriøs.

''Det gir bedre beskyttelse å ikke bruke fast nick, da slipper jeg å forholde meg til slike ting. Syns det er så synd at det er slik når man ønsker å være seriøs.''

Det er vanskelig å forstå hva du skriver om når du er så vag. Synes det hadde vært mye ryddigere om du var konkret og åpen om hva det er du reagerer på.

[Gjest lurer jeg på]

''Det gir bedre beskyttelse å ikke bruke fast nick, da slipper jeg å forholde meg til slike ting. Syns det er så synd at det er slik når man ønsker å være seriøs.''

Det er vanskelig å forstå hva du skriver om når du er så vag. Synes det hadde vært mye ryddigere om du var konkret og åpen om hva det er du reagerer på.

Jeg reagerer på at vedkommende er mer eller mindre spydig mot meg når jeg er grei tilbake. Jeg kan ikke huske en eneste gang at jeg har skrevet noe negativt til henne. Og de gangene jeg har svart på spørsmål fra henne eller kommentert noe fint eller noe har jeg ikke fått svar tilbake. Ogt er helt greit for meg, men hun kunne ihvertfall latt være å svare meg slik hun gjør.

[frosken]

Jeg reagerer på at vedkommende er mer eller mindre spydig mot meg når jeg er grei tilbake. Jeg kan ikke huske en eneste gang at jeg har skrevet noe negativt til henne. Og de gangene jeg har svart på spørsmål fra henne eller kommentert noe fint eller noe har jeg ikke fått svar tilbake. Ogt er helt greit for meg, men hun kunne ihvertfall latt være å svare meg slik hun gjør.

Du ville sannsynligvis hatt mye større utbytte av å spørre henne om hva som får henne til å gjøre som hun gjør, enn å starte en tråd som denne. I tillegg skaper du en del "røre" ved å komme med denne formen for beskyldninger, sikkert en del som begynner å lure på hva eller hvem du snakker om.

[Gjest lurer jeg på]

Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke bruker fast nick. Du har 2 valg, konfrontere eller overse.

Jeg har mine grunner for å ikke bruke fast nick.

[Gjest lurer jeg på]

Du ville sannsynligvis hatt mye større utbytte av å spørre henne om hva som får henne til å gjøre som hun gjør, enn å starte en tråd som denne. I tillegg skaper du en del "røre" ved å komme med denne formen for beskyldninger, sikkert en del som begynner å lure på hva eller hvem du snakker om.

Da får jeg virkelig beklage og be webmaster om å slette innlegget. For det tenkte jeg ikke på.

[Gjest flere synspunkter]

Alle får noen sure oppstøt av denne brukeren. :-). Drit i det!. De fleste her inne er supersøte! :-)

[Gjest flere synspunkter]

Fordi jeg ikke orker. Det er kanskje feil av meg å skrive det her også.

Neida.:-). Ta noen sjanser, så kan du oppdage nye ting du ikke så før.!

Å spørre folk som kommer med sure oppstøt er veldig god trening i å lære seg å gi blaffen i hva andre måtte mene om en til enhver tid.

Spør vedkommende på en enkelt formulert og forsonende måte. Får du da et surt oppstøt nok en gang, er det meget god grunn til å tenke at den andre har problemet.

Et godt spørsmål - hvis du vil være mer på "hugget" er f.eks.: "Hva vil du oppnå med å si at..." osv.

De veldig negative sliter som regel med seg selv.

[XbellaX]

Jeg har mine grunner for å ikke bruke fast nick.

Jeg ser den, jeg tror bare du kunne unngått endel røre, slik frosken skriver, ved å være brutalt ærlig og real, eller rett og slett bare latt det seile deg forbi, om du skjønner.

[Gjest lurer jeg på]

Jeg ser den, jeg tror bare du kunne unngått endel røre, slik frosken skriver, ved å være brutalt ærlig og real, eller rett og slett bare latt det seile deg forbi, om du skjønner.

Ja, jeg ser den.

Men jeg har kanskje såret andre med denne tråden, så jeg håper den blir slettet før mange ser det.

Jeg har ingen ønsker om å gå nærmere inn på saken av ulike årsaker.

[Gjest Psyk av alt]

Neida.:-). Ta noen sjanser, så kan du oppdage nye ting du ikke så før.!

Å spørre folk som kommer med sure oppstøt er veldig god trening i å lære seg å gi blaffen i hva andre måtte mene om en til enhver tid.

Spør vedkommende på en enkelt formulert og forsonende måte. Får du da et surt oppstøt nok en gang, er det meget god grunn til å tenke at den andre har problemet.

Et godt spørsmål - hvis du vil være mer på "hugget" er f.eks.: "Hva vil du oppnå med å si at..." osv.

De veldig negative sliter som regel med seg selv.

Et meget godt svar! Så utrolig sant!

[Gjest Psyk av alt]

Hva skal jeg gjøre da, holde meg helt unna denne personen? Og når hun likevel kommenterer mine spørsmål eller kommentarer-kan hun ikke heller la meg være i fred? Men det er jo selfølgelig vanskelig å be en person om det når vedlkommende ikke vet hvem jeg snakker om. Dessuten vil jeg ikke ta det opp med henne for da blir det trolig bråkog det orker jeg ikke nå.

Jeg har det som deg med enkelte brukere her inne.

Men jeg lar det passere meg høye kneløft og hornmusikk.

[Gjest flere synspunkter]

Et meget godt svar! Så utrolig sant!

Så hyggelig at du fikk noe ut av det jeg skrev. Da skal jeg si litt mer. Hjelper kanskje både deg og meg :-). Tillater meg å være litt "navlebeskuende" og skrive masse igjen...det kan fungere som kjempegod egenterapi!

Jeg forstod i alt for mange år alt negativt som "min egen skyld" pga mitt lave selvbilde! Da skrur man seg selv ned og blir virkelig psyk av alt...:-). Dette til tross for at man kan ha god selvtillit (som jeg). Og det er absolutt ikke direkte viljestyrt. Jeg ser av og til tilbake på den sårbare jenta jeg var - og forstår så godt nå hvorfor ting ble som de ble.

Ble mobbet og fryst ut gjenneom hele barneskolen og ungdomsskolen og utviklet "mønsterreaksjoner" som fulgte meg langt inn i voksen alder - og fremdeles ligger der som et "spøkelse" i form av mentale "stemmer" i som forteller meg hvor lite jeg er verdt...

Selvsagt burde dette vært tatt tak i da jeg var barn og ungdom, men jeg var så utrolig "velfungerende", så da skjønte ingen at det var noe galt. Ekstremt skoleflink med toppkarakterer i alle fag. I samfunnsfag hadde jeg for eksempel ikke en eneste prøve hvor jeg ikke fikk toppkarakter - - på hele seks år...både på ungdomsskolen og videregående.

Så ble jeg da også lærer - med store vinger som jeg gjerne vil legge rundt de elevene jeg ser er veldig sårbare.

Nå har jeg endelig utviklet og finslipt teknikken med å spørre folk direkte på en ikke-konfliktskapende måte hvis jeg føler meg veldig såret av noen eller ikke forstår atferden deres. Dvs tenker godt igjennom hvilke ord jeg skal bruke - og har faktisk kun fått negative reaksjoner eller manglende forståelse tilbake av folk som rett og slett ikke vil forstå eller TILSYNELATENDE ikke evner å forstå. (Det er heldigvis flest av de mennesker som vil og evner å forstå!)

Da har jeg kanskje brukt feil ord overfor DEM som "ikke vil". Likevel har det fått dem til å slutte å behandle meg dårlig, fordi jeg viste meg sterk. Bedre å få dem til å trekke seg unna enn være direkte ufine i hvert fall. De MÅ ikke like meg, og jeg kan heller ikke forvente det! Jeg nekter imidlertid å bare ta i mot andres aggresjon og frustrasjoner!!!!

Folk flest reagerer som regel positivt på ærlige spørsmål. Faktisk reagerer mange med å backe en opp hvis de vet at man sliter med noe.

Men ikke alle - og DET måtte jeg faktisk jobbe med for å takle. Måtte ta ansvaret selv for min egen sårbarhet. For min egen og andres del.

Mitt forhold til elever har alltid vært supert - der beskyttet lærerrollen og rollen som omsorgsperson meg. Men når det gjaldt mitt privatliv, hadde jeg store problemer med å knytte meg til noen.

Dette sliter jeg fremdeles med.

Fant etter hvert ut at jeg ikke skulle legge hele min selvfølelse og mitt selvbilde på andres reaksjoner på meg. Livsfarlig for psyken!!!!! I privatlivet mitt skilte jeg ubevisst ikke mellom meg selv og andre, men klarte det altså merkelig nok likevel når det gjaldt forholdet til elever.

I noen tilfeller har jeg ellers bare prøvd å ignorere at jeg ble litt såra og fortsatt å være akkurat som før. Ventet med å trekke noen konklusjon og stoppet "katastrofeenkningen" før hjernen får lov til å ukontrollert spinne videre på de negative tankene.

Hjernen vår kan faktisk fungere sånn at den ikke skiller mellom faktiske opplevelser og gjentatte tanker om de samme opplevelsene. Da blir det jo som å bli traumatisert ti ganger og ikke bare en...

[Gjest Psyk av alt]

Så hyggelig at du fikk noe ut av det jeg skrev. Da skal jeg si litt mer. Hjelper kanskje både deg og meg :-). Tillater meg å være litt "navlebeskuende" og skrive masse igjen...det kan fungere som kjempegod egenterapi!

Jeg forstod i alt for mange år alt negativt som "min egen skyld" pga mitt lave selvbilde! Da skrur man seg selv ned og blir virkelig psyk av alt...:-). Dette til tross for at man kan ha god selvtillit (som jeg). Og det er absolutt ikke direkte viljestyrt. Jeg ser av og til tilbake på den sårbare jenta jeg var - og forstår så godt nå hvorfor ting ble som de ble.

Ble mobbet og fryst ut gjenneom hele barneskolen og ungdomsskolen og utviklet "mønsterreaksjoner" som fulgte meg langt inn i voksen alder - og fremdeles ligger der som et "spøkelse" i form av mentale "stemmer" i som forteller meg hvor lite jeg er verdt...

Selvsagt burde dette vært tatt tak i da jeg var barn og ungdom, men jeg var så utrolig "velfungerende", så da skjønte ingen at det var noe galt. Ekstremt skoleflink med toppkarakterer i alle fag. I samfunnsfag hadde jeg for eksempel ikke en eneste prøve hvor jeg ikke fikk toppkarakter - - på hele seks år...både på ungdomsskolen og videregående.

Så ble jeg da også lærer - med store vinger som jeg gjerne vil legge rundt de elevene jeg ser er veldig sårbare.

Nå har jeg endelig utviklet og finslipt teknikken med å spørre folk direkte på en ikke-konfliktskapende måte hvis jeg føler meg veldig såret av noen eller ikke forstår atferden deres. Dvs tenker godt igjennom hvilke ord jeg skal bruke - og har faktisk kun fått negative reaksjoner eller manglende forståelse tilbake av folk som rett og slett ikke vil forstå eller TILSYNELATENDE ikke evner å forstå. (Det er heldigvis flest av de mennesker som vil og evner å forstå!)

Da har jeg kanskje brukt feil ord overfor DEM som "ikke vil". Likevel har det fått dem til å slutte å behandle meg dårlig, fordi jeg viste meg sterk. Bedre å få dem til å trekke seg unna enn være direkte ufine i hvert fall. De MÅ ikke like meg, og jeg kan heller ikke forvente det! Jeg nekter imidlertid å bare ta i mot andres aggresjon og frustrasjoner!!!!

Folk flest reagerer som regel positivt på ærlige spørsmål. Faktisk reagerer mange med å backe en opp hvis de vet at man sliter med noe.

Men ikke alle - og DET måtte jeg faktisk jobbe med for å takle. Måtte ta ansvaret selv for min egen sårbarhet. For min egen og andres del.

Mitt forhold til elever har alltid vært supert - der beskyttet lærerrollen og rollen som omsorgsperson meg. Men når det gjaldt mitt privatliv, hadde jeg store problemer med å knytte meg til noen.

Dette sliter jeg fremdeles med.

Fant etter hvert ut at jeg ikke skulle legge hele min selvfølelse og mitt selvbilde på andres reaksjoner på meg. Livsfarlig for psyken!!!!! I privatlivet mitt skilte jeg ubevisst ikke mellom meg selv og andre, men klarte det altså merkelig nok likevel når det gjaldt forholdet til elever.

I noen tilfeller har jeg ellers bare prøvd å ignorere at jeg ble litt såra og fortsatt å være akkurat som før. Ventet med å trekke noen konklusjon og stoppet "katastrofeenkningen" før hjernen får lov til å ukontrollert spinne videre på de negative tankene.

Hjernen vår kan faktisk fungere sånn at den ikke skiller mellom faktiske opplevelser og gjentatte tanker om de samme opplevelsene. Da blir det jo som å bli traumatisert ti ganger og ikke bare en...

Takk for fint innlegg. Det får meg til å tenke.

Takk skal du ha

[Gjest flere synspunkter]

Takk for fint innlegg. Det får meg til å tenke.

Takk skal du ha

Stooooooor klem til deg!!!!

Håper du forteller meg litt om hvordan det går videre med deg! Kan hende du må se etter noen nye veier for å gå framover og ikke bakover.

Mener og tror at både psykologen din og legen din kommer med en del av brikkene til "sannheten", selv om de er uenige om ordbruken.

Det er du selv som må sette sammen puslespillet, slik at bildet blir til nytte for deg selv.

NB: Endring av kostholdet har hjulpet mange ut av psykiske problemer eller redusert problemene veldiig. En ny start kan f.eks. være å gå på kostholdskurs med den mentale helsen for øyet. Hvis ikke slike kurs finnes, søk etter informasjon selv.

Det er skrevet en bok som heter "Omegasonen".

[mariaflyfly]

Da er det noe med meg som gjør at folk her inne ikke liker meg siden jeg ved noen få andledninger tydeligvis har irritert en bruker uten at jeg har gjort vedkommede noe som helst vondt...

Nå synes jeg du inntar en martyrrolle. Hvordan kan du vite at "noen er ute etter deg" når du ikke kommuniserer dette direkte til den det gjelder?

[mariaflyfly]

Da får jeg virkelig beklage og be webmaster om å slette innlegget. For det tenkte jeg ikke på.

Hvorfor tror du at å løpe til webmaster for å få ting sletta er løsningen når du har skrevet noe som plutselig føles ubehagelig?