"Ufør av småting" gjør han forbanna

[Gjest grublendeikveld]

Ja, jeg ble litt provosert av denne personen. Ingen kan gå og uføretrygde seg. En må igjennom behandling og utprøving før en kan eventuelt uføretrygdes. Kjenner ingen som kan bestemme dette selv.

Men at kravene i dag er så store at flere unge blir psykisk syke, det mener jeg er et stort problem.

[Gjest Nickløsheletida]

Ja, jeg ble litt provosert av denne personen. Ingen kan gå og uføretrygde seg. En må igjennom behandling og utprøving før en kan eventuelt uføretrygdes. Kjenner ingen som kan bestemme dette selv.

Men at kravene i dag er så store at flere unge blir psykisk syke, det mener jeg er et stort problem.

''En må igjennom behandling og utprøving før en kan eventuelt uføretrygdes. Kjenner ingen som kan bestemme dette selv''

Der tror jeg du tar feil. Vi har sett her på dol også at det finnes de som absolutt ikke vil og når viljen til å få uføretrygd er så sterk, så ender det nok med det til slutt. Hvorfor tror du ikke det finnes flere sånne?

[Gjest grublendeikveld]

''En må igjennom behandling og utprøving før en kan eventuelt uføretrygdes. Kjenner ingen som kan bestemme dette selv''

Der tror jeg du tar feil. Vi har sett her på dol også at det finnes de som absolutt ikke vil og når viljen til å få uføretrygd er så sterk, så ender det nok med det til slutt. Hvorfor tror du ikke det finnes flere sånne?

Ok, da kjenner jeg ikke til slike fakta. Jeg måtte selv gjennom mange år med utprøving, min sønn med autisme måtte gjennom mye utprøving, så jeg kjenner bare til den siden av saken. Jeg fikk iallefall beskjed om at jeg måtte opereres når legene ville operere, jeg måtte ta i mot alle forsøk på å bli bedre. Nektet jeg en hver form for behandling, så fikk jeg ingen ting fra nav.

[Dorthe]

Ok, da kjenner jeg ikke til slike fakta. Jeg måtte selv gjennom mange år med utprøving, min sønn med autisme måtte gjennom mye utprøving, så jeg kjenner bare til den siden av saken. Jeg fikk iallefall beskjed om at jeg måtte opereres når legene ville operere, jeg måtte ta i mot alle forsøk på å bli bedre. Nektet jeg en hver form for behandling, så fikk jeg ingen ting fra nav.

Birgitte fra "Ingen grenser" ble jo tilbudt uføre pr telefon før hun var hjemme fra Sunnaas sykehus og hun er ikke den eneste. Og som de fleste andre var hun ikke interessert, men interessert i å få hjelp til utdannelse og håp om å få jobb etterpå.

[Gjest Rehabiliteringsopphold]

Selvfølgelig, er man virkelig syk skal man ha støtte, men jeg kjenner etterhvert så mange som har trasset seg til trygd at jeg synes det er flott når folk som han står fram og sier det rett ut. Jeg tror mange av de som blir trygda godt kunne jobbet. Jeg tror mange er late og bortskjemte, og spør du meg trenger de et spark bak, og ikke støtte til å få fortsette i det sporet de er i. Arbeidstreningsleir i 6 måneder! Det hadde vært noe;)

Ikke glem de av oss som NAV ønsker å dytte inn i uføre, da, men som egentlig ville ha vært friske nok til å jobbe dersom vi hadde hatt penger nok til å benytte oss av det private helsevesen... Jeg har kjempet mot NAV i snart 5 år, jeg VET jeg kan bli frisk nok til å jobbe (i alle fall noe), men det hjelper så lite når behandlingstilbudet i det offentlige på mitt hjemsted ikke virker. :-( På ett eller annet tidspunkt gir man etter og orker ikke slåss mer.

[Gjest Rehabiliteringsopphold]

Problemet er at du og jeg neppe kjenner sykdomshistorien til spesielt mange uføre, inkl. ev. psykiske lidelser. Det er jo ofte slike ting man ikke forteller. Da lar man heller "naboen" tro at man jukser.

Det er også verdens letteste sak å påstå at "de fleste andre" på en eller annen måte jukser.

Med vennlig hilsen

Som jeg også skrev til tonie:

Ikke glem de av oss som NAV ønsker å dytte inn i uføre, da, men som egentlig ville ha vært friske nok til å jobbe dersom vi hadde hatt penger nok til å benytte oss av det private helsevesen... Jeg har kjempet mot NAV i snart 5 år, jeg VET jeg kan bli frisk nok til å jobbe (i alle fall noe), men det hjelper så lite når behandlingstilbudet i det offentlige på mitt hjemsted ikke virker. :-( På ett eller annet tidspunkt gir man etter og orker ikke slåss mer.

[Sør]

Som jeg også skrev til tonie:

Ikke glem de av oss som NAV ønsker å dytte inn i uføre, da, men som egentlig ville ha vært friske nok til å jobbe dersom vi hadde hatt penger nok til å benytte oss av det private helsevesen... Jeg har kjempet mot NAV i snart 5 år, jeg VET jeg kan bli frisk nok til å jobbe (i alle fall noe), men det hjelper så lite når behandlingstilbudet i det offentlige på mitt hjemsted ikke virker. :-( På ett eller annet tidspunkt gir man etter og orker ikke slåss mer.

Hei,

Ja, det er selvsagt også helt feil, og bør ikke skje.

Det jeg dog ville til livs var denne idéen om at "de fleste uføre egentlig bare er late og ikke vil jobbe".

Vanligvis er det jo de uføre selv som blir mistenkeliggjort.

Med vennlig hilsen

[jubalong70]

Det finnes personer som ikke ønsker å arbeide, og som synes det er helt greit å bli ufør i ung alder.

Men, det finnes også mange som godt kunne tenke seg å bidra, men som ikke får det til av forskjellige årsaker.

Noen kunne avhjelpes ved at arbeidsgivere legger bedre til rette. Andre må vi bare akseptere at ikke kan stå i jobb i den grad samfunnet vil.

Så tenker jeg at systemet ikke legger opp til at man kan være langtidssyk. Hvis jeg ikke har misforstått, så har man krav på 1 år med sykepenger, så 1 år med arbeidsavklaringspenger, så starter uførestyret.

Hva om man er syk lenger? Hva om krav om deltagelse i arbeidslivet før man faktisk er klar, medfører lengre sykdom?

Sykdom og arbeids(u)førhet er individuelt, og jeg mener det er viktig at envher saksbehandler hos NAV behandler ALLE med respekt og forståelse for hva som ligger til grunn for at vedkommende søker/trenger hjelp.

Jeg beundrer Torstein som gjør alt han kan for å få jobb, og det finnes flere som ham. Likevel mener jeg han ser ting litt for svart/hvitt.

[jubalong70]

Jeg tenker at det er en populistisk, tabloid og svart/hvit fremstilling, uansett hva man mener om uføretrygd.

En slik fremstilling forhindrer nyansert diskusjon.

Med vennlig hilsen

*Gulp* Jeg er fullstendig enig med deg, Sør!!!

[frosken]

Akkurat dette vet jeg veldig lite om, men kanskje Nav ikke vurderer dem som syke nok og mener de kan ta utdannelsen og betale for den selv, slik de fleste må?

''Akkurat dette vet jeg veldig lite om, men kanskje Nav ikke vurderer dem som syke nok og mener de kan ta utdannelsen og betale for den selv, slik de fleste må?''

Det er stor variasjon mht både omfang og kvalitet på den hjelp mennesker med funksjonsnedsettelser får fra nav og behandlingsapparatet for å komme seg i jobb eller klare å forbli i jobb. Den manglende hjelpen skyldes delvis kapasitetsproblemer, men også at det fortsatt er relativt liten innsikt i hvilken type hjelp som fungerer for hvilken type problem.

De med kun bevegelseshemninger er ofte de letteste å hjelpe i studiesituasjonen. Mange av de store utdanningsinstitusjonene er meget godt tilrettelagt og dersom de ikke er det allerede, så plikter de å tilrettelegge i rimelig grad mht tilgjengelighet. Problemene for de bevegelseshemmede starter ofte i det de skal ut i arbeidslivet; mange arbeidsgivere kvier seg for å ansette rullestolbrukere.

Det er imidlertid andre grupper enn de bevegelseshemmede som det er vanskeligere å hjelpe og hvor det ikke er etablert gode rutiner/fremgangsmåter; f.eks. de med ulike former for kognitive vansker, psykiske lidelser og en del sykdommer med svingende funksjon. Disse studentene har vanskeligere for å følge ordinært studieløp og hverken lærestedene eller nav har gode tilnærmingsmåter for å hjelpe dem gjennom studier eller annen form for kvalifisering.

Den store arbeidsledigheten og omfanget av uføretrygd blant mennesker med funksjonsnedsettelser handler om mye mer enn folks personlige egenskaper, selv om disse også er vesentlige. Arbeidslivet krever større kvalifikasjoner enn det gjorde for en generasjon siden og "ingen" vil ansette de som ikke fungerer optimalt.

[Gjest Rehabiliteringsopphold]

Hei,

Ja, det er selvsagt også helt feil, og bør ikke skje.

Det jeg dog ville til livs var denne idéen om at "de fleste uføre egentlig bare er late og ikke vil jobbe".

Vanligvis er det jo de uføre selv som blir mistenkeliggjort.

Med vennlig hilsen

Det er mange dyr i arken - men de fleste uføre er uføre fordi de faktisk ikke kan jobbe. Også er det jo slik, da, at terskelen er ulik for ulike folk, så det som for èn person kvalifiserer for uføretryd ikke gjør det for en annen person.

Han som uttaler seg her, har et veldig annerledes liv enn de fleste andre. Jeg vet ikke hva hans erfaring med andre uføre er, men jeg stusser jo litt over at han ikke ser at hans egen situasjon er så spesiell at han neppe kan brukes som eksempel. Tror han ville være en katastrofe som NAV-ansatt, for målet er jo ikke å gi folk så dårlig samvittighet at de ikke tør fremsette krav om uføre når de faktisk ER uføre. For det er jo vanskelig å se at man har det verre enn han - og han kan jo jobbe liksom.

Mitt innlegg var egentlig bare ment som en påminning om at alle uføre ikke er uføre fordi de egentlig er så skadet at alt håp er ute, men de er uføre fordi behandlingssituasjonen er så håpløs. Og etter alle disse årene har jeg dessverre truffet på endel som er i samme situasjon, og til slutt orker man ikke kjempe mot systemet mer.

[Sør]

*Gulp* Jeg er fullstendig enig med deg, Sør!!!

Ta to paracet fort, og legg deg ned til det går over!

;-)

Med vennlig hilsen

[Elis31]

Selvfølgelig, er man virkelig syk skal man ha støtte, men jeg kjenner etterhvert så mange som har trasset seg til trygd at jeg synes det er flott når folk som han står fram og sier det rett ut. Jeg tror mange av de som blir trygda godt kunne jobbet. Jeg tror mange er late og bortskjemte, og spør du meg trenger de et spark bak, og ikke støtte til å få fortsette i det sporet de er i. Arbeidstreningsleir i 6 måneder! Det hadde vært noe;)

Jeg tror mange av de som havner på trygd følte seg mislykka i arbeidslivet. De ble ikke satt pris på osv får kanskje noen helseproblemer og lar det balle på seg fordi de ikke trivdes i yrkeslivet.

[Elis31]

Det er så, men selv om de hadde fått det, er det ikke alle som er sterke nok til å håndtere både det, funksjonshemninger, sykdommer OG jobb.

Det er langt mer enn det som kreves av "vanlige mennesker" som bare skal håndtere jobben, uten alt det andre.

Med vennlig hilsen

Ja men da hadde kanskje gradert ufør vært til hjelp. Samtidig så er det ikke til å legge skjul på at det sikkert ikke er lett å få jobb med en sykehistorie, og deltid.

[frosken]

Nei, han er ikke funksjonshemmet i hodet - men hans utsagn bærer ikke preg av noen utpreget innsikt. Hans kamp for utdannelse og jobb viser derimot en sterk vilje og et sterkt ønske om å være noe mer enn funksjonshemmet. Hans uttalelser er etter min oppfatning helt forutsigbare; jeg har hørt andre "superfunkiser" uttale seg på samme måte tidligere. De er gode på å mestre sitt eget liv, men ofte lite i stand til å se at mange ulike elementer kan være med å påvirke andres mulighet til å komme i jobb. Han har også så sterk grad av funksjonsnedsettelse at systemet ikke har noe valg i forhold til å hjelpe ham; han bla 24 timers assistanse og dermed også noen som kan hjelpe ham med mange ulike typer utfordringer i hverdagen.

Hans ide om å ville jobbe som veileder i nav fordi synet av ham skal få folk på bedre tanker, oppfatter jeg som en absurd bruk av sin egen kropp som utstillingsobjekt. Veiledere i nav trenger kompetanse, de trenger å kunne se forbi sin egen situasjon og forholde seg til andres vansker på en rimelig ryddig måte. Dersom han hadde hatt kvalifikasjoner egnet for å jobbe i nav så hadde det vært relevant å søke; med en lærerutdannelse samt master i historie anser jeg ham som dårlig kvalifisert. Han har ikke lært noe om verken jus, helse, arbeidslivstilpasning eller relasjoner mellom brukere og veiledere.

Også hans valg av lærerutdannelse viser etter min oppfatning et urealistisk syn på hva han faktisk vil egne seg til. Jeg har usedvanlig liten tro på hans egnethet i forhold til å holde styr på en klasse med femogtyve 6-åringer eller 11-åringer. Forhåpentligvis vil han kunne få jobb med sin mastergrad i historie kunne gi ham en jobb i videregående skole. Han har sannsynligvis fått AAP (eller tilsvarende ytelse) gjennom hele studietiden, og jeg synes det at han har fått støtte til å ta en utdannelse han ikke vil kunne få jobb med tydeliggjør den svake kompetansen som fortsatt er i nav mht hvilken kompetanse som vil hjelpe den enkelte bruker til å komme i jobb.

Men som tidligere sagt; hans pågangsmot og vilje til selvstendighet er så avgjort noe å ha respekt for.

[tonie]

Ikke glem de av oss som NAV ønsker å dytte inn i uføre, da, men som egentlig ville ha vært friske nok til å jobbe dersom vi hadde hatt penger nok til å benytte oss av det private helsevesen... Jeg har kjempet mot NAV i snart 5 år, jeg VET jeg kan bli frisk nok til å jobbe (i alle fall noe), men det hjelper så lite når behandlingstilbudet i det offentlige på mitt hjemsted ikke virker. :-( På ett eller annet tidspunkt gir man etter og orker ikke slåss mer.

Sånt blir jeg opprørt av å lese om. Det er trist at folk som gjerne vil jobbe ikke gis muligheten til det. Ikke gi deg! Jeg har vært der jeg også, etter en ryggskade. De _skulle_ ha meg over på trygd, og det var omtrent ingen andre enn jeg selv som hadde tro på at jeg skulle komme ut i jobb igjen. Jeg klarte det jeg, selv om det ikke var mye støtte å få, men jeg har nok mer stahet i meg enn de fleste. Håper virkelig det ordner seg for deg også!

[Gjest Rehabiliteringsopphold]

Nei, han er ikke funksjonshemmet i hodet - men hans utsagn bærer ikke preg av noen utpreget innsikt. Hans kamp for utdannelse og jobb viser derimot en sterk vilje og et sterkt ønske om å være noe mer enn funksjonshemmet. Hans uttalelser er etter min oppfatning helt forutsigbare; jeg har hørt andre "superfunkiser" uttale seg på samme måte tidligere. De er gode på å mestre sitt eget liv, men ofte lite i stand til å se at mange ulike elementer kan være med å påvirke andres mulighet til å komme i jobb. Han har også så sterk grad av funksjonsnedsettelse at systemet ikke har noe valg i forhold til å hjelpe ham; han bla 24 timers assistanse og dermed også noen som kan hjelpe ham med mange ulike typer utfordringer i hverdagen.

Hans ide om å ville jobbe som veileder i nav fordi synet av ham skal få folk på bedre tanker, oppfatter jeg som en absurd bruk av sin egen kropp som utstillingsobjekt. Veiledere i nav trenger kompetanse, de trenger å kunne se forbi sin egen situasjon og forholde seg til andres vansker på en rimelig ryddig måte. Dersom han hadde hatt kvalifikasjoner egnet for å jobbe i nav så hadde det vært relevant å søke; med en lærerutdannelse samt master i historie anser jeg ham som dårlig kvalifisert. Han har ikke lært noe om verken jus, helse, arbeidslivstilpasning eller relasjoner mellom brukere og veiledere.

Også hans valg av lærerutdannelse viser etter min oppfatning et urealistisk syn på hva han faktisk vil egne seg til. Jeg har usedvanlig liten tro på hans egnethet i forhold til å holde styr på en klasse med femogtyve 6-åringer eller 11-åringer. Forhåpentligvis vil han kunne få jobb med sin mastergrad i historie kunne gi ham en jobb i videregående skole. Han har sannsynligvis fått AAP (eller tilsvarende ytelse) gjennom hele studietiden, og jeg synes det at han har fått støtte til å ta en utdannelse han ikke vil kunne få jobb med tydeliggjør den svake kompetansen som fortsatt er i nav mht hvilken kompetanse som vil hjelpe den enkelte bruker til å komme i jobb.

Men som tidligere sagt; hans pågangsmot og vilje til selvstendighet er så avgjort noe å ha respekt for.

Det burde vært en *liker*-knapp her inne, dette var veldig godt skrevet!

[Gjest Rehabiliteringsopphold]

Sånt blir jeg opprørt av å lese om. Det er trist at folk som gjerne vil jobbe ikke gis muligheten til det. Ikke gi deg! Jeg har vært der jeg også, etter en ryggskade. De _skulle_ ha meg over på trygd, og det var omtrent ingen andre enn jeg selv som hadde tro på at jeg skulle komme ut i jobb igjen. Jeg klarte det jeg, selv om det ikke var mye støtte å få, men jeg har nok mer stahet i meg enn de fleste. Håper virkelig det ordner seg for deg også!

Takk! Jeg gir meg ikke, nå har jeg fått innvilget rehabiliteringsopphold (som ifølge forrige fastlege var helt umulig!), og jeg satser i grunnen alle kortene på det. Jeg har brukt astronomiske summer selv på behandling, og jeg har fulgt alle behandlingsopplegg til punkt og prikke (faktisk så punktlig at jeg overbelastet meg selv, fordi fysioterapeuten la på litt da han ba meg gjøre øvelser siden "ingen gjør jo det de får beskjed om". Unntatt meg.) Viljen min er sterk, og før jeg fikk dette rehabiliteringsopplegget på plass vurderte vi sterkt å skille oss slik at jeg kunne flytte til en annen kommune og få tilgang på bedre behandling.

Nå håper jeg det ordner seg, det er i alle fall ikke meg det skal stå på!

[tonie]

Jeg tror mange av de som havner på trygd følte seg mislykka i arbeidslivet. De ble ikke satt pris på osv får kanskje noen helseproblemer og lar det balle på seg fordi de ikke trivdes i yrkeslivet.

Det tror jeg du kan ha rett i, men dette er da ting det burde være mulig å gjøre noe med. Det er for galt at folk skal ende opp på trygd fordi de føler seg mislykka i arbeidslivet. Jeg tror vi trenger veldig, veldig mange flere tilrettelagte arbeidsplasser.

[Gjest tåpelig utsagn]

Nei, han er ikke funksjonshemmet i hodet - men hans utsagn bærer ikke preg av noen utpreget innsikt. Hans kamp for utdannelse og jobb viser derimot en sterk vilje og et sterkt ønske om å være noe mer enn funksjonshemmet. Hans uttalelser er etter min oppfatning helt forutsigbare; jeg har hørt andre "superfunkiser" uttale seg på samme måte tidligere. De er gode på å mestre sitt eget liv, men ofte lite i stand til å se at mange ulike elementer kan være med å påvirke andres mulighet til å komme i jobb. Han har også så sterk grad av funksjonsnedsettelse at systemet ikke har noe valg i forhold til å hjelpe ham; han bla 24 timers assistanse og dermed også noen som kan hjelpe ham med mange ulike typer utfordringer i hverdagen.

Hans ide om å ville jobbe som veileder i nav fordi synet av ham skal få folk på bedre tanker, oppfatter jeg som en absurd bruk av sin egen kropp som utstillingsobjekt. Veiledere i nav trenger kompetanse, de trenger å kunne se forbi sin egen situasjon og forholde seg til andres vansker på en rimelig ryddig måte. Dersom han hadde hatt kvalifikasjoner egnet for å jobbe i nav så hadde det vært relevant å søke; med en lærerutdannelse samt master i historie anser jeg ham som dårlig kvalifisert. Han har ikke lært noe om verken jus, helse, arbeidslivstilpasning eller relasjoner mellom brukere og veiledere.

Også hans valg av lærerutdannelse viser etter min oppfatning et urealistisk syn på hva han faktisk vil egne seg til. Jeg har usedvanlig liten tro på hans egnethet i forhold til å holde styr på en klasse med femogtyve 6-åringer eller 11-åringer. Forhåpentligvis vil han kunne få jobb med sin mastergrad i historie kunne gi ham en jobb i videregående skole. Han har sannsynligvis fått AAP (eller tilsvarende ytelse) gjennom hele studietiden, og jeg synes det at han har fått støtte til å ta en utdannelse han ikke vil kunne få jobb med tydeliggjør den svake kompetansen som fortsatt er i nav mht hvilken kompetanse som vil hjelpe den enkelte bruker til å komme i jobb.

Men som tidligere sagt; hans pågangsmot og vilje til selvstendighet er så avgjort noe å ha respekt for.

*stående applaus*

Sjekk øverste kommentar fra NAV-ansatt også. Veldig bra svar!