"Smertelindring"

[meteora]

Jeg har innimellom episoder hvor jeg ikke klarer å se løsninger på problemene mine, blir dypt fortvilet, trist og føler meg utrolig ensom. Jeg vil bare bort fra alt sammen og stort sett så er jeg da så nedfor at jeg ikke bryr meg om hva som skjer med meg. Det er veldig vondt å ha det slik og jeg vet det er umulig for meg å forebygge 100% at det blir slik igjen da det ofte er en reaksjon jeg får etter en mislykket hendelse som betyr mye for selvfølelsen min eller en samtale med andre som rører ved sårbarheten min.

Jeg lurer på hva dere andre gjør når dere har det vondt, føler jeg trenger kunnskap om hvordan jeg best mulig forholder meg til situasjonen og hvordan jeg minsker smerten jeg føler på en litt mer konstruktiv måte enn hva jeg gjør nå...

[cathlin]

Her må jeg bare stille meg ved siden av deg og fortelle at jeg heller ikke har noen gode strategier på sånt. Jeg legger meg vanligvis ned noen dager eller i verste fall uker, kombinert med dårlig ernæring, og annet som ikke er særlig konstruktivt. Jeg gir opp på en måte.

For meg ville det hjulpet om jeg kom meg i aktivitet kjappere kombinert med sosialisering. Livet går videre. Eller halvveislivet går videre, eventuelt kvartveislivet. Eventuelt ikke-livet går videre. Så for meg ville det sikkert hjulpet mer langsiktig om jeg hadde et mer liv som ligner mer på liv en det gjør nå. Levende liv.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det vi vet skjer i nasten alle tilfeller, er at vi ser annerledes på det om 2-3 dager.

I disse dagene gjelder det å legge problemet i skuffa og ikke se på det.

Når en så tar det frem igjen om noen dager, ser alt lysere/bedre/mindre alvorlig ut.

[Gjest virkelighet]

''Det er veldig vondt å ha det slik og jeg vet det er umulig for meg å forebygge 100% at det blir slik igjen da det ofte er en reaksjon jeg får etter en mislykket hendelse som betyr mye for selvfølelsen min eller en samtale med andre som rører ved sårbarheten min.''

Imun mot slikt er det få som er. Men med tid og øvelse kan du redusere både hyppigheten, "dybden" og varigheten på slike episoder.

En god start er å minne seg selv om at slike følelser er flyktige og på ingen måte representerer noen absolutt virkelighet. Du trenger ikke tro på følelsene selv om du ikke klarer å kvitte deg med dem.

[Gjest ambrose]

Som om jeg skulle ha skrevet det selv.

[frosken]

Her må jeg bare stille meg ved siden av deg og fortelle at jeg heller ikke har noen gode strategier på sånt. Jeg legger meg vanligvis ned noen dager eller i verste fall uker, kombinert med dårlig ernæring, og annet som ikke er særlig konstruktivt. Jeg gir opp på en måte.

For meg ville det hjulpet om jeg kom meg i aktivitet kjappere kombinert med sosialisering. Livet går videre. Eller halvveislivet går videre, eventuelt kvartveislivet. Eventuelt ikke-livet går videre. Så for meg ville det sikkert hjulpet mer langsiktig om jeg hadde et mer liv som ligner mer på liv en det gjør nå. Levende liv.

'' Så for meg ville det sikkert hjulpet mer langsiktig om jeg hadde et mer liv som ligner mer på liv en det gjør nå. Levende liv.

''

Dette tror jeg er et viktig poeng. Det å ha et ok hverdagsliv å gå tilbake til, vil ofte gjøre "nedturer" mindre omfattende og "totale".

[frosken]

''Det er veldig vondt å ha det slik og jeg vet det er umulig for meg å forebygge 100% at det blir slik igjen da det ofte er en reaksjon jeg får etter en mislykket hendelse som betyr mye for selvfølelsen min eller en samtale med andre som rører ved sårbarheten min.''

Imun mot slikt er det få som er. Men med tid og øvelse kan du redusere både hyppigheten, "dybden" og varigheten på slike episoder.

En god start er å minne seg selv om at slike følelser er flyktige og på ingen måte representerer noen absolutt virkelighet. Du trenger ikke tro på følelsene selv om du ikke klarer å kvitte deg med dem.

''En god start er å minne seg selv om at slike følelser er flyktige og på ingen måte representerer noen absolutt virkelighet. Du trenger ikke tro på følelsene selv om du ikke klarer å kvitte deg med dem.

''

Godt skrevet :-)

[meteora]

'' Så for meg ville det sikkert hjulpet mer langsiktig om jeg hadde et mer liv som ligner mer på liv en det gjør nå. Levende liv.

''

Dette tror jeg er et viktig poeng. Det å ha et ok hverdagsliv å gå tilbake til, vil ofte gjøre "nedturer" mindre omfattende og "totale".

''Det å ha et ok hverdagsliv å gå tilbake til, vil ofte gjøre "nedturer" mindre omfattende og "totale".''

Jeg tror det du skriver her er en viktig faktor, jeg må innrømme at en del av den "totale nedturen" jeg innimellom får har med hvordan jeg lever å gjøre. Jeg tror det skyldes skuffelsen over meg selv framfor noe annet, at jeg ikke klarer å skaffe meg det livet jeg ønsker å ha og at jeg heller ikke alltid klarer å tro at ting skal bli bedre/annerledes...

[meteora]

Det vi vet skjer i nasten alle tilfeller, er at vi ser annerledes på det om 2-3 dager.

I disse dagene gjelder det å legge problemet i skuffa og ikke se på det.

Når en så tar det frem igjen om noen dager, ser alt lysere/bedre/mindre alvorlig ut.

Skal si meg enig med deg i at det er lettere å se annerledes (mer objektivt) på problemene når de sterkeste følelsene har lagt seg, men jeg tror det er vanskelig å bare skyve problemene til side når man står midt oppe i det, om ikke umulig...

[Madelenemie]

Hei!

Du kan nå sette opp oversikter over alt det gode i livet og det dårlige, punktvis i tabeller. I mitt tilfelle ble alt det gode så overveldende mye at jeg ble målløs.

Da er det alt fra navn på hvert enkelt barn, min mann interesssene mine, dyrene mine, de menneskene jeg er glad i, museene og bøkene mine osv... alt har hvert sitt punkt.

Så kan du lage deg mindre kort, som du laminerer og legger på et lurt sted feks ditt skrivebord, der skal det stå hva du evt andre skal/kan gjøre/tenke når du får det vanskeig, hva som kan hjelpe, hva som ikke hjelper, samt du skal hente oversikten over livet ditt og lese denne. Kanskje blir du litt lysere til sins hvis du i det minste SER alt det du ellers er så glad for.

Jeg har selv laget en plan som innebærer oversiktstabeller samt "krisekort" der jeg lett husker på hva det var jeg skulle tenke. Min psykiater ble imponert over systemet, og jeg tror dette vil forhindre mine årlige meltdown som etter min psykiaters hode er umodenhet, og ingen ting heter meltdown for henne.

Jeg er nå tryggere inni meg, håper noe av dette kan hjelpe for deg. Jeg vet du ikke har det bra når du får det sånn.

[meteora]

''Det er veldig vondt å ha det slik og jeg vet det er umulig for meg å forebygge 100% at det blir slik igjen da det ofte er en reaksjon jeg får etter en mislykket hendelse som betyr mye for selvfølelsen min eller en samtale med andre som rører ved sårbarheten min.''

Imun mot slikt er det få som er. Men med tid og øvelse kan du redusere både hyppigheten, "dybden" og varigheten på slike episoder.

En god start er å minne seg selv om at slike følelser er flyktige og på ingen måte representerer noen absolutt virkelighet. Du trenger ikke tro på følelsene selv om du ikke klarer å kvitte deg med dem.

Tusen takk for tipset, skal huske på det du skriver og prøve det ut neste gang jeg har en lignende episode. )

[frosken]

''Det å ha et ok hverdagsliv å gå tilbake til, vil ofte gjøre "nedturer" mindre omfattende og "totale".''

Jeg tror det du skriver her er en viktig faktor, jeg må innrømme at en del av den "totale nedturen" jeg innimellom får har med hvordan jeg lever å gjøre. Jeg tror det skyldes skuffelsen over meg selv framfor noe annet, at jeg ikke klarer å skaffe meg det livet jeg ønsker å ha og at jeg heller ikke alltid klarer å tro at ting skal bli bedre/annerledes...

Det kan være kjempeslitsomt å gå alle de små skrittene som på sikt kan gi et bedre liv. Avstanden til det man synes man burde og skulle ha klart, kan bli veldig stor - og dersom man "fordyper" seg i dette så virker det veldig demotiverende.

Men når det gjelder nedturer, så har jeg stor tro på det å ikke tillegge de tankene og følelsene man har på slike dager altfor stor sannhetsverdi. Det går an å si til seg selv "det var da voldsomt så ille alt er i dag, dah" ; ha en holdning til seg selv med en blanding av empati og humor.

Du oppfatter det kanskje som "billig trøst", men det _er_ mange som får det bedre etter adskillige år i behandling.

[cathlin]

'' Så for meg ville det sikkert hjulpet mer langsiktig om jeg hadde et mer liv som ligner mer på liv en det gjør nå. Levende liv.

''

Dette tror jeg er et viktig poeng. Det å ha et ok hverdagsliv å gå tilbake til, vil ofte gjøre "nedturer" mindre omfattende og "totale".

Sa jeg shopping?

[frosken]

Sa jeg shopping?

Shopping gjelder ikke som gyldig metode...*s*

[meteora]

Hei!

Du kan nå sette opp oversikter over alt det gode i livet og det dårlige, punktvis i tabeller. I mitt tilfelle ble alt det gode så overveldende mye at jeg ble målløs.

Da er det alt fra navn på hvert enkelt barn, min mann interesssene mine, dyrene mine, de menneskene jeg er glad i, museene og bøkene mine osv... alt har hvert sitt punkt.

Så kan du lage deg mindre kort, som du laminerer og legger på et lurt sted feks ditt skrivebord, der skal det stå hva du evt andre skal/kan gjøre/tenke når du får det vanskeig, hva som kan hjelpe, hva som ikke hjelper, samt du skal hente oversikten over livet ditt og lese denne. Kanskje blir du litt lysere til sins hvis du i det minste SER alt det du ellers er så glad for.

Jeg har selv laget en plan som innebærer oversiktstabeller samt "krisekort" der jeg lett husker på hva det var jeg skulle tenke. Min psykiater ble imponert over systemet, og jeg tror dette vil forhindre mine årlige meltdown som etter min psykiaters hode er umodenhet, og ingen ting heter meltdown for henne.

Jeg er nå tryggere inni meg, håper noe av dette kan hjelpe for deg. Jeg vet du ikke har det bra når du får det sånn.

''Du kan nå sette opp oversikter over alt det gode i livet og det dårlige, punktvis i tabeller. I mitt tilfelle ble alt det gode så overveldende mye at jeg ble målløs.

Da er det alt fra navn på hvert enkelt barn, min mann interesssene mine, dyrene mine, de menneskene jeg er glad i, museene og bøkene mine osv... alt har hvert sitt punkt.''

Tror ikke min (positive) liste blir så veldig lang, slik jeg har det nå så vil det negative bli den dominerende siden av en slik tabell, så da tror jeg det får vente til det blir motsatt. Synes ellers det var et godt råd å skrive det ned slike ting på forhånd, for så å ta det frem som en påminnelse om hvor godt livet kan være.

''Så kan du lage deg mindre kort, som du laminerer og legger på et lurt sted feks ditt skrivebord, der skal det stå hva du evt andre skal/kan gjøre/tenke når du får det vanskeig, hva som kan hjelpe, hva som ikke hjelper, samt du skal hente oversikten over livet ditt og lese denne. Kanskje blir du litt lysere til sins hvis du i det minste SER alt det du ellers er så glad for.''

Skal skrive ned de råd jeg får her og ha de klare, for når man står "midt i stormen" er det vanskelig å se løsninger om man ikke har veldig tydelige og definerte forslag. Å hente de frem fra hukommelsen er vanskelig når hodet er fullt av andre dominerende tanker...

''Jeg er nå tryggere inni meg, håper noe av dette kan hjelpe for deg. Jeg vet du ikke har det bra når du får det sånn.''

Så bra du har funnet et system som gjør deg trygg og tusen takk for tipsene )

[meteora]

Det kan være kjempeslitsomt å gå alle de små skrittene som på sikt kan gi et bedre liv. Avstanden til det man synes man burde og skulle ha klart, kan bli veldig stor - og dersom man "fordyper" seg i dette så virker det veldig demotiverende.

Men når det gjelder nedturer, så har jeg stor tro på det å ikke tillegge de tankene og følelsene man har på slike dager altfor stor sannhetsverdi. Det går an å si til seg selv "det var da voldsomt så ille alt er i dag, dah" ; ha en holdning til seg selv med en blanding av empati og humor.

Du oppfatter det kanskje som "billig trøst", men det _er_ mange som får det bedre etter adskillige år i behandling.

''Det kan være kjempeslitsomt å gå alle de små skrittene som på sikt kan gi et bedre liv. Avstanden til det man synes man burde og skulle ha klart, kan bli veldig stor - og dersom man "fordyper" seg i dette så virker det veldig demotiverende.''

Ja det er demotiverende og det er med på å vedlikeholde depresjonen for min del, hadde jeg hatt et liv jeg var "fornøyd med" tror jeg alt ville vært mye lettere...

''Men når det gjelder nedturer, så har jeg stor tro på det å ikke tillegge de tankene og følelsene man har på slike dager altfor stor sannhetsverdi.''

Det tror jeg også er viktig, for selv om det kan oppfattes som "den eneste sannhet" der og da, så er det man føler og tenker i en slik situasjon ofte preget av depresjonen...

''Det går an å si til seg selv "det var da voldsomt så ille alt er i dag, dah" ; ha en holdning til seg selv med en blanding av empati og humor.''

Skal ta dette rådet til meg og legge det til i en liste jeg lager med tips til meg selv på tunge dager, kanskje vil det få meg i bedre humør for en kort tid i det minste )

''Du oppfatter det kanskje som "billig trøst", men det _er_ mange som får det bedre etter adskillige år i behandling.''

Ja det er en "billig trøst" for meg akkurat nå, men forhåpentligvis vil jeg også om en stund være en av de som har fått det bedre!

[Madelenemie]

''Du kan nå sette opp oversikter over alt det gode i livet og det dårlige, punktvis i tabeller. I mitt tilfelle ble alt det gode så overveldende mye at jeg ble målløs.

Da er det alt fra navn på hvert enkelt barn, min mann interesssene mine, dyrene mine, de menneskene jeg er glad i, museene og bøkene mine osv... alt har hvert sitt punkt.''

Tror ikke min (positive) liste blir så veldig lang, slik jeg har det nå så vil det negative bli den dominerende siden av en slik tabell, så da tror jeg det får vente til det blir motsatt. Synes ellers det var et godt råd å skrive det ned slike ting på forhånd, for så å ta det frem som en påminnelse om hvor godt livet kan være.

''Så kan du lage deg mindre kort, som du laminerer og legger på et lurt sted feks ditt skrivebord, der skal det stå hva du evt andre skal/kan gjøre/tenke når du får det vanskeig, hva som kan hjelpe, hva som ikke hjelper, samt du skal hente oversikten over livet ditt og lese denne. Kanskje blir du litt lysere til sins hvis du i det minste SER alt det du ellers er så glad for.''

Skal skrive ned de råd jeg får her og ha de klare, for når man står "midt i stormen" er det vanskelig å se løsninger om man ikke har veldig tydelige og definerte forslag. Å hente de frem fra hukommelsen er vanskelig når hodet er fullt av andre dominerende tanker...

''Jeg er nå tryggere inni meg, håper noe av dette kan hjelpe for deg. Jeg vet du ikke har det bra når du får det sånn.''

Så bra du har funnet et system som gjør deg trygg og tusen takk for tipsene )

Hei!

Det var leit å lese at du ikke har overvekt av gode ting i de liv selv ved en objektiv granskning av det.

I så måte kunne jeg virke overfladisk, det var ikke min intensjon, trodde alle hadde mest positivt i sine liv unntatt noen få av de som er avhengig av stoff og alkohol og andre som er psykisk nedbrutt av ulike former for overgrep.

Da håper jeg livet ditt vil ordne seg så det en gang blir overvekt av gode ting. Et annet råd er at du melder deg inn i ditt favoritt museums venner, da blir man invitert på ulike foredrag og tilsteninger flere ganger pr år. samt i den anledning alltids treffer noen hyggelige mennesker. Det er nok en grunn til at jeg aldri savnet venner, for jeg hadde alltids noen rundt meg når jeg som mest ville snakke om det jeg er interessert i.

Ha en så god kveld som du kan.