Å snakke til små jenter

[morsan]

http://www.huffingtonpost.com/lisa-bloom/how-to-talk-to-little-gir_b_882510.html

[nitty-gritty]

Takk, en veldig fin link

Vi har en liten jente paa snart to aar. Jeg kler henne ofte i blaa og turkis fra hode til taa (arveklaer fra broren og kjoennsnoeytrale Ecco-sko). Det er interessant aa se hvor forskjellig respons hun faar naar fremmede tror hun er gutt, i motsetning til jente.

[Gjest Elextra]

Interessant!

Har vært meg ganske bevisst ikke å kommentere småjenters utseende, og skulle ønske flere var. Det er bemerkelsesverdig hvordan jenter stadig omtales som søte og pene, og gutter kjekke og flinke, i ulike sammenhenger.

[EnolaGay]

Folk ser det de vil se uansett. Når ungene mine var små og lå i tvillingvogn, så kikket alle på gutten i BLÅ sparkebukse og spurte "Er det jenta?" fordi han hadde de mest fantastiske gullfargede korketrekkerkrøller. Selv om søsteren lå ved siden av i ROSA sparkebukse! Gjentatte ganger skjedde dette.

Han har alltid hatt langt lyst hår. Og senest i fjor sommer når vi dro på ferie ble han tatt for å være jente. Søsteren i rosa sommerkjole og sandaler med blomst på. Han ved siden av i shorts med dinosaurer og møkkete t-shirt, sandaler med blink og spiderman. Konsekvent omtalt som jente på grunn av håret. Og han S E R ut som en alminnelig gutt forøvrig.

Jeg vokste opp med blårutete skjorter, guttekort hår, jeans og joggesko. Og jeg vansmektet og mistrivdes og så på meg selv som stygg. For jeg drømte om å være liten og nett, med sommerkjoler og lange krøller. Det var ikke utpreget mye påvirkning av den typen på søttitallet i gokk der jeg vokste opp. ;0)

Jeg tror man blir den man er inni seg uansett jeg.

[Lillemus]

Folk ser det de vil se uansett. Når ungene mine var små og lå i tvillingvogn, så kikket alle på gutten i BLÅ sparkebukse og spurte "Er det jenta?" fordi han hadde de mest fantastiske gullfargede korketrekkerkrøller. Selv om søsteren lå ved siden av i ROSA sparkebukse! Gjentatte ganger skjedde dette.

Han har alltid hatt langt lyst hår. Og senest i fjor sommer når vi dro på ferie ble han tatt for å være jente. Søsteren i rosa sommerkjole og sandaler med blomst på. Han ved siden av i shorts med dinosaurer og møkkete t-shirt, sandaler med blink og spiderman. Konsekvent omtalt som jente på grunn av håret. Og han S E R ut som en alminnelig gutt forøvrig.

Jeg vokste opp med blårutete skjorter, guttekort hår, jeans og joggesko. Og jeg vansmektet og mistrivdes og så på meg selv som stygg. For jeg drømte om å være liten og nett, med sommerkjoler og lange krøller. Det var ikke utpreget mye påvirkning av den typen på søttitallet i gokk der jeg vokste opp. ;0)

Jeg tror man blir den man er inni seg uansett jeg.

''Når ungene mine var små og lå i tvillingvogn, så kikket alle på gutten i BLÅ sparkebukse og spurte "Er det jenta?" fordi han hadde de mest fantastiske gullfargede korketrekkerkrøller. Selv om søsteren lå ved siden av i ROSA sparkebukse! Gjentatte ganger skjedde dette.''

*hehe* Jeg opplevde også flere ganger at folk trodde jenta mi var gutt - selv om hun var kledd i rosa overdel, røde bukser og rosa joggesko med sommerfugler på og jeg har alltid synes hun har hatt et feminint ansikt. Men hun hadde veldig kort hår en periode da hun var liten og det skyldtes nok det.

[cathlin]

*liker*

[Gjest Psyk av alt]

Fin link! Tankevekkende.

[spiky]

Folk ser det de vil se uansett. Når ungene mine var små og lå i tvillingvogn, så kikket alle på gutten i BLÅ sparkebukse og spurte "Er det jenta?" fordi han hadde de mest fantastiske gullfargede korketrekkerkrøller. Selv om søsteren lå ved siden av i ROSA sparkebukse! Gjentatte ganger skjedde dette.

Han har alltid hatt langt lyst hår. Og senest i fjor sommer når vi dro på ferie ble han tatt for å være jente. Søsteren i rosa sommerkjole og sandaler med blomst på. Han ved siden av i shorts med dinosaurer og møkkete t-shirt, sandaler med blink og spiderman. Konsekvent omtalt som jente på grunn av håret. Og han S E R ut som en alminnelig gutt forøvrig.

Jeg vokste opp med blårutete skjorter, guttekort hår, jeans og joggesko. Og jeg vansmektet og mistrivdes og så på meg selv som stygg. For jeg drømte om å være liten og nett, med sommerkjoler og lange krøller. Det var ikke utpreget mye påvirkning av den typen på søttitallet i gokk der jeg vokste opp. ;0)

Jeg tror man blir den man er inni seg uansett jeg.

He-he. Kjente meg veldig igjen i din beskrivelse av det selv som barn Er født i 69. Og min mor klippet alltid håret mitt guttekort fordi det var mer praktisk. Og jeg gikk alltid med praktiske gutteaktige klær. Ble tatt for å være gutt støtt, samtidig som drømmen var prinsessekjoler og det hyperfeminine. Hva var det med mødre på 70-tallet?? Var det bare deres egne behov som skulle tilfredsstilles? :-))

[Kalevaala]

En veldig fin og velskrevet påminnelse :-)

[Lillemus]

He-he. Kjente meg veldig igjen i din beskrivelse av det selv som barn Er født i 69. Og min mor klippet alltid håret mitt guttekort fordi det var mer praktisk. Og jeg gikk alltid med praktiske gutteaktige klær. Ble tatt for å være gutt støtt, samtidig som drømmen var prinsessekjoler og det hyperfeminine. Hva var det med mødre på 70-tallet?? Var det bare deres egne behov som skulle tilfredsstilles? :-))

''Og min mor klippet alltid håret mitt guttekort fordi det var mer praktisk. Og jeg gikk alltid med praktiske gutteaktige klær. Ble tatt for å være gutt støtt,''

Samme her, men jeg elsket det! Syntes det var helt topp å bli tatt for å være gutt. )