Angst, depresjon og psykopat

[Gjest Psyk av alt]

Dette er ord og tilstander jeg tenker man bruker litt for lett.

Angst er en forferdelig tilstand og jeg tror man lett kan forveksle frykt og redsel med angst.

Tilstander med nedstemthet/tristhet, som alle i perioder kan ha, blir også lett kalt depresjon.

Jeg så en sterk reportasje på det nye programmet Ettermiddagen i går.

En mor hadde mistet en datter for 4 år siden, hun døde pga rusmisbruk.

Moren hadde mye angst før datteren døde. Hun er nå i sorg og sier denne er lettere å bære enn angsten. Dette kan si noe om hvor ille angst kan være.

Jeg ser det diskuteres trening/trim kontra benzo bruk. Og det er veldig fint at man opplever dette.

Hvis man har hatt sterk angst, slik jeg i perioder har hatt, en angst som river og sliter og som er totalt altoppslukende, hjelper det dessverre lite med en tur. Slik har ihvertfall jeg opplevd det.

I slike situasjoner synes jeg ikke at man skal føle det som et nederlag å bruke benzo.

Selv har jeg brukt det i flere år, men har nå ikke brukt en eneste tablett på over halvannen mnd, ant grunnet oppstart på Lamictal. Jeg hadde lite problemer med å slutte, det gikk av seg selv etter hvert som angsten slapp taket.

Følte bare behov for å si litt om dette.

[Gjest trultetrulte]

Jeg har som deg med hell kommet meg ut av et angsthelvete ved hjelp av benzo, både aktiv bruk og med den som en hjelper i veska eller på innerlomma. Det var heller ikke noe stort problem å slutte med dem den dagen angsten var vikende. Jeg vil legge til at jeg ikke tok noen stor dose benzo og var nok mer psykisk avhengig enn fysisk. Den psykiske avhengigheten var imidlertid ikke noe problem. Da angsten forsvant, forsvant den formen av avhengighet også.

Hurra for benzo!