Er det nå vi skal melde oss ut?

[Gjest Kayia]

''En reise?''

Det blir vanskelig å lokke med det, da der er han nok litt blasert da han har vært med oss på så mange utenlandsreiser gjennom hele livet. I sommer skal han være med til USA.

''En data-ting?''

NEI! ;o)

Ok. Vår har også reist masse med oss, men isetdefor å gjøre han blasert har han blitt reiselysten. Han snakker om India som første reisemål uten oss, og har sett at det vil koste han litt i sparing. Vi kunne lokket med sånt iallefall. Kan du komme på noe annet da? Jeg ville dessuten svelget noen datakameler - dersom det fikk han gjennom vg skole

[Gjest Kayia]

'' I sommer skal han være med til USA.''

Er det en selvfølge at han skal det selv om han nå bryter sin del av den stilltiende avtalen om å fullføre vgs?

Godt poeng.

[PieLill]

Jeg ville nok kjent panikken melde seg om dette gjaldt en av mine. Prognosen er ikke den beste.

Samtidig har jeg flere ganger sett at et år eller to er det som skal til for at ungdommen skal finne den indre motivasjonen og drivkraften.

Går du/dere til frontalangrep på planene hans, er faren ganske stor for at han bestemmer seg for at dere ikke har peiling og lukker ørene godt igjen. Det kan dessuten gå prestisje i saken, og da blir det mye tyngre for ham å snu.

Kunne det være en ide å heller ta en åpen diskusjon omkring det praktiske og økonomiske. Hva vil det koste å leie? Budsjett. Hvor skal han jobbe? Altså hjelpe ham å få et realistisk forhold til det han har tenkt på en ikkemoraliserende og dømmende måte.

Gjør samtidig klart at dere kun forsørger ham så lenge han er i utdanning. Jobber han eller gjør ingen ting, blir det ingen penger - og han må betale husleie om han bor hjemme.

Om dette er riktig vet jeg ikke. Men det kan være et alternativ til å fortelle ham hvor galt og uklokt dette er.

mvh

[Gjest Frustrert nå ja]

Ok. Vår har også reist masse med oss, men isetdefor å gjøre han blasert har han blitt reiselysten. Han snakker om India som første reisemål uten oss, og har sett at det vil koste han litt i sparing. Vi kunne lokket med sånt iallefall. Kan du komme på noe annet da? Jeg ville dessuten svelget noen datakameler - dersom det fikk han gjennom vg skole

''Kan du komme på noe annet da?''

He he, han sa her om dagen at han måtte se og få gjort seg litt mer kjent i Oslo for å lære seg hvor de forskjellige bydelene ligger ;-)

Kanskje jeg kan premiere han med en Oslo rundt-tur ;-)

[Gjest Frustrert nå ja.]

'' I sommer skal han være med til USA.''

Er det en selvfølge at han skal det selv om han nå bryter sin del av den stilltiende avtalen om å fullføre vgs?

Billettene er betalt. Jeg skjønner poenget ditt. Men hva hvis han faktisk er deprimert? Skal han da sitte hjemme alene mens resten av familien drar på tur?

Storesøsteren kommer også til USA en uke etter oss og jeg tror han har godt av å få vært litt sammen med henne. Jeg tror faktisk han savner henne.

[frosken]

Billettene er betalt. Jeg skjønner poenget ditt. Men hva hvis han faktisk er deprimert? Skal han da sitte hjemme alene mens resten av familien drar på tur?

Storesøsteren kommer også til USA en uke etter oss og jeg tror han har godt av å få vært litt sammen med henne. Jeg tror faktisk han savner henne.

''Men hva hvis han faktisk er deprimert? Skal han da sitte hjemme alene mens resten av familien drar på tur''

Be fastlegen gjøre en vurdering. Jeg ville ikke ha forholdt meg til ham som om han var deprimert, når det er fullt mulig at han kun er sløv (og ørlite grann bortskjemt...*s*)

[Gjest Kayia]

''Kan du komme på noe annet da?''

He he, han sa her om dagen at han måtte se og få gjort seg litt mer kjent i Oslo for å lære seg hvor de forskjellige bydelene ligger ;-)

Kanskje jeg kan premiere han med en Oslo rundt-tur ;-)

Hehe, de er ikke alltid like forutsigbare )

[Gjest maiapril]

''Men hva hvis han faktisk er deprimert? Skal han da sitte hjemme alene mens resten av familien drar på tur''

Be fastlegen gjøre en vurdering. Jeg ville ikke ha forholdt meg til ham som om han var deprimert, når det er fullt mulig at han kun er sløv (og ørlite grann bortskjemt...*s*)

''Jeg ville ikke ha forholdt meg til ham som om han var deprimert,''

Beklager at jeg kupper deg i denne tråden frosken, men jeg lurer bare på om du kan forklare meg hvordan du forholder deg til en som er deprimert?

Er det "ut-på-tur-aldri-sur-metodikk du bruker?

[frosken]

''Jeg ville ikke ha forholdt meg til ham som om han var deprimert,''

Beklager at jeg kupper deg i denne tråden frosken, men jeg lurer bare på om du kan forklare meg hvordan du forholder deg til en som er deprimert?

Er det "ut-på-tur-aldri-sur-metodikk du bruker?

''Beklager at jeg kupper deg i denne tråden frosken, men jeg lurer bare på om du kan forklare meg hvordan du forholder deg til en som er deprimert? Er det "ut-på-tur-aldri-sur-metodikk du bruker?''

Poenget i denne sammenhengen er at trådstarter sier hun tror han bør få være med til USA unansett siden han muligens er deprimert, og at jeg mener det vil være bedre å få fastlegen til å vurdere ham og så evt. ta stilling til hva man gjør i etterkant av det.

Skjønner at jeg har tråkket på en øm tå hos deg i forbindelse med diskusjonen om unnvikelse, men jeg står for det jeg har sagt så det er kanskje ikke noen vits i å fortsette diskusjonen?

[Gjest Frustrert nå ja]

''Men hva hvis han faktisk er deprimert? Skal han da sitte hjemme alene mens resten av familien drar på tur''

Be fastlegen gjøre en vurdering. Jeg ville ikke ha forholdt meg til ham som om han var deprimert, når det er fullt mulig at han kun er sløv (og ørlite grann bortskjemt...*s*)

Jeg tror også at han "bare" er sløv for å være ærlig og jeg håper jo han skal komme seg.

Jeg kan ikke påstå at jeg ikke led av det selv (faren også påstår han), så det er enda håp. Han SKAL fullføre videregående og jeg skal sette meg ned og diskutere taktikk med faren og ta med meg de rådene jeg har fått her.

[frosken]

Jeg tror også at han "bare" er sløv for å være ærlig og jeg håper jo han skal komme seg.

Jeg kan ikke påstå at jeg ikke led av det selv (faren også påstår han), så det er enda håp. Han SKAL fullføre videregående og jeg skal sette meg ned og diskutere taktikk med faren og ta med meg de rådene jeg har fått her.

''Jeg tror også at han "bare" er sløv for å være ærlig og jeg håper jo han skal komme seg.''

Jeg har en kamerat som pleier å si at det er ikke det at de er slemme, men de er bare ikke kobla til i den alderen ;-)

[Gjest maiapril]

''Beklager at jeg kupper deg i denne tråden frosken, men jeg lurer bare på om du kan forklare meg hvordan du forholder deg til en som er deprimert? Er det "ut-på-tur-aldri-sur-metodikk du bruker?''

Poenget i denne sammenhengen er at trådstarter sier hun tror han bør få være med til USA unansett siden han muligens er deprimert, og at jeg mener det vil være bedre å få fastlegen til å vurdere ham og så evt. ta stilling til hva man gjør i etterkant av det.

Skjønner at jeg har tråkket på en øm tå hos deg i forbindelse med diskusjonen om unnvikelse, men jeg står for det jeg har sagt så det er kanskje ikke noen vits i å fortsette diskusjonen?

''Skjønner at jeg har tråkket på en øm tå hos deg i forbindelse med diskusjonen om unnvikelse, ''

Det var i diskusjonstråden med svingninger og energinivå. Men griet; Case closed fra min side også.

Ha en fortsatt super kveld da, frosken! Og får du ikke sove i natt, så får du bare "ta deg sammen", så greier du det nok. Hvis ikke det går, så hjelper det iallefall garantert med en lang gåtur.

[Gjest maiapril]

''Beklager at jeg kupper deg i denne tråden frosken, men jeg lurer bare på om du kan forklare meg hvordan du forholder deg til en som er deprimert? Er det "ut-på-tur-aldri-sur-metodikk du bruker?''

Poenget i denne sammenhengen er at trådstarter sier hun tror han bør få være med til USA unansett siden han muligens er deprimert, og at jeg mener det vil være bedre å få fastlegen til å vurdere ham og så evt. ta stilling til hva man gjør i etterkant av det.

Skjønner at jeg har tråkket på en øm tå hos deg i forbindelse med diskusjonen om unnvikelse, men jeg står for det jeg har sagt så det er kanskje ikke noen vits i å fortsette diskusjonen?

Og husk vitaminene dine! Du kan alltids ha et salatblad på nattbordet også, sånn at du kan gomle litt på det.

[Gjest Frustrert nå ja]

''Jeg tror også at han "bare" er sløv for å være ærlig og jeg håper jo han skal komme seg.''

Jeg har en kamerat som pleier å si at det er ikke det at de er slemme, men de er bare ikke kobla til i den alderen ;-)

Nei, slem er han ihvertfall ikke. Det skal han ha :-)

[Gjest ikke nødvendigvis helvete]

En slektning av meg droppet ut av videregående etter første året. Han var dritt skolelei. Han begynte å jobbe som selger. Etter hvert gjorde han det bedre og bedre, hadde god forretningsteft viste det seg, og fikkk mer selvtillit når han holdt på med noe han hadde lyst til. Etterhvert tok han opp fagene som privatist. Samtidig tjente han så bra på egen forretningsvirksomhet at han kjøpte seg hus og leide ut underetasjen. for å finansiere videre studier. I dag er han advokat.

Så bare så det er sagt: Av og til trenger man et friår, for å få tilbake motivasjonen.

[Mrs. Wallace]

Og husk vitaminene dine! Du kan alltids ha et salatblad på nattbordet også, sånn at du kan gomle litt på det.

Jøss.

[Gjest ehhhh]

Og husk vitaminene dine! Du kan alltids ha et salatblad på nattbordet også, sånn at du kan gomle litt på det.

WTF?

Moden i dag?

[Gjest ehhhh]

''Skjønner at jeg har tråkket på en øm tå hos deg i forbindelse med diskusjonen om unnvikelse, ''

Det var i diskusjonstråden med svingninger og energinivå. Men griet; Case closed fra min side også.

Ha en fortsatt super kveld da, frosken! Og får du ikke sove i natt, så får du bare "ta deg sammen", så greier du det nok. Hvis ikke det går, så hjelper det iallefall garantert med en lang gåtur.

Tror du hogger løs på feil person. Og feil tråd. Og feil forum.

Frosken har da aldri vært noen ren tilhenger av å "bare ta seg sammen". Derimot kommer hun som oftest med reflekterte og balanserte svar. Selvfølgelig innebærer også det til en viss grad å prøve selv om det stritter i mot, og i noen tilfeller er også det riktige svaret å ta seg sammen.

Når du kommer med slike umodne svar så backer det bare opp under at løsningen faktisk er at du bare skal ta deg sammen.

[Gjest ehhhh]

Hvis dere bor i en storby, kan dere ikke flytte han over til en internasjonal skole og la han ta IB? Da får han miljøskifte og faglige utfordringer. Internasjonale miljøer er også ofte mye bedre enn typisk norske vgs-miljøer.

Hvis ikke, eller uansett, har dere ikke en mannlig venn av familien i 20-30 årene som det faller seg naturlig at snakker litt med han? Som kan gi han støtte i at det er noe dritt, men samtidig få han til å tenke litt frem i tid og finne ut at det er faktisk bedre å la vennene få et års forsprang nå, enn å la de få 20 års forsprang senere fordi de kom i gang med utdanning og han ikke? En del av vennene skal vel i militæret også? ETT år på videregående uten særlig stor vennekrets går helt fint an å overleve, det må han forstå

[tonie]

En slektning av meg droppet ut av videregående etter første året. Han var dritt skolelei. Han begynte å jobbe som selger. Etter hvert gjorde han det bedre og bedre, hadde god forretningsteft viste det seg, og fikkk mer selvtillit når han holdt på med noe han hadde lyst til. Etterhvert tok han opp fagene som privatist. Samtidig tjente han så bra på egen forretningsvirksomhet at han kjøpte seg hus og leide ut underetasjen. for å finansiere videre studier. I dag er han advokat.

Så bare så det er sagt: Av og til trenger man et friår, for å få tilbake motivasjonen.

Noen gjør det. Jeg var en av dem, og jeg har utdanning nok i dag likevel. Å jobbe og slite litt gjorde meg godt. Da skjønte jeg i alle fall hva jeg _ikke_ ville med livet mitt. Vet ikke om jeg hadde skjønt det i samme grad hvis noen hadde forsørget meg, og sørget for at livet fortsatte omtrent som før. Jeg tviler i grunnen på det. Da hadde jeg vel heller bare lenet meg tilbake og latt alt surre og gå ganske lenge.