Trist

[Gjest til han som glapp fra hun som glapp]

Jeg kjente en av de 5 som omkom i flystyrten ved Kebnekaise en gang for 100 år siden. Ikke spesielt godt, men vi var mye sammen og flørtet en del for mange,mange år siden. Jeg har tenkt på ham veldig mye etterpå, senest siste uken, rett før flyet forsvant.

Han var en så utrolig bra fyr! Jeg har alltid tenkt på ham som "ham som glapp",han jeg kanskje kunne endt opp med å dele livet med, hvis tida, tilfeldighetene og omstendighetene hadde vært litt annerledes.

Jeg kan jo ikke sørge. Han var ikke en så viktig del av livet mitt, og jeg har ikke kjent ham på mange, mange år.Men jeg synes det er så utrolig trist! Klarer ikke riste av meg klumpen i magen. Jeg vet han ikke kan ha hatt det vondt da han døde, men det er noe så forferdelig, grusomt og brutalt ved å ende livet sitt i en eksplosjon i en fjellvegg.

Gutten med det vakre smilet skulle ikke dødd nå - skulle ikke dødd pådenne måten!

Jeg tenker på alle de som var nært ham - foreldrene hans, feller venner.

Hvil i fred, kjære deg!