Er det nå vi skal melde oss ut?

[frosken]

''Jobber han eller gjør ingen ting, blir det ingen penger - og han må betale husleie om han bor hjemme.''

Apropos naving: Om han ikke har inntekt har han som myndig krav på stønad til livsopphold fra NAV, samt husleie om foreldrene skriver husleiekontrakt (til og med i eget hjem), samt strøm om foreldrene krever dette av han.... (Ikke si det til noen)!

Oppsiktsvekkende mange unge uten skoleplass eller inntekt må betale husleie og strøm til sine foresatte fra og med 18-års dagen :-/

Nå er dette neppe et alternativ her, bare et sukk fra sidelinja fra

''Apropos naving: Om han ikke har inntekt har han som myndig krav på stønad til livsopphold fra NAV, samt husleie om foreldrene skriver husleiekontrakt (til og med i eget hjem), samt strøm om foreldrene krever dette av han.... (Ikke si det til noen)! ''

Jeg håper at denne praksisen kan bli avviklet :-( Vanlig fornuft tilsier at det bør ikke være så lett å få støtte fra det offentlige - og jeg mener det av hensyn til ungdommene er trist at de har krav på økonomisk støtte.

[Angustia]

''Apropos naving: Om han ikke har inntekt har han som myndig krav på stønad til livsopphold fra NAV, samt husleie om foreldrene skriver husleiekontrakt (til og med i eget hjem), samt strøm om foreldrene krever dette av han.... (Ikke si det til noen)! ''

Jeg håper at denne praksisen kan bli avviklet :-( Vanlig fornuft tilsier at det bør ikke være så lett å få støtte fra det offentlige - og jeg mener det av hensyn til ungdommene er trist at de har krav på økonomisk støtte.

Er som vanlig enig med deg :-)

Lovverket er rimelig klart, men det er alltids rom for "utnyttelse".

Som sagt tror jeg ikke dette gjelder trådstarter, bare så det er klinkende klart.

[Katt-ja]

Jeg gjør hva som helst, men HVA?

Jeg begynner å lure på om det var en tabbe og ta det året utenlands også. Jeg mente lenge at det året på den internasjonale skolen var kjempepostivt for han. Han var i et internasjonalt miljø, han måtte snakke engelsk hele tiden og det så ut til at han vokste på dette. Lenge så det slik ut også etter at han kom hjem.

Men han ble ett år forsinket på videregående pga. dette. Nå er vennene hans ferdig med videregående, mens han har ett år til. Han har ikke fått noen nye venner blant de som er ett år yngre enn seg og holder bare sammen med de som han hadde fra før og som er på samme alder. Det er den negative konsekvensen av dette og du husker sikkert alle mine fortvilte innlegg før vi dro. Det var ikke uten grunn at jeg bekymret meg. For meg var dette året fantastisk, men det spørs om det kan være at vi rotet det til for sønnen.

Det var jo dumt han gikk glipp av et år på VGS - kunne virkelig ikke året i utenlandsk skole godkjennes av norsk skole? Jeg skjønner godt han er demotivert av at alle kameratene er ute av skolen neste år...

[meg__123!]

Du må da la han få gjøre som han vil? Vil han ikke gå på skolen så er det hans valg. Kanskje han vil senere.

Må være slitsomt med foreldre som ikke støtter ungene sine og valgene de tar.

[Gjest Skjønner det, men...]

Jeg har ikke lest de andre svarene. Selv tok jeg et friår fra VGS mellom 1 og 2 klasse, og karaktersnittet gikk veldig opp etter pausen ( folkehøyskole).

[Gjest Frustrert nå ja]

Tror ikke lykken i livet nødvendigvis er målbar i hvor god utdannelse man har, og ikke alt passer for alle. Dessuten er det mange som kommer sterkt tilbake etter skolepause, og tar seg fine utdanninger

La han bestemme selv, han er snart voksen. Dessuten har jeg ikke noe tro på å tvinge/pushe/mase folk innpå ting som skole etc, det er noe en må ha interesse av selv, hvis ikke tror jeg kanskje resultatene blir sånn passe.

''Tror ikke lykken i livet nødvendigvis er målbar i hvor god utdannelse man har, og ikke alt passer for alle''

Hvis du leser innlegget mitt en gang til, så kanskje du ser at jeg ikke er så opptatt av at han skal ha en så fryktelig god utdannelse heller.

Jeg er opptatt av at han skal ha et best mulig utgangspunkt, slik at han har muligheter til å ta å kunne ta et valg senere når han modnes. Han har et ønske om å bli ingeniør. Da er det vår oppgave å fortelle han hvor vanskelig dette kan bli hvis han ikke gjør ferdig videregående før han tar seg en pause.

Først og fremst ønsker jeg at han skal ha en jobb og et liv han er tilfreds med. Jeg ønsker _ikke_ at Nav skal være en lettvint utvei for han, slik det er for så mange andre for tiden. Og slik jeg har oppfattet han, så er det ikke det han ønsker selv heller heldigvis. Så er det vår oppgave som foreldre og prøve å rettlede han og fortelle han hvor lett det kan være å havne i den fella uten videregående.

Lykken i livet er ikke nødvendigvis å havne i Navfella, leve fra hånd til munn og være blakk før hver nye utbetaling heller.

[Gjest sangsol]

''Tror ikke lykken i livet nødvendigvis er målbar i hvor god utdannelse man har, og ikke alt passer for alle''

Hvis du leser innlegget mitt en gang til, så kanskje du ser at jeg ikke er så opptatt av at han skal ha en så fryktelig god utdannelse heller.

Jeg er opptatt av at han skal ha et best mulig utgangspunkt, slik at han har muligheter til å ta å kunne ta et valg senere når han modnes. Han har et ønske om å bli ingeniør. Da er det vår oppgave å fortelle han hvor vanskelig dette kan bli hvis han ikke gjør ferdig videregående før han tar seg en pause.

Først og fremst ønsker jeg at han skal ha en jobb og et liv han er tilfreds med. Jeg ønsker _ikke_ at Nav skal være en lettvint utvei for han, slik det er for så mange andre for tiden. Og slik jeg har oppfattet han, så er det ikke det han ønsker selv heller heldigvis. Så er det vår oppgave som foreldre og prøve å rettlede han og fortelle han hvor lett det kan være å havne i den fella uten videregående.

Lykken i livet er ikke nødvendigvis å havne i Navfella, leve fra hånd til munn og være blakk før hver nye utbetaling heller.

Forstår redselen for pause i videregående opplæring, og engstelsen for å skulle nave, som du sier.

Tror nok han har de samme verdiene som dere og søstera, men han er ikke samme type menneske. Kanksje han er på kanten til å bli deprimert, og tar ansvar med å finne på noe annet en stund?

Jeg har sett noen eksempler på akkurat dette. Synes jeg ser det oftere i dag, enn da jeg selv var i den alderen.

[laban]

Jeg har også en unge av hver sort - en skoleflink datter og en sønn som sparer all seriøsitet til idrettsarenaen. Han begynner på ungdomsskolen nå, og jeg frykter det verste. Men den tid, den sorg.

Jeg tror jeg hadde forsøkt følgende:

Først prøvd om det fantes en mindre dramatisk løsning, f.eks. ved å bytte til en annen skole siste året. I så fall hadde jeg finansiert det hvis det betydde privatskole eller andre utgifter (f.eks. privatlærer i et fag han sliter med). Men avsluttet

den diskusjonen før han gikk helt i baklås, hvis det virket umulig.

Dernest tatt en grundig realitetsorientering, slik det er foreslått nedenfor her - sett på et realistisk budsjett, inntektsmuligheter osv., uten å legge inn subsidier hjemmefra. Finn ut hvor mye de to gutta må tjene for at det skal være gjennomførbart og omtrent hvor mye de vil ha igjen til å leve livet etter at utgiftene er betalt.

Så hadde jeg prøvd å få til en avtale som inneholdt et halmstrå - f.eks. søke en skoleplass for sikkerhets skyld, holde på den inntil en viss dato (i august?) da det andre (bolig og jobb) må være i orden hvis det skal være realistisk. Jeg hadde kunnet ta evt. ekstrautgifter til å holde på en slik skoleplass over sommeren, hvis han var villig til å ta den dersom det andre opplegget slo feil. Jeg ville satt veldig mye inn på at han ikke ble gående utover høsten uten å komme i gang med noe omtrent samtidig med at de andre begynner på skolen igjen.

Hvis det virkelig dreier seg om å gjøre noe annet (enn å gjøre ingenting) ett skoleår, for deretter å komme mer motivert tilbake til siste året, er det absolutt ikke verdens undergang. Men jeg skjønner godt at du ikke ser på det som noen god idé.

Lykke til - og hva du enn gjør, ikke kom trekkende med søsterens fortreffelighet.

[Gjest Frustrert nå ja.]

Jeg har også en unge av hver sort - en skoleflink datter og en sønn som sparer all seriøsitet til idrettsarenaen. Han begynner på ungdomsskolen nå, og jeg frykter det verste. Men den tid, den sorg.

Jeg tror jeg hadde forsøkt følgende:

Først prøvd om det fantes en mindre dramatisk løsning, f.eks. ved å bytte til en annen skole siste året. I så fall hadde jeg finansiert det hvis det betydde privatskole eller andre utgifter (f.eks. privatlærer i et fag han sliter med). Men avsluttet

den diskusjonen før han gikk helt i baklås, hvis det virket umulig.

Dernest tatt en grundig realitetsorientering, slik det er foreslått nedenfor her - sett på et realistisk budsjett, inntektsmuligheter osv., uten å legge inn subsidier hjemmefra. Finn ut hvor mye de to gutta må tjene for at det skal være gjennomførbart og omtrent hvor mye de vil ha igjen til å leve livet etter at utgiftene er betalt.

Så hadde jeg prøvd å få til en avtale som inneholdt et halmstrå - f.eks. søke en skoleplass for sikkerhets skyld, holde på den inntil en viss dato (i august?) da det andre (bolig og jobb) må være i orden hvis det skal være realistisk. Jeg hadde kunnet ta evt. ekstrautgifter til å holde på en slik skoleplass over sommeren, hvis han var villig til å ta den dersom det andre opplegget slo feil. Jeg ville satt veldig mye inn på at han ikke ble gående utover høsten uten å komme i gang med noe omtrent samtidig med at de andre begynner på skolen igjen.

Hvis det virkelig dreier seg om å gjøre noe annet (enn å gjøre ingenting) ett skoleår, for deretter å komme mer motivert tilbake til siste året, er det absolutt ikke verdens undergang. Men jeg skjønner godt at du ikke ser på det som noen god idé.

Lykke til - og hva du enn gjør, ikke kom trekkende med søsterens fortreffelighet.

''Lykke til - og hva du enn gjør, ikke kom trekkende med søsterens fortreffelighet''

Takk for råd. Vil bare kommentere dette, da jeg mener selv jeg har vært veldig bevisst på dette hele tiden, da jeg har opplevd at han selv trekker frem hennes "fortreffelighet"

Han omtaler henne som geni, forstår ikke hvordan hun greier det osv.

Da har jeg trukket frem alle hans gode egenskaper, egenskaper som hun mangler og de mener jeg det er en god del av. Jeg har vært veldig bevisst på og prøve å øke selvtilliten hans og det er mye som tyder på at han ikke er noe dårligere utrustet enn henne inteligensmessig sett og at inteligensen ikke bare kan måles i skoleresultater. Ja, hun har en større evne enn han til å konsentere seg om det hun skal, men sannelig kan og vet han mer enn henne på mange områder da hun har vært mer selvopptatt og lite opptatt av hva som foregår rundt i verden og det har jeg sørget for å fortelle han.

[Gjest Frustrert nå ja.]

Forstår redselen for pause i videregående opplæring, og engstelsen for å skulle nave, som du sier.

Tror nok han har de samme verdiene som dere og søstera, men han er ikke samme type menneske. Kanksje han er på kanten til å bli deprimert, og tar ansvar med å finne på noe annet en stund?

Jeg har sett noen eksempler på akkurat dette. Synes jeg ser det oftere i dag, enn da jeg selv var i den alderen.

Jeg vet ikke, men jeg tror det hele bunner i konsentrasjonsproblemer og pc-bruk. Jeg tror vi må vurdere og ta fra han skolepc- en også til neste år, da han sitter med den ved siden av seg når han gjør lekser slik at vi kan bli lurt til å tro at han gjør lekser mens han egentlig driver med noe helt annet.

Dette er noe vi har nevnt for han nåog det kom ingen protester i fra han og jeg tror faktisk han forstår selv også at det er der problemene ligger. Så det kan være en løsning å ta i fra han `skolepc `en og bare utlevere den når vi har fått fremlagt bevis for at han trenger den i forbindelse med skolearbeidet.

Jeg vet at dette høres veldig strengt og kontrolerende ut overfor en myndig person, men jeg ser på dataavhengigheten hans som ganske alvorlig og ødeleggende.

[Gjest Frustert nå ja.]

Du må da la han få gjøre som han vil? Vil han ikke gå på skolen så er det hans valg. Kanskje han vil senere.

Må være slitsomt med foreldre som ikke støtter ungene sine og valgene de tar.

''Må være slitsomt med foreldre som ikke støtter ungene sine og valgene de tar''

Mener du dette gjelder uansett hvilket valg ungene skulle finne på å ta?

[Gjest sangsol]

''Må være slitsomt med foreldre som ikke støtter ungene sine og valgene de tar''

Mener du dette gjelder uansett hvilket valg ungene skulle finne på å ta?

Den var ikke til meg, men jeg svarer likevel.

Nei, man skal ikke støtte ungene om de velger bruke stoff, stjele, robbe andre osv.

Men om de gjør et annet valg enn foreldre vedr skole, jobb og rekkefølgen på dette- så kan det være på sin plass å være støttende.

Dette krever _meget_ mye, særlig når man blir så bekymret og kjenner til dette med naving. Tror likevel dette med naving etc oftest gjelder ungdom av ressurssvake foreldre. Ressurssterke vil forsøke hjelpe ungdom å få jobb om det skulle trenges.

[frosken]

Jeg vet ikke, men jeg tror det hele bunner i konsentrasjonsproblemer og pc-bruk. Jeg tror vi må vurdere og ta fra han skolepc- en også til neste år, da han sitter med den ved siden av seg når han gjør lekser slik at vi kan bli lurt til å tro at han gjør lekser mens han egentlig driver med noe helt annet.

Dette er noe vi har nevnt for han nåog det kom ingen protester i fra han og jeg tror faktisk han forstår selv også at det er der problemene ligger. Så det kan være en løsning å ta i fra han `skolepc `en og bare utlevere den når vi har fått fremlagt bevis for at han trenger den i forbindelse med skolearbeidet.

Jeg vet at dette høres veldig strengt og kontrolerende ut overfor en myndig person, men jeg ser på dataavhengigheten hans som ganske alvorlig og ødeleggende.

Det kan hende han er dataavhengig, men det er også en viss risiko for at du vurderer han som dataavhengig fordi han tilhører den første generasjonen som har vokst opp i symbiose med sine laptoper. Jeg har selv alltid stort sett min pc tilgjengelig - også når jeg sitter og jobber konsentrert med tekst - og innimellom distraherer det, men ikke mer enn at jeg synes det er greit.

Det er laget en del gode nettsider om avhengighet. Jeg ville ha lest litt der og også fått ham til å lese om fenomenet for å se om han har noen gjenkjennelse i forhold til blant annet den uroen som beskrives der dersom man ikke har tilgang. Dersom avhengighet er et reelt problem, så tror jeg dere bør bruke sommeren til å motivere ham til selv gradvis å redusere sin pc-bruk. Så gammel som han er nå, så blir det feil etter min mening om du overstyrer ham gjennom lengre tid. Han må selv lære seg selvregulerende mekanismer (som evt. godt kan være å ikke ha på pc når han leser lekser).

Dersom karakterene hans nå er såpass dårlige at han blir demotivert av det, så kan det være grunn til å ta en samtale med f.eks. Bjørknes for å se om han ville kunne komme bedre ut av det ved å gå der til neste år enn å fullføre på egen skole. Noen av privatskolene vet jo hva som skal til for at elevene oppnår ønskelige resultater, såfremt elevene er motiverte for ekstra innsats.

[....AV]

Jeg har også en unge av hver sort - en skoleflink datter og en sønn som sparer all seriøsitet til idrettsarenaen. Han begynner på ungdomsskolen nå, og jeg frykter det verste. Men den tid, den sorg.

Jeg tror jeg hadde forsøkt følgende:

Først prøvd om det fantes en mindre dramatisk løsning, f.eks. ved å bytte til en annen skole siste året. I så fall hadde jeg finansiert det hvis det betydde privatskole eller andre utgifter (f.eks. privatlærer i et fag han sliter med). Men avsluttet

den diskusjonen før han gikk helt i baklås, hvis det virket umulig.

Dernest tatt en grundig realitetsorientering, slik det er foreslått nedenfor her - sett på et realistisk budsjett, inntektsmuligheter osv., uten å legge inn subsidier hjemmefra. Finn ut hvor mye de to gutta må tjene for at det skal være gjennomførbart og omtrent hvor mye de vil ha igjen til å leve livet etter at utgiftene er betalt.

Så hadde jeg prøvd å få til en avtale som inneholdt et halmstrå - f.eks. søke en skoleplass for sikkerhets skyld, holde på den inntil en viss dato (i august?) da det andre (bolig og jobb) må være i orden hvis det skal være realistisk. Jeg hadde kunnet ta evt. ekstrautgifter til å holde på en slik skoleplass over sommeren, hvis han var villig til å ta den dersom det andre opplegget slo feil. Jeg ville satt veldig mye inn på at han ikke ble gående utover høsten uten å komme i gang med noe omtrent samtidig med at de andre begynner på skolen igjen.

Hvis det virkelig dreier seg om å gjøre noe annet (enn å gjøre ingenting) ett skoleår, for deretter å komme mer motivert tilbake til siste året, er det absolutt ikke verdens undergang. Men jeg skjønner godt at du ikke ser på det som noen god idé.

Lykke til - og hva du enn gjør, ikke kom trekkende med søsterens fortreffelighet.

''Jeg har også en unge av hver sort - en skoleflink datter og en sønn som sparer all seriøsitet til idrettsarenaen. Han begynner på ungdomsskolen nå, og jeg frykter det verste. Men den tid, den sorg.''

En digresjon: Min erfaring er at idrettsfantastene nå er de mest seriøse på ungdomsskolen fordi det er høye karakterkrav for å komme inn på toppidrettslinjene ;-)

[laban]

Jeg vet ikke, men jeg tror det hele bunner i konsentrasjonsproblemer og pc-bruk. Jeg tror vi må vurdere og ta fra han skolepc- en også til neste år, da han sitter med den ved siden av seg når han gjør lekser slik at vi kan bli lurt til å tro at han gjør lekser mens han egentlig driver med noe helt annet.

Dette er noe vi har nevnt for han nåog det kom ingen protester i fra han og jeg tror faktisk han forstår selv også at det er der problemene ligger. Så det kan være en løsning å ta i fra han `skolepc `en og bare utlevere den når vi har fått fremlagt bevis for at han trenger den i forbindelse med skolearbeidet.

Jeg vet at dette høres veldig strengt og kontrolerende ut overfor en myndig person, men jeg ser på dataavhengigheten hans som ganske alvorlig og ødeleggende.

Sjekk ut dette:

http://macfreedom.com/

[laban]

''Lykke til - og hva du enn gjør, ikke kom trekkende med søsterens fortreffelighet''

Takk for råd. Vil bare kommentere dette, da jeg mener selv jeg har vært veldig bevisst på dette hele tiden, da jeg har opplevd at han selv trekker frem hennes "fortreffelighet"

Han omtaler henne som geni, forstår ikke hvordan hun greier det osv.

Da har jeg trukket frem alle hans gode egenskaper, egenskaper som hun mangler og de mener jeg det er en god del av. Jeg har vært veldig bevisst på og prøve å øke selvtilliten hans og det er mye som tyder på at han ikke er noe dårligere utrustet enn henne inteligensmessig sett og at inteligensen ikke bare kan måles i skoleresultater. Ja, hun har en større evne enn han til å konsentere seg om det hun skal, men sannelig kan og vet han mer enn henne på mange områder da hun har vært mer selvopptatt og lite opptatt av hva som foregår rundt i verden og det har jeg sørget for å fortelle han.

Jeg mente det ikke som noe mer enn en påminnelse, siden du er frustrert nå.

Hadde jeg trodd dette var en viktig del av problemet, hadde jeg skrevet mer om det enn bare en bisetning mot slutten :-)

[laban]

''Jeg har også en unge av hver sort - en skoleflink datter og en sønn som sparer all seriøsitet til idrettsarenaen. Han begynner på ungdomsskolen nå, og jeg frykter det verste. Men den tid, den sorg.''

En digresjon: Min erfaring er at idrettsfantastene nå er de mest seriøse på ungdomsskolen fordi det er høye karakterkrav for å komme inn på toppidrettslinjene ;-)

Håper du har rett. Det er lett å komme inn på vanlig idrettslinje her i byen, men ikke på hvilken som helst skole (eller NTG). Så vi får se hva som er mest attraktivt i vennegjengen om etpar år.

Jeg har allerede tenkt på å love finansiering av et år på f.eks. en folkehøyskole med hovedvekt på den kuleste idretten, dersom han kommer seg gjennom vgs på anstendig vis (og da ikke nødvendigvis på noen akademisk linje). Hvis han fortsetter å være aktiv, da.

Guttungen sa allerede etter ca. 6 uker i første klasse (da søsteren gikk i 10. og det var en del snakk om videregående hjemme) at "jeg tror jeg skal gå gymlinja!". På den tiden ante han nok knapt hva en linje var for noe...

[frosken]

Håper du har rett. Det er lett å komme inn på vanlig idrettslinje her i byen, men ikke på hvilken som helst skole (eller NTG). Så vi får se hva som er mest attraktivt i vennegjengen om etpar år.

Jeg har allerede tenkt på å love finansiering av et år på f.eks. en folkehøyskole med hovedvekt på den kuleste idretten, dersom han kommer seg gjennom vgs på anstendig vis (og da ikke nødvendigvis på noen akademisk linje). Hvis han fortsetter å være aktiv, da.

Guttungen sa allerede etter ca. 6 uker i første klasse (da søsteren gikk i 10. og det var en del snakk om videregående hjemme) at "jeg tror jeg skal gå gymlinja!". På den tiden ante han nok knapt hva en linje var for noe...

''Jeg har allerede tenkt på å love finansiering av et år på f.eks. en folkehøyskole med hovedvekt på den kuleste idretten, dersom han kommer seg gjennom vgs på anstendig vis (og da ikke nødvendigvis på noen akademisk linje). Hvis han fortsetter å være aktiv, da.

''

Så god som du er i pensum for både ungdomsskole og vgs, så kommer han seg nok gjennom!

[laban]

''Jeg har allerede tenkt på å love finansiering av et år på f.eks. en folkehøyskole med hovedvekt på den kuleste idretten, dersom han kommer seg gjennom vgs på anstendig vis (og da ikke nødvendigvis på noen akademisk linje). Hvis han fortsetter å være aktiv, da.

''

Så god som du er i pensum for både ungdomsskole og vgs, så kommer han seg nok gjennom!

Det blir min tredje runde på vgs, sikkert også min tredje linje.

Synes jeg ser meg fordype meg i idrettsfag mens jeg er nærmere 60 år enn 50...

Skal ta med det når jeg svarer i tråder om å få barn når man er "gammel": Graviditet, fødsel og småbarnsperioden går kjempefint, men tenk grundig over om du har lyst til å konstruere trapeser når du er 55 :-))

[frosken]

Det blir min tredje runde på vgs, sikkert også min tredje linje.

Synes jeg ser meg fordype meg i idrettsfag mens jeg er nærmere 60 år enn 50...

Skal ta med det når jeg svarer i tråder om å få barn når man er "gammel": Graviditet, fødsel og småbarnsperioden går kjempefint, men tenk grundig over om du har lyst til å konstruere trapeser når du er 55 :-))

Men tenk så heldig man er når man får anledning til stadig å lære nye ting samt repetere gammel kunnskap. Jeg er imponert over hvor flink jeg har blitt i tysk grammatikk de siste månedene; har aldri vært så god på akkusativ- og dativ-preposisjoner som jeg er nå;-)