Psykiatri vs demoner

[Gjest har sett filmer]

Forekommer det noen ganger i fagmiljøet at noen seriøse, oppegående og dyktige psykiatere o/e psykolger, oppriktig har ment at en person har vært besatt av demoner/djevelen? Og at det er denne besettelsen som gjør at pasienten lider?

Svaret er nok nei, siden vitenskapen så til de grader fornekter Gudstro. Men dere burde bli bedre på og være mer ydmyke i forhold til at det kan finnes demoner som ødelegger folks liv.

Tror man på Gud, må man ta djevelen med på kjøpet. Altså, hvis Gud eksisterer, så eksisterer djevelen.

[Gjest har sett filmer]

At demonbesettelse i noen tilfeller er de verste psykiatri-tilfellene som ikke går an å behandle, og at man ikke med sin vitenskapelige fornuft kan forstå hva som foregår.

[Gjest Psyk av alt]

At demonbesettelse i noen tilfeller er de verste psykiatri-tilfellene som ikke går an å behandle, og at man ikke med sin vitenskapelige fornuft kan forstå hva som foregår.

Slike meninger er en av de sterkeste argumentene for at jeg har meldt meg ut av statskirken.

Jeg kan ikke vedkjenne meg en slik direkte sinnsykhet.

[serenity777]

Nei, jeg tenkte slik som deg da jeg var kristen, og hadde en psykose. Men ettersom kristendommen og psykosen ble så urimelig da jeg begynte på zyprexa, så forsvant begge deler. Nå tror jeg ikke på demoner. Men det er klart att det er forskjellige sider av ett menneskes vesen, men alle "demoner" er noe man har i hodet. Demoner har kun makt over de overtroiske. Tror man ikke så blir man ikke tvunget heller. Kristendom og annen religion er grobunn for psykoser, ja, helvetteslære djevelskremsel o.l, rammer bare de overtroiske.

[Gjest har sett filmer]

Slike meninger er en av de sterkeste argumentene for at jeg har meldt meg ut av statskirken.

Jeg kan ikke vedkjenne meg en slik direkte sinnsykhet.

Hvis det er sant at det er slik, så hjelper det ikke å komme unna det ved å melde seg ut av statskirka.

En sannhet blir ikke borte ved å en ignorere det.

Når det er sagt, må jeg si at jeg tror jeg holder på å bli gal. Jeg tenker så mye rundt sånne ting for tida. Og er det sant at det finnes helvete, så takler jeg ikke å leve dette livet så godt. Fordi jeg da vil gå rundt å være redd hele tida. Redd for å gjøre noe galt, si noe galt, redd for å havne i helvete. Samtidig vet jeg at Jesus frelser dem som vil bli frelst. Jeg vil bli frelst, og da er jeg vel det. Men hva med dem som ikke ser sitt eget beste at de må bli frelst?

Tror ikke jeg kan få en lykkelig dag igjen når jeg nå tenker på at alle som jeg er glad i kanskje havner i helvete når de dør.

Enten er dette sant, eller så er det ikke. Men selv om jeg vil velge bort muligheten for at det er sant, så _kan_ det likevel hende at det er sant. Så hva skal man gjøre?

Blir gaaaaal!

[Gjest har sett filmer]

Nei, jeg tenkte slik som deg da jeg var kristen, og hadde en psykose. Men ettersom kristendommen og psykosen ble så urimelig da jeg begynte på zyprexa, så forsvant begge deler. Nå tror jeg ikke på demoner. Men det er klart att det er forskjellige sider av ett menneskes vesen, men alle "demoner" er noe man har i hodet. Demoner har kun makt over de overtroiske. Tror man ikke så blir man ikke tvunget heller. Kristendom og annen religion er grobunn for psykoser, ja, helvetteslære djevelskremsel o.l, rammer bare de overtroiske.

Ja, det er bare det at jeg nok da er overtroisk. Dessverre!

[Gjest maiapril]

Nei, jeg tenkte slik som deg da jeg var kristen, og hadde en psykose. Men ettersom kristendommen og psykosen ble så urimelig da jeg begynte på zyprexa, så forsvant begge deler. Nå tror jeg ikke på demoner. Men det er klart att det er forskjellige sider av ett menneskes vesen, men alle "demoner" er noe man har i hodet. Demoner har kun makt over de overtroiske. Tror man ikke så blir man ikke tvunget heller. Kristendom og annen religion er grobunn for psykoser, ja, helvetteslære djevelskremsel o.l, rammer bare de overtroiske.

Youtube kan brukes både konstruktivt og destruktivt. Dessverre for det siste.

[Gjest SMIRnøff]

''Men dere burde bli bedre på og være mer ydmyke i forhold til at det kan finnes demoner som ødelegger folks liv.''

Det beste er nok å ikke være ydmyk ovenfor slikt tullball.

[Lillemus]

''Men dere burde bli bedre på og være mer ydmyke i forhold til at det kan finnes demoner som ødelegger folks liv.''

Hvis du mener "demoner" i overført betydning som f.eks. spiseforstyrrelser, seksuelt misbruk og slike ting - ja.

Om du virkelig snakker om demoner som denne:

http://www.sandrocastelli.com/works/demon.jpg

så - NEI. Psykiatrien skal ikke nære oppunder slike vrangforestillinger som det.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du svarer på dine egne spørsmål.

Jeg kan bekrefte at vi ikke snakker om besettelser og dermed heller ikke driver ned utdrivelser.

[serenity777]

Hvis det er sant at det er slik, så hjelper det ikke å komme unna det ved å melde seg ut av statskirka.

En sannhet blir ikke borte ved å en ignorere det.

Når det er sagt, må jeg si at jeg tror jeg holder på å bli gal. Jeg tenker så mye rundt sånne ting for tida. Og er det sant at det finnes helvete, så takler jeg ikke å leve dette livet så godt. Fordi jeg da vil gå rundt å være redd hele tida. Redd for å gjøre noe galt, si noe galt, redd for å havne i helvete. Samtidig vet jeg at Jesus frelser dem som vil bli frelst. Jeg vil bli frelst, og da er jeg vel det. Men hva med dem som ikke ser sitt eget beste at de må bli frelst?

Tror ikke jeg kan få en lykkelig dag igjen når jeg nå tenker på at alle som jeg er glad i kanskje havner i helvete når de dør.

Enten er dette sant, eller så er det ikke. Men selv om jeg vil velge bort muligheten for at det er sant, så _kan_ det likevel hende at det er sant. Så hva skal man gjøre?

Blir gaaaaal!

Ta medisiner, det hjelper, feks zyprexa. Jeg var nidkjærkristen og det skled inn i psykose. Det var tøft. Men spør deg selv, er egentlig denne jesus figuren noe? Hvis han er så god, hvorfor er du da redd for att dine nærmeste skal komme til helvette?

Hvis han sender ok folk til helvette, ja da er han en tyrann, og ikke værdt å tilbe. Det ble min konklusjon til sist.

[Gjest Psyk av alt]

Hvis det er sant at det er slik, så hjelper det ikke å komme unna det ved å melde seg ut av statskirka.

En sannhet blir ikke borte ved å en ignorere det.

Når det er sagt, må jeg si at jeg tror jeg holder på å bli gal. Jeg tenker så mye rundt sånne ting for tida. Og er det sant at det finnes helvete, så takler jeg ikke å leve dette livet så godt. Fordi jeg da vil gå rundt å være redd hele tida. Redd for å gjøre noe galt, si noe galt, redd for å havne i helvete. Samtidig vet jeg at Jesus frelser dem som vil bli frelst. Jeg vil bli frelst, og da er jeg vel det. Men hva med dem som ikke ser sitt eget beste at de må bli frelst?

Tror ikke jeg kan få en lykkelig dag igjen når jeg nå tenker på at alle som jeg er glad i kanskje havner i helvete når de dør.

Enten er dette sant, eller så er det ikke. Men selv om jeg vil velge bort muligheten for at det er sant, så _kan_ det likevel hende at det er sant. Så hva skal man gjøre?

Blir gaaaaal!

Jeg tror ikke på Gud og dermed heller ikke på djevelen.

Og for meg føles det trygt og godt.

Dermed ble det også helt naturlig å melde meg ut ev statskirken.

Jeg tror heller ikke på himmelen eller helvete.

Og skulle det nå vise seg at jeg tar feil er jeg helt sikker på at jeg kommer til himmelen, siden jeg er så grei.

[Gjest SMIRnøff]

Kanskje menneskene representerer djevelen. Menneskeheten er ond og svak.

...

For noe selvmedlidende vås!

[Gjest Remlow]

Sant.

Ingenting kan eksistere uten en motpart.

F.eks kjærlighet vs hat.