Er du kjent både i Bærum og Oslo Vest?

[Gjest kultur og rikdom]

Kanskje vanskelig å svare på, men for dere som er kjent begge steder: Tror dere at det er en smule mindre klespres/motepress /materialismejag/ vellykkethetsjag i enkelte av Oslos vestlige bydeler, enn i Bærum? At Vi trives ikke så godt i Bærum og lurer på om Hovseter-området feks vil være LITT mer avslappet på slike ting. Vil helst ikke flytte særlig lenger pga jobb og venner og sånn....

[Gjest Nickløsheletida]

Du kan selv bestemme deg for om du vil føle dette presset eller la det være. Er du ikke voksen?

[Gjest Elextra]

Jeg kjenner begge områder ganske godt, og tror ikke forskjelleneer så store i områdene du nevner.

Bærum er jo stort, og det er mange forskjellige området med ulike kulturer der.

Men det er jo mye opp til en selv hvor mye en lar seg styre av slikt press.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg kjenner begge områder ganske godt, og tror ikke forskjelleneer så store i områdene du nevner.

Bærum er jo stort, og det er mange forskjellige området med ulike kulturer der.

Men det er jo mye opp til en selv hvor mye en lar seg styre av slikt press.

''Men det er jo mye opp til en selv hvor mye en lar seg styre av slikt press''

Ja, for presset legger en på seg selv. Det er lite sannsynlig at det er noen andre som presser.

[Gjest kultur og rikdom]

''Men det er jo mye opp til en selv hvor mye en lar seg styre av slikt press''

Ja, for presset legger en på seg selv. Det er lite sannsynlig at det er noen andre som presser.

For meg selv er det revnende likegyldig. Men for barna er det ikke like lett alltid. Men kanskje er det slik overalt nå, på alle skoler, at det er mye press på slikt?

[Bella Dotte]

Hvis dere har venner der, hva er problemet? Bryr dere dere om hva ukjente mon måtte mene om dere?

[Gjest kultur og rikdom]

Hvis dere har venner der, hva er problemet? Bryr dere dere om hva ukjente mon måtte mene om dere?

Som jeg sier litt lenger ned, det er barna jeg er opptatt av, vi voksne blåser i hva folk syns. Men det er ikke lett med klespress og materialismepress på skolen, for barn. Selv om vi voksne snakker med dem om det og prøver å nyansere. Vi lurte derfor på om dette muligens var litt lettere utenfor Bærum, eller om det er slik alle steder.

[laban]

Jeg er ikke godt kjent noen av stedene.

Men jeg er sikker på at det enkelte steder i Oslo vest er mindre statusjag enn enkelte steder i Bærum. Jeg er også sikker på at det finnes mange eksempler på det motsatte.

Jeg har en kollega som er veldig lokalkjent i Asker, og han beskriver store variasjoner i ditt og datt, ettersom hvor i Asker det er snakk om. Jeg tror nesten man må snakke med noen som går på den aktuelle skolen, for å gjette tilnærmet riktig.

Hvis dere vil slippe sånt, hvorfor ikke flytte til Oslo øst? Det er enkelte ørsmå norske, ikke-kriminelle enklaver der også, og de skriker etter ressurssterke familier som kan øke den gjennomsnittlige inntekten, levealderen og resultatet på de nasjonale prøvene.

(I tilfelle noen skulle være i tvil: Det siste avsnittet var bare noe sprøyt. Men det er sånn vi østkant-bøller oppfører oss mot slutten av uka.)

[Bella Dotte]

Som jeg sier litt lenger ned, det er barna jeg er opptatt av, vi voksne blåser i hva folk syns. Men det er ikke lett med klespress og materialismepress på skolen, for barn. Selv om vi voksne snakker med dem om det og prøver å nyansere. Vi lurte derfor på om dette muligens var litt lettere utenfor Bærum, eller om det er slik alle steder.

Barn og unge opplever et slikt press overalt, og de er sårbare. Det kan forresten voksne være også :-)

[Gjest Nickløsheletida]

Som jeg sier litt lenger ned, det er barna jeg er opptatt av, vi voksne blåser i hva folk syns. Men det er ikke lett med klespress og materialismepress på skolen, for barn. Selv om vi voksne snakker med dem om det og prøver å nyansere. Vi lurte derfor på om dette muligens var litt lettere utenfor Bærum, eller om det er slik alle steder.

''Men det er ikke lett med klespress og materialismepress på skolen, for barn''

Nei, men de har ikke vondt av å lære seg at ikke alle er like. De har et luxusproblem.

Så lenge de er mette og varme og at økonomien er så dårlig at de utestenges fra alt venner driver med, så får du prate om barna i Afrika og få de til å skjønne hvor godt de egentlig har det. Har tatt den praten spesielt med den eldste flere ganger og jeg tror ikke hun har tatt skade av se at man må sette tæring etter næring. Det finnes sikkert mange rundt dere som er som dere.

[Gjest prust]

''Men det er ikke lett med klespress og materialismepress på skolen, for barn''

Nei, men de har ikke vondt av å lære seg at ikke alle er like. De har et luxusproblem.

Så lenge de er mette og varme og at økonomien er så dårlig at de utestenges fra alt venner driver med, så får du prate om barna i Afrika og få de til å skjønne hvor godt de egentlig har det. Har tatt den praten spesielt med den eldste flere ganger og jeg tror ikke hun har tatt skade av se at man må sette tæring etter næring. Det finnes sikkert mange rundt dere som er som dere.

Jeg hadde en kjapp prat med ett av barna i går. Vi var jo uheldige og helte kaffe på pc'en (den som ungene bruker), og vi er spente på om den vil virke igjen.

Jenta mi sa at vi måtte jo kjøpe ny pc med en gang dersom den var gått i stykker. Jeg svarte at det kunne vi ikke sånn uten videre, den koster mange tusen, og vi må muligens spare litt en stund før vi kan kjøpe den. Jeg fikk da høre at vi var fattige, at alle andre hadde mye større kjøkken enn oss, at X hadde egen TV på rommet og Y hadde egen PC, og at vi aldri hadde nok penger.

Jeg VET jo at vi har grei økonomi, men vi kan ikke kjøpe alt vi ønsker oss likevel. Tror ungene har godt av å forstå litt sammenhenger mellom inntekt og utgifter. Eldtemann har blitt velidg interessert i familiens privatøkonomi nå, etter å ha sett teenage boss på tv, og luksusfellen - og han forstår nok temmelig mye nå.

Men det er klart jeg skjønner det er kjipt dersom ikke ungene skal ha pc på en stund. Det er godt mulig vi kan prioritere å kjøpe en (hvis den er i stykker), men det er jo noe vi må diskutere, ikke bare forvente, forlange og kreve.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg hadde en kjapp prat med ett av barna i går. Vi var jo uheldige og helte kaffe på pc'en (den som ungene bruker), og vi er spente på om den vil virke igjen.

Jenta mi sa at vi måtte jo kjøpe ny pc med en gang dersom den var gått i stykker. Jeg svarte at det kunne vi ikke sånn uten videre, den koster mange tusen, og vi må muligens spare litt en stund før vi kan kjøpe den. Jeg fikk da høre at vi var fattige, at alle andre hadde mye større kjøkken enn oss, at X hadde egen TV på rommet og Y hadde egen PC, og at vi aldri hadde nok penger.

Jeg VET jo at vi har grei økonomi, men vi kan ikke kjøpe alt vi ønsker oss likevel. Tror ungene har godt av å forstå litt sammenhenger mellom inntekt og utgifter. Eldtemann har blitt velidg interessert i familiens privatøkonomi nå, etter å ha sett teenage boss på tv, og luksusfellen - og han forstår nok temmelig mye nå.

Men det er klart jeg skjønner det er kjipt dersom ikke ungene skal ha pc på en stund. Det er godt mulig vi kan prioritere å kjøpe en (hvis den er i stykker), men det er jo noe vi må diskutere, ikke bare forvente, forlange og kreve.

''Jeg svarte at det kunne vi ikke sånn uten videre, den koster mange tusen, og vi må muligens spare litt en stund før vi kan kjøpe den. Jeg fikk da høre at vi var fattige, at alle andre hadde mye større kjøkken enn oss, at X hadde egen TV på rommet og Y hadde egen PC, og at vi aldri hadde nok penger''

Jada, dette er typisk, men da får man heller ta den regla om barna i Afrika og snakke litt om Norges gjennomsnittlige befolkning og hvor tullete det er å sammenligne seg med de som har det aller best. Tipper at ikke alle andre har det bedre enn dere :-)

Ikke la deg påvirke av det. De har ikke vondt av se at dere må spare litt først, selv om jeg selfølgelig skjønner at det er surt at pc`en gikk i stykker. Hvem ville ikke ha gjort det? Dere får heller dele på pc`en dere har i hus. Regner med at denne ikke var den eneste.

Det som er fint er at ungene blir tryggere på selv når de bli eldre. De skjønner at deres verdi ikke ligger i hva de eier og har og presset avtar. Den eldste hos oss er en helt annen i dag enn hun var for noen år siden.

[Gjest prust]

''Jeg svarte at det kunne vi ikke sånn uten videre, den koster mange tusen, og vi må muligens spare litt en stund før vi kan kjøpe den. Jeg fikk da høre at vi var fattige, at alle andre hadde mye større kjøkken enn oss, at X hadde egen TV på rommet og Y hadde egen PC, og at vi aldri hadde nok penger''

Jada, dette er typisk, men da får man heller ta den regla om barna i Afrika og snakke litt om Norges gjennomsnittlige befolkning og hvor tullete det er å sammenligne seg med de som har det aller best. Tipper at ikke alle andre har det bedre enn dere :-)

Ikke la deg påvirke av det. De har ikke vondt av se at dere må spare litt først, selv om jeg selfølgelig skjønner at det er surt at pc`en gikk i stykker. Hvem ville ikke ha gjort det? Dere får heller dele på pc`en dere har i hus. Regner med at denne ikke var den eneste.

Det som er fint er at ungene blir tryggere på selv når de bli eldre. De skjønner at deres verdi ikke ligger i hva de eier og har og presset avtar. Den eldste hos oss er en helt annen i dag enn hun var for noen år siden.

Vi bor i et relativt dyrt område, så det er mange av barnas venner som får mye og som har dyre reiser osv, så de forstår nok ikke helt det at vi har langt over gjennomsnittsinntekt for en familie (for hele landet), siden vi sikkert har under gjennomsnittet i det området vi bor i (uten at jeg vet det sikkert).

Den pc'en var den eneste private pc'en vi har. Jeg og mannen min bruker jobb-pc'en når vi er hjemme, og vi vil helst ikke at ungene låner disse. Selvsagt, hvis de skal gjøre noe viktig, kan de låne dem, men ikke bare for gøy.

Men jeg får være optimist (som jeg vanligvis er) og håpe at pc'en klarer seg gjennom kaffedrukningsforsøket ;-P

Men jeg synes det holder nå med uhell og negative ting i hverdagen ... :-(

[Gjest Nickløsheletida]

Vi bor i et relativt dyrt område, så det er mange av barnas venner som får mye og som har dyre reiser osv, så de forstår nok ikke helt det at vi har langt over gjennomsnittsinntekt for en familie (for hele landet), siden vi sikkert har under gjennomsnittet i det området vi bor i (uten at jeg vet det sikkert).

Den pc'en var den eneste private pc'en vi har. Jeg og mannen min bruker jobb-pc'en når vi er hjemme, og vi vil helst ikke at ungene låner disse. Selvsagt, hvis de skal gjøre noe viktig, kan de låne dem, men ikke bare for gøy.

Men jeg får være optimist (som jeg vanligvis er) og håpe at pc'en klarer seg gjennom kaffedrukningsforsøket ;-P

Men jeg synes det holder nå med uhell og negative ting i hverdagen ... :-(

''Vi bor i et relativt dyrt område, så det er mange av barnas venner som får mye og som har dyre reiser osv, så de forstår nok ikke helt det at vi har langt over gjennomsnittsinntekt for en familie (for hele landet), siden vi sikkert har under gjennomsnittet i det området vi bor i (uten at jeg vet det sikkert)''

Det skulle ikke være slik at mor også sammeligner seg for mye med naboene? Hvis ungene skal bli trygge på seg selv, må du også være det. Jeg tenker på at du vil pusse opp kjøkken fordi sønnen din vil det osv. Det har vært flere innlegg som gjør at jeg sitter igjen med inntrykket av du er en perfeksjonist og at du sliter under dette. At du ikke greier å slappe av.

''Den pc'en var den eneste private pc'en vi har. Jeg og mannen min bruker jobb-pc'en når vi er hjemme, og vi vil helst ikke at ungene låner disse. Selvsagt, hvis de skal gjøre noe viktig, kan de låne dem, men ikke bare for gøy''

Det er kjipt selvfølgelig, men ikke verdens undergang.

''Men jeg får være optimist (som jeg vanligvis er) og håpe at pc'en klarer seg gjennom kaffedrukningsforsøket ;-P''

Ja, krysser fingrene for at den friskner til igjen :-)

''Men jeg synes det holder nå med uhell og negative ting i hverdagen ... :-(''

Ofte er det slik at ting baller på seg i perioder. Det føler jeg også, men da prøver jeg å minne meg selv på at vi har hverandre og at det ikke har vært noen store katastofer i vårt liv. Ikke alltid like lett men :-)

[Katt-ja]

Jeg er ikke godt kjent noen av stedene.

Men jeg er sikker på at det enkelte steder i Oslo vest er mindre statusjag enn enkelte steder i Bærum. Jeg er også sikker på at det finnes mange eksempler på det motsatte.

Jeg har en kollega som er veldig lokalkjent i Asker, og han beskriver store variasjoner i ditt og datt, ettersom hvor i Asker det er snakk om. Jeg tror nesten man må snakke med noen som går på den aktuelle skolen, for å gjette tilnærmet riktig.

Hvis dere vil slippe sånt, hvorfor ikke flytte til Oslo øst? Det er enkelte ørsmå norske, ikke-kriminelle enklaver der også, og de skriker etter ressurssterke familier som kan øke den gjennomsnittlige inntekten, levealderen og resultatet på de nasjonale prøvene.

(I tilfelle noen skulle være i tvil: Det siste avsnittet var bare noe sprøyt. Men det er sånn vi østkant-bøller oppfører oss mot slutten av uka.)

*humrer*

Du er i slaget i dag :-)

[Gjest prust]

''Vi bor i et relativt dyrt område, så det er mange av barnas venner som får mye og som har dyre reiser osv, så de forstår nok ikke helt det at vi har langt over gjennomsnittsinntekt for en familie (for hele landet), siden vi sikkert har under gjennomsnittet i det området vi bor i (uten at jeg vet det sikkert)''

Det skulle ikke være slik at mor også sammeligner seg for mye med naboene? Hvis ungene skal bli trygge på seg selv, må du også være det. Jeg tenker på at du vil pusse opp kjøkken fordi sønnen din vil det osv. Det har vært flere innlegg som gjør at jeg sitter igjen med inntrykket av du er en perfeksjonist og at du sliter under dette. At du ikke greier å slappe av.

''Den pc'en var den eneste private pc'en vi har. Jeg og mannen min bruker jobb-pc'en når vi er hjemme, og vi vil helst ikke at ungene låner disse. Selvsagt, hvis de skal gjøre noe viktig, kan de låne dem, men ikke bare for gøy''

Det er kjipt selvfølgelig, men ikke verdens undergang.

''Men jeg får være optimist (som jeg vanligvis er) og håpe at pc'en klarer seg gjennom kaffedrukningsforsøket ;-P''

Ja, krysser fingrene for at den friskner til igjen :-)

''Men jeg synes det holder nå med uhell og negative ting i hverdagen ... :-(''

Ofte er det slik at ting baller på seg i perioder. Det føler jeg også, men da prøver jeg å minne meg selv på at vi har hverandre og at det ikke har vært noen store katastofer i vårt liv. Ikke alltid like lett men :-)

Det der med kjøkkenet og oppussingen gnager meg nok litt ja. Men absolutt ikke fordi jeg er perfeksjonist, men fordi jeg er så veldig lite interiørinteressert, samtidig som jeg synes det er deilig å komme inn i et hus der det er pent og stilig og tingene passer sammen (snakker ikke om at alt ser ut som en møbelkatalog, men litt stil i alle fall). Og så plager det meg litt at vi har det så rotete, samtidig som jeg ikke klarer å ta de grepene som må til for å holde det ryddig (kan jo mange ting i teorien, men det funker ikke når det kommer til styklket).

Poenget er at jeg ser at ungene sammenlikner, både stil og mangel på ryddighet med husene til vennene - det samme gjorde jeg da jeg var barn. Vi hadde et helt greit rekkehus, men ikke særlig stilig og moderne. Og det var en god del rot. Jeg var flau over det, og det var nok min søster og. Hun har alltid vært ryddig og interessert i interiør - jeg er omvendt-

Og jeg ønsker at ungene mine skal trives i hjemmet sitt, ikke være flau over det, slik jeg og min søster var. Forstår du? Det har ingenting med min perfeksjonisme å gjøre (for den finnes omtrent ikke), men trivsel rett og slett.

''Ofte er det slik at ting baller på seg i perioder. Det føler jeg også, men da prøver jeg å minne meg selv på at vi har hverandre og at det ikke har vært noen store katastofer i vårt liv. Ikke alltid like lett men :-)''

Jeg begynner nesten å grine av det du skriver. Det er veldig sant, vi har hverandre. Men jeg er så himla sliten av alt dette med tiåringen (har vært på ABUP i dag), vi har hatt flere verkstedregninger på bilen i vinter, og i forrige uke rygget jeg på en annen bil, så nå må vi betale 4000 i egenandel + bonustap, og så var det den pc'en - og så ville/kunne ikke søstera mi komme til oss i dag (skrev om det i en annen tråd), og så er jeg så lite effektiv på jobb ++++

[laban]

''Vi bor i et relativt dyrt område, så det er mange av barnas venner som får mye og som har dyre reiser osv, så de forstår nok ikke helt det at vi har langt over gjennomsnittsinntekt for en familie (for hele landet), siden vi sikkert har under gjennomsnittet i det området vi bor i (uten at jeg vet det sikkert)''

Det skulle ikke være slik at mor også sammeligner seg for mye med naboene? Hvis ungene skal bli trygge på seg selv, må du også være det. Jeg tenker på at du vil pusse opp kjøkken fordi sønnen din vil det osv. Det har vært flere innlegg som gjør at jeg sitter igjen med inntrykket av du er en perfeksjonist og at du sliter under dette. At du ikke greier å slappe av.

''Den pc'en var den eneste private pc'en vi har. Jeg og mannen min bruker jobb-pc'en når vi er hjemme, og vi vil helst ikke at ungene låner disse. Selvsagt, hvis de skal gjøre noe viktig, kan de låne dem, men ikke bare for gøy''

Det er kjipt selvfølgelig, men ikke verdens undergang.

''Men jeg får være optimist (som jeg vanligvis er) og håpe at pc'en klarer seg gjennom kaffedrukningsforsøket ;-P''

Ja, krysser fingrene for at den friskner til igjen :-)

''Men jeg synes det holder nå med uhell og negative ting i hverdagen ... :-(''

Ofte er det slik at ting baller på seg i perioder. Det føler jeg også, men da prøver jeg å minne meg selv på at vi har hverandre og at det ikke har vært noen store katastofer i vårt liv. Ikke alltid like lett men :-)

''Det har vært flere innlegg som gjør at jeg sitter igjen med inntrykket av du er en perfeksjonist ''

Look who is talking... :-D

[Gjest Nickløsheletida]

Det der med kjøkkenet og oppussingen gnager meg nok litt ja. Men absolutt ikke fordi jeg er perfeksjonist, men fordi jeg er så veldig lite interiørinteressert, samtidig som jeg synes det er deilig å komme inn i et hus der det er pent og stilig og tingene passer sammen (snakker ikke om at alt ser ut som en møbelkatalog, men litt stil i alle fall). Og så plager det meg litt at vi har det så rotete, samtidig som jeg ikke klarer å ta de grepene som må til for å holde det ryddig (kan jo mange ting i teorien, men det funker ikke når det kommer til styklket).

Poenget er at jeg ser at ungene sammenlikner, både stil og mangel på ryddighet med husene til vennene - det samme gjorde jeg da jeg var barn. Vi hadde et helt greit rekkehus, men ikke særlig stilig og moderne. Og det var en god del rot. Jeg var flau over det, og det var nok min søster og. Hun har alltid vært ryddig og interessert i interiør - jeg er omvendt-

Og jeg ønsker at ungene mine skal trives i hjemmet sitt, ikke være flau over det, slik jeg og min søster var. Forstår du? Det har ingenting med min perfeksjonisme å gjøre (for den finnes omtrent ikke), men trivsel rett og slett.

''Ofte er det slik at ting baller på seg i perioder. Det føler jeg også, men da prøver jeg å minne meg selv på at vi har hverandre og at det ikke har vært noen store katastofer i vårt liv. Ikke alltid like lett men :-)''

Jeg begynner nesten å grine av det du skriver. Det er veldig sant, vi har hverandre. Men jeg er så himla sliten av alt dette med tiåringen (har vært på ABUP i dag), vi har hatt flere verkstedregninger på bilen i vinter, og i forrige uke rygget jeg på en annen bil, så nå må vi betale 4000 i egenandel + bonustap, og så var det den pc'en - og så ville/kunne ikke søstera mi komme til oss i dag (skrev om det i en annen tråd), og så er jeg så lite effektiv på jobb ++++

''Det har ingenting med min perfeksjonisme å gjøre (for den finnes omtrent ikke), men trivsel rett og slett''

Jeg kjenner ikke deg, så jeg kan ta feil når jeg oppfatter deg som en streber. Det er jo ikke noe negativt i det, hvis ikke du sliter deg ut på det. Innlegget jeg husker aller best er da jeg lurte på om du også hadde tenkt å pusse opp mannen din. Den gangen du var så lei av å se han i langunderbukse. Husker du det ? :-)

[Gjest prust]

''Det har ingenting med min perfeksjonisme å gjøre (for den finnes omtrent ikke), men trivsel rett og slett''

Jeg kjenner ikke deg, så jeg kan ta feil når jeg oppfatter deg som en streber. Det er jo ikke noe negativt i det, hvis ikke du sliter deg ut på det. Innlegget jeg husker aller best er da jeg lurte på om du også hadde tenkt å pusse opp mannen din. Den gangen du var så lei av å se han i langunderbukse. Husker du det ? :-)

Husker det godt :-)

Han går stort sett i stillongs og ulltrøye hjemme etter jobb om vinteren, fra han kommer hjem i 16-17 tida, til han legger seg.

Han bytter imidlertid en sjelden gang, for å glede meg - og det synes jeg jo er fint av ham. Du skulle hørt ham klage de dagene jeg var syk og subbet rundt i en flanellpyamas fra 1990 - da var det jeg som så sjuskete ut ;-)

Selv om jeg synes det er litt kjipt at han nesten alltid går i ulltøy, er jeg vel litt mer avslappet til det nå. Lenge siden vi har pratet om det - men han har selvinnsikt nok til å kunne spøke med det blant venner ;-)

[Gjest Nickløsheletida]

''Det har vært flere innlegg som gjør at jeg sitter igjen med inntrykket av du er en perfeksjonist ''

Look who is talking... :-D

He he, litt perfeksjonistisk er jeg nok ja, men ikke i den grad at jeg plages med det. Og dessuten er jeg veldig lite opptatt av det materielle, merker o den slags, bortsett fra at jeg liker å ha det ryddig rundt meg og jeg har nok et kontrollbehov når det gjelder sønnens helse og alt det der.

Det er jeg som presser på for å selge unna ting fordi det er bare arbeid og prakk med det. Mannen min sier at jeg er det mest jordnære menneske han kjenner og det tror jeg han har rett i.