Er det noen andre her....

[Gjest rush_80]

Er det noen andre her som savner psykosen sin veldig? Jeg gjør det og håper noen ganger at det skal skje igjen. Jeg savner de gode stemmene spesielt. Men savner også noen ganger det følelsesmessige rushet det gir når jeg er redd og bare vil flykte. Jeg får ikke slutte med medisinene mine, fordi jeg blir så syk. Prøver å drikke endel for det er det nærmeste jeg kommer disse følelsene av psykose.

Føler meg alene om å ha sånne tanker.

[rose23]

Ikke jeg i allefall. Tror en del framkaller psykoser fordi de trives for godt med å være innlagt og få omsorg :-/ Hva med å prøve å oppleve kick i virkeligheten i stedet? Painball, strikkhopping, tivoli, ri i galopp, gå på en fjelltopp, sov under åpen himmel, gå på en hallelujamøte i pinsemenigheten... o.s.v...

[Gjest winda]

Ikke jeg i allefall. Tror en del framkaller psykoser fordi de trives for godt med å være innlagt og få omsorg :-/ Hva med å prøve å oppleve kick i virkeligheten i stedet? Painball, strikkhopping, tivoli, ri i galopp, gå på en fjelltopp, sov under åpen himmel, gå på en hallelujamøte i pinsemenigheten... o.s.v...

''hallelujamøte i pinsemenigheten... ''

Det er vel det nærmeste psykose man kan komme? :-)

[Gjest rush_80]

Ikke jeg i allefall. Tror en del framkaller psykoser fordi de trives for godt med å være innlagt og få omsorg :-/ Hva med å prøve å oppleve kick i virkeligheten i stedet? Painball, strikkhopping, tivoli, ri i galopp, gå på en fjelltopp, sov under åpen himmel, gå på en hallelujamøte i pinsemenigheten... o.s.v...

Det er bare det at jeg tør ikke sånt når jeg er frisk;-) Blir jeg litt gal kan jeg gjøre allverden

[Gjest rush_80]

''hallelujamøte i pinsemenigheten... ''

Det er vel det nærmeste psykose man kan komme? :-)

Det skal jeg huske på å gjøre neste gang jeg blir psykotisk ;-)

[rose23]

Det skal jeg huske på å gjøre neste gang jeg blir psykotisk ;-)

Har vært på et slikt møte og det var ganske sprøtt. Masse negrer på scenen og nydelig lovsang. Folk sto i slaen med lukkede øyner, svaiet med hendene og sang med. Så ble barna sendt ned i kjelleren med barnevakt, og pastoren ba "Den som nylig har mistet en gullring, kom fram". "Noen på bakerste rad som sliter med smerter må komme fram". "Petter må komme fram"... og folk strømmet fram, mens jeg var livredd for å bli plukket ut... Så gikk pastoren rundt, la handen sin på hodet deres, ba intenst og folk fall bakover i armene på medhjelpere og ble lagt på gulvet. Noen begynte og gråte og andre lå og storlo. Dette var også folk jeg kjente som ellers er ganske beskjedne og seriøse... og jeg ble ståendes å gape...

Etterpå ble alle nye bedt om å reise seg og fortelle hvem vi var. Jeg presenterte meg sprutrød i trynet, og ble møtt med storapplaus... pastoren kallte meg sister og ba meg skrive navnet mitt på stolen... Etterpå kom minst 50 personer bort og hilste på meg, blant annet også en lege jeg husker fra et sykehusopphold...

Ikke noe å si på velkomsten, underholdningen og spenningen i alle fall... Jeg tror på Gud, men trakk meg unna miljøet da jeg følte at en del av dem var alt for dømmende og radikale...

[Gjest nae]

Jeg savner å forsvinne inn i dissosiering.