Blir behandlere flau på pasienters vegne?

[Gjest på generelt grunnlag]

Noen ganger lurer jeg på om behandlere blir flau på pasienters vegne når de forteller om og innrømmer pinlige ting. Hva tenker du om dette nhd? Eller til dere andre, har noen av dere opplevd at behandlere faktisk har blitt det (og ikke noe dere bare føler)?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kan aldri huske det på 29 år.

[Madelenemie]

Hei!

Etter at jeg oppdaget at en del mennesker syns jeg skriver "rart" tenkte jeg at jeg burde bli flau og tenkte inni meg, "tenk på alt jeg har skrevet til min psykiater gjennom så mange år, kanskje hun tenker jeg er rar/dum".

Jeg spurte så min psykiater om dette men hun forvisset meg om at hun aldri hadde tenkt sånne tanker, hun syns jeg skrev godt og ikke noe som fikk henne til å tenke noe annet.

Så jeg tror ikke de blir flaue eller pinlig berørt.

[Gondor]

Jeg husker jeg synes det var vågalt av meg å begynne og snakke om sexlivet mitt. Jeg har endel lite hyggelige opplevelser bak meg. Jeg er sikker på at han ikke ble flau. Han var like rolig og oppmerksom som vanlig. Det var forresten veldig godt å få snakke om det. Plutselig følte jeg meg normal og jeg fikk lagt bort skyldfølelsen.

[Gjest altfor flaut]

Jeg husker jeg synes det var vågalt av meg å begynne og snakke om sexlivet mitt. Jeg har endel lite hyggelige opplevelser bak meg. Jeg er sikker på at han ikke ble flau. Han var like rolig og oppmerksom som vanlig. Det var forresten veldig godt å få snakke om det. Plutselig følte jeg meg normal og jeg fikk lagt bort skyldfølelsen.

Jeg skal til lege for å ta livmorhalsprøve. Det er jo 3 år siden sist. Jeg håper å samtidig prate litt om dette med manglende seksuell lyst....

....hvis jeg tør.

På en annen side- hva kan legen gjøre med det? Så hva er vitsen med å ta det opp? Blir jo bare pinlig hele greia.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg skal til lege for å ta livmorhalsprøve. Det er jo 3 år siden sist. Jeg håper å samtidig prate litt om dette med manglende seksuell lyst....

....hvis jeg tør.

På en annen side- hva kan legen gjøre med det? Så hva er vitsen med å ta det opp? Blir jo bare pinlig hele greia.

Hvorfor ta opp?

Først fortelle. Så finne mulige årsaker. Så prøve å gjøre noe med disse årsakene. Kanskje også ta med partneren i samtalene.

[Madelenemie]

Jeg skal til lege for å ta livmorhalsprøve. Det er jo 3 år siden sist. Jeg håper å samtidig prate litt om dette med manglende seksuell lyst....

....hvis jeg tør.

På en annen side- hva kan legen gjøre med det? Så hva er vitsen med å ta det opp? Blir jo bare pinlig hele greia.

Hei!

Sexologer kan vist helpe.

Jeg skrev med en hyggelig sexolog, men fordi jeg ikke har tid og vet om jeg vil/eller hva som er mulig, skrev jeg at jeg venter med henvisning til jeg har fått tenkt meg om.

Og den tenkerunden tror jeg vil ta ganske mange år!

Jeg tenkte jo snakke med min psykiater en dag, men syns slikt kan være privat å komme inn på, helt til min psykiater i dag sa, "men du har da sex med din mann", ja jeg ble litt forundret over dette utsagnet for hva vet hun om det? Jeg ble også litt overrasket, for dette mens vi snakket om hvor viktig det er med pysjamas.

Det var ikke noe jeg følte for å snakke mer om, men hun virker helt avslappet på dette.

Jeg ville likevel foretrukket å snakke med den manlige sexologen da det ikke blir så nært som med min psykiater som jeg kjenner så godt. (kanskje?)

Men jeg tror man bør være ganske innstilt på å jobbe med visse saker og det vet jeg ikke om jeg er, for jeg forstyrres av så mye i seksualakten, både lyder og ord og sukk og stønn, kan klø i øret på en ubehagelig måte. Det er som om det sjokkerer meg like mye hver gang, kunne det bare vært stille, og ikke selve spørrestunden. Hva skal man svare på de rareste spørsmål som bare dukker opp akkurat da?