"Styrt utenfra"

[Gjest SMIRnøff]

(Beklager at jeg poster så mye nå. Forhåpentligvis er det av bedre kvalitet enn mange tidligere ting jeg har skrevet.)

Jeg har sett at det er en bisarr vrangforestilling å tenke at man er "styrt utenfra". Pasienter kan f.eks. si at de er styrt fra verdensrommet, via stråler.

Hvis man føler at man må gå ut av seg selv i stressende situasjoner, og tenke at man må styre seg selv "ovenfra", eller med "fornuften" (vs. "følelsene). Er det en bisarr vrangforestilling, eller er det bare snakk om følelser og fantasi?

Jeg selv pleier nemlig å tenke slik. At jeg må gå "ut" av meg selv for å håndtere følelsene.

Men jeg får det ikke helt til å stemme med bisarre vrangforestillinger som at man f.eks. er fjernstyrt.