NHD: gruppeterapi for engstelig/unnvikende pf?

[meteora]

Lurer på om det er bra for personer med engstelig/unnvikende pf å være med i gruppeterapi?

Jeg ser fordelen ved at det kan være en "trygg treningsarena", men jeg har også mange negative tanker knyttet til dette (basert mye på min egen frykt) og synes derfor det er vanskelig å ta en beslutning om dette er riktig for meg eller ikke. Har fått spørsmål om dette er noe jeg ønsker å delta på, men er usikker på om det er et "for stort steg" og at jeg vil ende opp med å bli dårligere igjen da det har tatt meg lang tid å komme dit hvor jeg har klart å snakke med min behandler.

Hva er din mening om dette, er det "riktig" type behandling og er det rett å gå inn i en slik gruppe om jeg er i tvil? Er det min pf som gjør at jeg frykter dette eller er det normalt å tvile slik jeg gjør...?

[frosken]

Hva vet du om hvordan gruppen arbeider? Det finnes jo mange ulike former for gruppeterapi og jeg vil tro at svaret avhenger litt av typen gruppe.

[meteora]

Hva vet du om hvordan gruppen arbeider? Det finnes jo mange ulike former for gruppeterapi og jeg vil tro at svaret avhenger litt av typen gruppe.

Fikk inntrykk av at det gikk ut på "å bli utfordret sosialt sett". Som en type treningsarena for personer med angst og ikke direkte "terapi samtaler", men mer støtte/trenings gruppe...

[XbellaX]

Det er helt normalt å være i tvil, PF eller ikke. Det er også veldig normalt å frykte å bli dårligere. Det er ikke alle som trives med grupper, hver og en må finne sin vei men jeg har opplevd at de som har strittet mest i mot og vært mest redd for å forsøke har også vært dem som har fått mest ut av gruppen (når de lærer seg å senke skuldrene og investerer i gruppen, riktignok). Det jeg synes du skal er å møte opp med blanke ark, vær ærlig og si du ikke ønsker å bestemme deg før du har forsøkt det noen ganger. Husk at du kan si nei og du kan sette grenser. Føler du etter noen ganger at dette ikke fungerer for deg har du lov til å si ifra, de fleste grupper har en innkjørings periode på 1-2 ganger, alle må få lov til å forsøke seg frem. Dersom du velger å satse håper jeg du legger sjelen din i dette, kun da vil du få maksimal uttelling.

[meteora]

Det er helt normalt å være i tvil, PF eller ikke. Det er også veldig normalt å frykte å bli dårligere. Det er ikke alle som trives med grupper, hver og en må finne sin vei men jeg har opplevd at de som har strittet mest i mot og vært mest redd for å forsøke har også vært dem som har fått mest ut av gruppen (når de lærer seg å senke skuldrene og investerer i gruppen, riktignok). Det jeg synes du skal er å møte opp med blanke ark, vær ærlig og si du ikke ønsker å bestemme deg før du har forsøkt det noen ganger. Husk at du kan si nei og du kan sette grenser. Føler du etter noen ganger at dette ikke fungerer for deg har du lov til å si ifra, de fleste grupper har en innkjørings periode på 1-2 ganger, alle må få lov til å forsøke seg frem. Dersom du velger å satse håper jeg du legger sjelen din i dette, kun da vil du få maksimal uttelling.

Tusen takk for svar!

Jeg er nok av de som er redd for å forsøke, det er en ukjent situasjon hvor jeg ikke riktig vet hva jeg skal forvente og da danner jeg meg mitt eget senario av det hele og det er ikke med på å gjøre det noe bedre. Det er en "situasjon" jeg normalt sett vil gjøre ALT for å unngå, liker veldig dårlig å være i sentrum for oppmerksomhet og det å snakke om noe mer enn været med fremmede. Det eneste positive jeg kan komme på er at de andre i gruppen sansynlig vil ha det slik som meg og at det derfor er en tryggere arena å øve på enn i "den virkelige verden". Selv om dette argumentet veier tungt så har jeg laget meg mange "tenkte problemer" som vokser i omfang og virker umulige å mestre jo mer jeg tenker på det.

Det var tema for ca et år siden også, men da klarte jeg ikke å starte, fikk "panikk" av bare tanken på en gruppe. Har kommet ett stykke på veien siden da og lurer på om det kan være et steg i riktig retning for meg nå, at det er på "tide" å utfordre meg selv, enn hvor skremmende og vanskelig det føles.

[Gondor]

Fikk inntrykk av at det gikk ut på "å bli utfordret sosialt sett". Som en type treningsarena for personer med angst og ikke direkte "terapi samtaler", men mer støtte/trenings gruppe...

Jeg har også unnvikende pf, men har kun erfaring fra gruppeterapi for bp1. Det fungerte ikke i det hele tatt. Det var to stykker av en gruppe på ti som hele tiden dominerte. Gruppelederne klarte ikke det de skulle, nemlig lede.

Mitt forslag er at du gir det en sjanse, men ikke sitter der tyve ganger bare for å være flink pike. Det gjorde jeg. Waste of time.

Kom med et åpent sinn og tenk på at det er DU som skal bli bedre og ikke leve opp til ledernes forventninger.

[meteora]

Jeg har også unnvikende pf, men har kun erfaring fra gruppeterapi for bp1. Det fungerte ikke i det hele tatt. Det var to stykker av en gruppe på ti som hele tiden dominerte. Gruppelederne klarte ikke det de skulle, nemlig lede.

Mitt forslag er at du gir det en sjanse, men ikke sitter der tyve ganger bare for å være flink pike. Det gjorde jeg. Waste of time.

Kom med et åpent sinn og tenk på at det er DU som skal bli bedre og ikke leve opp til ledernes forventninger.

Takk for svar.

Skal komme med "ett åpent sinn" om jeg gir det et forsøk. Nå er jeg ikke kommet til en beslutning enda for om jeg skal bli med eller ikke, tanken skremmer vettet av meg, men fornuften min heller mot at jeg burde prøve, for som xbellax skrev så er det mulig å prøve seg frem en gang eller to.

[XbellaX]

Tusen takk for svar!

Jeg er nok av de som er redd for å forsøke, det er en ukjent situasjon hvor jeg ikke riktig vet hva jeg skal forvente og da danner jeg meg mitt eget senario av det hele og det er ikke med på å gjøre det noe bedre. Det er en "situasjon" jeg normalt sett vil gjøre ALT for å unngå, liker veldig dårlig å være i sentrum for oppmerksomhet og det å snakke om noe mer enn været med fremmede. Det eneste positive jeg kan komme på er at de andre i gruppen sansynlig vil ha det slik som meg og at det derfor er en tryggere arena å øve på enn i "den virkelige verden". Selv om dette argumentet veier tungt så har jeg laget meg mange "tenkte problemer" som vokser i omfang og virker umulige å mestre jo mer jeg tenker på det.

Det var tema for ca et år siden også, men da klarte jeg ikke å starte, fikk "panikk" av bare tanken på en gruppe. Har kommet ett stykke på veien siden da og lurer på om det kan være et steg i riktig retning for meg nå, at det er på "tide" å utfordre meg selv, enn hvor skremmende og vanskelig det føles.

''Det var tema for ca et år siden også, men da klarte jeg ikke å starte, fikk "panikk" av bare tanken på en gruppe. Har kommet ett stykke på veien siden da og lurer på om det kan være et steg i riktig retning for meg nå, at det er på "tide" å utfordre meg selv, enn hvor skremmende og vanskelig det føles.''Se her, se her, du beveger deg så absolutt i riktig retning. Så flott det må føles med såpass gode resultater. Godt jobbet!

''Selv om dette argumentet veier tungt så har jeg laget meg mange "tenkte problemer" som vokser i omfang og virker umulige å mestre jo mer jeg tenker på det.'' Helt normalt. Vær bevisst på dette, tenk tankene ferdig og gi dem motvekt. Når man er deprimert eller sliter psykisk opplever man gjerne et dundrende tankekjør, et mylder av halve tanker som bare vokser og vokser og enhver situasjon blir enorm og uhåndterbar. Skriv tankene ned og følg dem videre og gjør dem konkrete. Alt er 10 ganger enklere å forholde seg til om det er konkret (og stor sett vil en god slump av problemene forsvinne i luften i det du gjør dem mer konkret).

Husk at, slik du er inne på, dere møter hverandre på et likt nivå. Dere er ganske sikkert både bekymret/skeptisk/ litt avventende/redd/ og...(fyll inn selv) hele gjengen. Selv uten PF så kan grupper være vanskelig, for dere med denne diagnosen kan det være en ekstra prøvelse. Grupper kan være fryktelig berikende om man bare kommer seg igjennom den vanskelige første-fasen. Og husk for all del at føler du at dette rett og slett ikke fungerer for deg så kan du slutte, men etter gang nummer 2 er det blodig alvor og du bør investere alt. Jeg ønsker deg lykke til uansett hva du velger.

[XbellaX]

Jeg har også unnvikende pf, men har kun erfaring fra gruppeterapi for bp1. Det fungerte ikke i det hele tatt. Det var to stykker av en gruppe på ti som hele tiden dominerte. Gruppelederne klarte ikke det de skulle, nemlig lede.

Mitt forslag er at du gir det en sjanse, men ikke sitter der tyve ganger bare for å være flink pike. Det gjorde jeg. Waste of time.

Kom med et åpent sinn og tenk på at det er DU som skal bli bedre og ikke leve opp til ledernes forventninger.

''Mitt forslag er at du gir det en sjanse, men ikke sitter der tyve ganger bare for å være flink pike. Det gjorde jeg. Waste of time.''

Kloke ord, jeg er helt enig.

[meteora]

''Det var tema for ca et år siden også, men da klarte jeg ikke å starte, fikk "panikk" av bare tanken på en gruppe. Har kommet ett stykke på veien siden da og lurer på om det kan være et steg i riktig retning for meg nå, at det er på "tide" å utfordre meg selv, enn hvor skremmende og vanskelig det føles.''Se her, se her, du beveger deg så absolutt i riktig retning. Så flott det må føles med såpass gode resultater. Godt jobbet!

''Selv om dette argumentet veier tungt så har jeg laget meg mange "tenkte problemer" som vokser i omfang og virker umulige å mestre jo mer jeg tenker på det.'' Helt normalt. Vær bevisst på dette, tenk tankene ferdig og gi dem motvekt. Når man er deprimert eller sliter psykisk opplever man gjerne et dundrende tankekjør, et mylder av halve tanker som bare vokser og vokser og enhver situasjon blir enorm og uhåndterbar. Skriv tankene ned og følg dem videre og gjør dem konkrete. Alt er 10 ganger enklere å forholde seg til om det er konkret (og stor sett vil en god slump av problemene forsvinne i luften i det du gjør dem mer konkret).

Husk at, slik du er inne på, dere møter hverandre på et likt nivå. Dere er ganske sikkert både bekymret/skeptisk/ litt avventende/redd/ og...(fyll inn selv) hele gjengen. Selv uten PF så kan grupper være vanskelig, for dere med denne diagnosen kan det være en ekstra prøvelse. Grupper kan være fryktelig berikende om man bare kommer seg igjennom den vanskelige første-fasen. Og husk for all del at føler du at dette rett og slett ikke fungerer for deg så kan du slutte, men etter gang nummer 2 er det blodig alvor og du bør investere alt. Jeg ønsker deg lykke til uansett hva du velger.

''Se her, se her, du beveger deg så absolutt i riktig retning. Så flott det må føles med såpass gode resultater. Godt jobbet!''

Tusen takk. Ja det har gitt meg bedre forståelse og mer "aksept av meg selv" hittil, mangler fremdeles den mer praktiske delen hvor jeg lærer meg å mestre sosiale situasjoner mens jeg står i dem...

''Når man er deprimert eller sliter psykisk opplever man gjerne et dundrende tankekjør, et mylder av halve tanker som bare vokser og vokser og enhver situasjon blir enorm og uhåndterbar.''

Du beskriver det godt, har aldri tenkt at det er halve tanker før, men det er jo på en måte det og i mangel på "erfaring" så er det veldig lett å skape seg ekstra utfordringer...

''Grupper kan være fryktelig berikende om man bare kommer seg igjennom den vanskelige første-fasen. Og husk for all del at føler du at dette rett og slett ikke fungerer for deg så kan du slutte, men etter gang nummer 2 er det blodig alvor og du bør investere alt.''

Håper at om jeg mestrer denne settingen så vil det påvirke meg positivt slik at jeg mestrer et normalt sosialt liv, det ville i såfall bety mye for meg. )

''Jeg ønsker deg lykke til uansett hva du velger.'' )

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Fikk inntrykk av at det gikk ut på "å bli utfordret sosialt sett". Som en type treningsarena for personer med angst og ikke direkte "terapi samtaler", men mer støtte/trenings gruppe...

Om dette foregår som en treningsarena, synes jeg absolutt du skal delta i gruppen.

Uten at en gjør noe nytt, endres ingenting.

[meteora]

Om dette foregår som en treningsarena, synes jeg absolutt du skal delta i gruppen.

Uten at en gjør noe nytt, endres ingenting.

Takk for svar. Skal høre med dps hva gruppen går ut på før jeg bestemmer meg, men tror du har rett i at jeg må ta noen utfordringer for å komme videre. )

[Gjest clinth]

Jeg sier go for it! For ca 5 år siden var jeg i din situasjon, med samme diagnose. I dag er jeg frisk! Gruppeterapien er noe av det beste som har hendt meg og jeg anbefaler deg sterkt å prøve. Søk på innlegg om gruppeterapi her på DOL så finner du noen gode gamle svar.