Er det nå vi skal melde oss ut?

[Gjest Frustrert nå ja.]

Jeg ville nok kjent panikken melde seg om dette gjaldt en av mine. Prognosen er ikke den beste.

Samtidig har jeg flere ganger sett at et år eller to er det som skal til for at ungdommen skal finne den indre motivasjonen og drivkraften.

Går du/dere til frontalangrep på planene hans, er faren ganske stor for at han bestemmer seg for at dere ikke har peiling og lukker ørene godt igjen. Det kan dessuten gå prestisje i saken, og da blir det mye tyngre for ham å snu.

Kunne det være en ide å heller ta en åpen diskusjon omkring det praktiske og økonomiske. Hva vil det koste å leie? Budsjett. Hvor skal han jobbe? Altså hjelpe ham å få et realistisk forhold til det han har tenkt på en ikkemoraliserende og dømmende måte.

Gjør samtidig klart at dere kun forsørger ham så lenge han er i utdanning. Jobber han eller gjør ingen ting, blir det ingen penger - og han må betale husleie om han bor hjemme.

Om dette er riktig vet jeg ikke. Men det kan være et alternativ til å fortelle ham hvor galt og uklokt dette er.

mvh

Jeg leser hva du skriver Pielill og du har mange gode råd som jeg skal ta med meg, men jeg er så tom i hodet akkurat nå at jeg ikke orker å komme med noen utfyllende svar. Vil bare at dere skal vite at jeg tar med meg alle gode råd, selv om jeg ikke svarer alle.

[Mrs. Wallace]

Hvis dere bor i en storby, kan dere ikke flytte han over til en internasjonal skole og la han ta IB? Da får han miljøskifte og faglige utfordringer. Internasjonale miljøer er også ofte mye bedre enn typisk norske vgs-miljøer.

Hvis ikke, eller uansett, har dere ikke en mannlig venn av familien i 20-30 årene som det faller seg naturlig at snakker litt med han? Som kan gi han støtte i at det er noe dritt, men samtidig få han til å tenke litt frem i tid og finne ut at det er faktisk bedre å la vennene få et års forsprang nå, enn å la de få 20 års forsprang senere fordi de kom i gang med utdanning og han ikke? En del av vennene skal vel i militæret også? ETT år på videregående uten særlig stor vennekrets går helt fint an å overleve, det må han forstå

IB er en fantastisk utdanning, men jeg er litt usikker på om en skolelei tenåring som bare har 1 år igjen på videregående er innstilt på å gå 2 år i stedet. Det er mulig at han kommer til å stritte litt i mot der. Uten at jeg kjenner gutten det er snakk om, altså.

[frosken]

Noen gjør det. Jeg var en av dem, og jeg har utdanning nok i dag likevel. Å jobbe og slite litt gjorde meg godt. Da skjønte jeg i alle fall hva jeg _ikke_ ville med livet mitt. Vet ikke om jeg hadde skjønt det i samme grad hvis noen hadde forsørget meg, og sørget for at livet fortsatte omtrent som før. Jeg tviler i grunnen på det. Da hadde jeg vel heller bare lenet meg tilbake og latt alt surre og gå ganske lenge.

''Å jobbe og slite litt gjorde meg godt. Da skjønte jeg i alle fall hva jeg _ikke_ ville med livet mitt.''

Samme her. Ett år som ufaglært på en avdeling for kronisk gale gamle damer på Gaustad og hvor avdelingsleder primært var opptatt av at alle kjolene deres måtte håndvaskes slik at de så presentable ut når de fikk besøk, fikk meg tilbake på skolen;-)

[frosken]

Jeg leser hva du skriver Pielill og du har mange gode råd som jeg skal ta med meg, men jeg er så tom i hodet akkurat nå at jeg ikke orker å komme med noen utfyllende svar. Vil bare at dere skal vite at jeg tar med meg alle gode råd, selv om jeg ikke svarer alle.

Sov godt og ikke ta altfor mange sorger på forskudd :-) Jeg håper han fortsetter, men det er ikke verdens undergang om han jobber et år heller. Tvert om, så kan det være løsningen for en god del av de som ikke helt får det til å fungere.

[Gjest SMIRnøff]

Var mange som ikke bestod eksamen engang, som har masse utdannelse nå og gode jobber.

Selv gikk jeg ut med cirka 5,5 i snitt. And here I am.

[Gjest ehhhh]

IB er en fantastisk utdanning, men jeg er litt usikker på om en skolelei tenåring som bare har 1 år igjen på videregående er innstilt på å gå 2 år i stedet. Det er mulig at han kommer til å stritte litt i mot der. Uten at jeg kjenner gutten det er snakk om, altså.

Ok, visste ikke at man måtte ta to år på IB hvis man begynner siste året på vgs

[Gjest ehhhh]

Enda en ting: Har han noen plan med hva han vil med livet? Tenker han også å studere medisin? Kanskje litt greit å få han til å visualisere hva han vil, sånn at han lærer seg å se videregående som et steg på veien dit istedet for et onde han ikke ser vitsen med.

Kan det være en idé å spandere på han sisteåret på Bjørknes eller Sonans? Der er elevene gjerne litt eldre, og svært motiverte. Sånn sett kommer han inn i et miljø som kan stimulere ønsker om prestasjoner.

[Mrs. Wallace]

Ok, visste ikke at man måtte ta to år på IB hvis man begynner siste året på vgs

IB er toårig, og et ganske krevende løp. Jeg vet ikke om det overhodet er teknisk mulig å ta det på ett år, men hvis det er det, snakker vi om en mildt sagt halsbrekkende plan.

Men jeg er enig i at for noen skoletrøtte elever (av den evnesterke, men underytende typen) er det et veldig godt alternativ i utgangspunktet.

[Gjest ehhhh]

IB er toårig, og et ganske krevende løp. Jeg vet ikke om det overhodet er teknisk mulig å ta det på ett år, men hvis det er det, snakker vi om en mildt sagt halsbrekkende plan.

Men jeg er enig i at for noen skoletrøtte elever (av den evnesterke, men underytende typen) er det et veldig godt alternativ i utgangspunktet.

Hvis han ikke får kreditert fag han allerede har tatt? Kan vel kanskje være vanskelig i og med at pensum sikkert er lagt opp forskjellig...

[Mrs. Wallace]

Hvis han ikke får kreditert fag han allerede har tatt? Kan vel kanskje være vanskelig i og med at pensum sikkert er lagt opp forskjellig...

Ja, det er til dels veldig forskjellig (litt avh. av hvilke fag det er snakk om), og IB-pensumet er veldig internasjonalt standardisert, så der er det ikke så mye slingringsmonn.

[Gjest sangsol]

Jeg ville nok kjent panikken melde seg om dette gjaldt en av mine. Prognosen er ikke den beste.

Samtidig har jeg flere ganger sett at et år eller to er det som skal til for at ungdommen skal finne den indre motivasjonen og drivkraften.

Går du/dere til frontalangrep på planene hans, er faren ganske stor for at han bestemmer seg for at dere ikke har peiling og lukker ørene godt igjen. Det kan dessuten gå prestisje i saken, og da blir det mye tyngre for ham å snu.

Kunne det være en ide å heller ta en åpen diskusjon omkring det praktiske og økonomiske. Hva vil det koste å leie? Budsjett. Hvor skal han jobbe? Altså hjelpe ham å få et realistisk forhold til det han har tenkt på en ikkemoraliserende og dømmende måte.

Gjør samtidig klart at dere kun forsørger ham så lenge han er i utdanning. Jobber han eller gjør ingen ting, blir det ingen penger - og han må betale husleie om han bor hjemme.

Om dette er riktig vet jeg ikke. Men det kan være et alternativ til å fortelle ham hvor galt og uklokt dette er.

mvh

Dette støttes 100%.

[laguna1]

Jeg tror det beste du kan gjøre er å slippe kontrollen og overlate smellene til han. Du kan ikke leve livet for ham. Kanskje han har det best som bohem. Kanskje A4, lønnsslave, stasjonsvogn, kjøter og 1,8 barn ikke er ment for han. Det kan være han kommer til å greie seg aldeles fint fra hånd til munn, i kollektiv og med høytlesning av dikt på lørdagene..

Chill som poden sier til meg. ;0)

Enig med deg

[laguna1]

Jeg tror det beste du kan gjøre er å slippe kontrollen og overlate smellene til han. Du kan ikke leve livet for ham. Kanskje han har det best som bohem. Kanskje A4, lønnsslave, stasjonsvogn, kjøter og 1,8 barn ikke er ment for han. Det kan være han kommer til å greie seg aldeles fint fra hånd til munn, i kollektiv og med høytlesning av dikt på lørdagene..

Chill som poden sier til meg. ;0)

Enig med deg

[laguna1]

Tror ikke lykken i livet nødvendigvis er målbar i hvor god utdannelse man har, og ikke alt passer for alle. Dessuten er det mange som kommer sterkt tilbake etter skolepause, og tar seg fine utdanninger

La han bestemme selv, han er snart voksen. Dessuten har jeg ikke noe tro på å tvinge/pushe/mase folk innpå ting som skole etc, det er noe en må ha interesse av selv, hvis ikke tror jeg kanskje resultatene blir sånn passe.

[frosken]

Tror ikke lykken i livet nødvendigvis er målbar i hvor god utdannelse man har, og ikke alt passer for alle. Dessuten er det mange som kommer sterkt tilbake etter skolepause, og tar seg fine utdanninger

La han bestemme selv, han er snart voksen. Dessuten har jeg ikke noe tro på å tvinge/pushe/mase folk innpå ting som skole etc, det er noe en må ha interesse av selv, hvis ikke tror jeg kanskje resultatene blir sånn passe.

'' Dessuten er det mange som kommer sterkt tilbake etter skolepause, og tar seg fine utdanninger

''

Det stemmer. Samtidig er det ingen grunn til å underslå det faktum at mange faller ut av skolen akkurat når de er så gamle som denne gutten, og at en ikke ubetydelig andel av dem ender opp med å nave.

[laguna1]

'' Dessuten er det mange som kommer sterkt tilbake etter skolepause, og tar seg fine utdanninger

''

Det stemmer. Samtidig er det ingen grunn til å underslå det faktum at mange faller ut av skolen akkurat når de er så gamle som denne gutten, og at en ikke ubetydelig andel av dem ender opp med å nave.

Sant det også. Men jeg tror kanskje ikke det kommer noe godt ut av å "tvinge" (enten man gjør det med ris eller ros) noen i den alderen til å fortsette på skole om de ikke finnes motivasjon i dem selv. Da er det hvertfall mange som faller av halveis, ikke tør å si det hjemme engang, og må nave som bare det! Tror jeg da.

Det flott med utdannelse, men jeg tror ikke man skal være _for_ ambisiøs på andres vegne. For de fleste går det helt fint, selv om de ikke velger den oppstukne løypa til punkt og prikke.

[frosken]

Sant det også. Men jeg tror kanskje ikke det kommer noe godt ut av å "tvinge" (enten man gjør det med ris eller ros) noen i den alderen til å fortsette på skole om de ikke finnes motivasjon i dem selv. Da er det hvertfall mange som faller av halveis, ikke tør å si det hjemme engang, og må nave som bare det! Tror jeg da.

Det flott med utdannelse, men jeg tror ikke man skal være _for_ ambisiøs på andres vegne. For de fleste går det helt fint, selv om de ikke velger den oppstukne løypa til punkt og prikke.

Til syvende og sist, så vil en ungdom selv få det avgjørende ordet her. Jeg ville nok allikevel ha valgt å gå adskillige runder med ham om dette med å fullføre kontra å slutte så kort tid før han er ferdig. Siden han nå har bestemt seg for å slutte, så vil han neppe bli _mindre_ motivert av foreldrenes oppfatninger - men muligens heller ikke noe mer.

Utdannelse gir større sikkerhet i forhold til arbeidsliv og fremtid, men selvfølgelig ingen garanti.

[PieLill]

Til syvende og sist, så vil en ungdom selv få det avgjørende ordet her. Jeg ville nok allikevel ha valgt å gå adskillige runder med ham om dette med å fullføre kontra å slutte så kort tid før han er ferdig. Siden han nå har bestemt seg for å slutte, så vil han neppe bli _mindre_ motivert av foreldrenes oppfatninger - men muligens heller ikke noe mer.

Utdannelse gir større sikkerhet i forhold til arbeidsliv og fremtid, men selvfølgelig ingen garanti.

''Siden han nå har bestemt seg for å slutte, så vil han neppe bli _mindre_ motivert av foreldrenes oppfatninger - men muligens heller ikke noe mer.''

Aldri så gale at det ikke kan bli verre. Massiv motstand fra foreldrene kan være det som får en ungdom til å gå fullstendig i vranglås. Nå er h*n ikke bare skolelei og umotivert. Men i tillegg fast bestemt på å bevise at foreldrene tar feil og _ikke_ gjøre som de sier. Prestisjenederlag å gå tilbake.

Problemet er at man sjelden vet på forhånd hvilken strategi som er den beste.

mvh

[jubalong70]

Jeg tror det skoleløpet som samfunnet har lagt opp til absolutt ikke passer for alle.

Vi gikk 12 år på skolen, og ble møkka pøkka lei. De må gå 13 år på skolen.

Nå er også mulighetene for å få seg jobb mye mindre om man ikke har videregående.

Men, jeg tror ikke at et år bort fra skolen nødvendigvis betyr "undergangen".

Ja, det stemmer at mange som "dropper ut" havner i NAV-fella. Men mange andre gjør det ikke.

Kanskje kan du snakke skikkelig med sønnen din om hvilke fremtidsplaner han har. Greit, han vil ta et pauseår fra skolen og jobbe. Hva slags jobb vil han ha da? Kommer han til å tjene nok til både husleie, mat, telefon, strøm, internett og ikke minst de utgiftene en 17/18-åring har? Hva med arbeidsfordeling kameratene imellom. Har de tenkt på klesvask, husvask, matlaging, oppvask osv?

Og hva har han tenkt å bli når han "blir stor"? Har han noen klare planer, eller er alt svevende.

Om alt svever, så ville jeg nok blitt mer bekymret enn om han har en plan, eller i alle fall noen tanker.

Det er langt fra alle som skal videre på høyskole og universitet. Vi trenger mange flinke folk til å ta jobber som ikke krever videre utdanning. Men uten å gjøre ferdig videregående vil han stå langt bak i køa for de jobbene som kan være interessante. Samt at om han skulle endre mening og ønske å ta videre utdanning senere, så må han da først gjøre ferdig videregående.

Hadde han vært min sønn ville jeg gjort alt som sto i min makt for å virkelig få ham til å forstå konsekvensene av å ikke gjøre ferdig det siste året. Greit nok at han ikke gjør det nå, men han må ikke vente for lenge.

Det er også greit å fortelle ham at det kan være tøft å skulle gå tilbake til skolen etter å ha jobbet et år - bare sånn for å ha sagt det, liksom

[Angustia]

Jeg ville nok kjent panikken melde seg om dette gjaldt en av mine. Prognosen er ikke den beste.

Samtidig har jeg flere ganger sett at et år eller to er det som skal til for at ungdommen skal finne den indre motivasjonen og drivkraften.

Går du/dere til frontalangrep på planene hans, er faren ganske stor for at han bestemmer seg for at dere ikke har peiling og lukker ørene godt igjen. Det kan dessuten gå prestisje i saken, og da blir det mye tyngre for ham å snu.

Kunne det være en ide å heller ta en åpen diskusjon omkring det praktiske og økonomiske. Hva vil det koste å leie? Budsjett. Hvor skal han jobbe? Altså hjelpe ham å få et realistisk forhold til det han har tenkt på en ikkemoraliserende og dømmende måte.

Gjør samtidig klart at dere kun forsørger ham så lenge han er i utdanning. Jobber han eller gjør ingen ting, blir det ingen penger - og han må betale husleie om han bor hjemme.

Om dette er riktig vet jeg ikke. Men det kan være et alternativ til å fortelle ham hvor galt og uklokt dette er.

mvh

''Jobber han eller gjør ingen ting, blir det ingen penger - og han må betale husleie om han bor hjemme.''

Apropos naving: Om han ikke har inntekt har han som myndig krav på stønad til livsopphold fra NAV, samt husleie om foreldrene skriver husleiekontrakt (til og med i eget hjem), samt strøm om foreldrene krever dette av han.... (Ikke si det til noen)!

Oppsiktsvekkende mange unge uten skoleplass eller inntekt må betale husleie og strøm til sine foresatte fra og med 18-års dagen :-/

Nå er dette neppe et alternativ her, bare et sukk fra sidelinja fra