forberede seg til ferietur man gruer litt for..

[laguna1]

..hvordan gjør man det, gjerne både mentalt og praktisk?

Jeg vil jo ikke være Krøsemarja og sitte på forhånd og tro at noe blir stress og bæsj, men jeg klarer ikke helt å la være..:S

Mann og jeg ble invitert med på en tur av hans foreldre (som mange her inne vet jeg har hatt et tidvis veldig anstrengt forhold til), og det var svært hyggelig gjort av dem, og jeg anser det i høyeste grad som både en utstrakt hånd mot vennskap, og som en snill ting å gjøre

Og det er ikke lange turen ; ei uke.

Men, vi skal kjøre dit i en bil. Vi har ikke blitt spurt om det er noe vi gjerne vil underveis ( og et forsiktig spørsmål fra meg ble avvist), og jeg vet at det er bussdistanse både til byen og til strand fra det hotellet vi skal ligge på, og jeg tror det kan være vanskelig å snatche bilen for meg og mann. Og jeg er litt sånn at jeg får kløe om jeg må være sammen med noen som helst 24/7 i ei hel uke uansett hvem det måtte være!

Dessuten kommer jeg ikke helt rundt det faktum at avreise for turen er på vår ett års bryllupsdag, og den skulle jeg jo helst gjerne ha feiret med mann alene, og jeg klarer ikke helt å få stygge tanker om at det var da en taktløs dato ut av hodet. (Men dette lar seg jo løse..Vi kan feire før, eller gå alene på restaurant dit vi skal en kveld, men jeg klarer ikke helt å kvitte meg med litt sånn der mumle-knurre tanker rundt datoen..)

Ting går generelt mye bedre mellom meg og svigermor, jeg har satt noen veldig klare grenser, snakket med en psykolog, og har mannen min mye mere på min side enn i begynnelsen av forholdet. Han skjønner problemet for å si det sånn, og han er blitt mye tøffere til å si i mot sin mor, og til å høre etter hva hun egentlig sier.

Allikevel er jeg redd denne turen. Til de som vil si at jeg kanskje skulle takket nei til turen vil jeg si at det ville vært vanskelig fordi jeg vet dette var gjort av et godt hjerte, og fpr å være snille med oss (Vi hadde ingen ferieplaner). Og jeg er redd jeg ødelegger for meg selv med å tenke så negativt, og med å grue meg på forhånd, så jeg vil gjerne ha tips til hvordan man slutter med den slags tull..,p

Noe av det jeg er konkret redd for er:

1. Å bli fraktet rundt på som en tiåring uten egen vilje, og uten å få gå hvor jeg vil.

2. Å regne inne på et hotellområde med svigersene i ei uke.

3. At det blir krangel om at jeg og mann kommer til å ha lyst til å være for oss selv innimellom. Vi har planlagt å spise frokost og middag sammen, men innimellom gå ut sjøl på kvelden, eller gjøre en dagsutflukt alene.

4. At hodet mitt kommer til å eksplodere av frustrasjon for et eller annet svigermor mener til/om meg..

5. Jeg er i utgangspunktet ikke glad i sånne ferier der man henger langs en bassengkant på et avgrensa hotellområde.

Her taler jeg litt av erfaring, men også litt utifra egen dyster, pessimistisk personlighet.

Hvordan skal jeg få til å skjerpe meg og glede meg til å ta en liten feriesvipp?!

Jeg har pakket bøker, bikini, valium ;p og ikke minst masse egne penger, og jeg er superinnstilt på å være blid og medgjørlig.

Kan jeg for pokker slutte å kvi meg tro? Og har dere noen overlevelsesstrategier om det skulle bli fælt?

[Lillemus]

Gleder meg til innlegget som kommer etter den ferien...

Jeg hadde aldri gjort det der. Selv ikke med mine svigerser som jeg har et godt forhold til. Å være sammen med dem hver dag en hel uke og spise alle måltider med dem? No way.

[Gjest prust]

Jeg forstår at du gruer deg. Samtidig så er det viktig å fokusere på at dette er en utstrakt hånd, og en måte å vis deg/dere på at de egentlig ønsker å ha et ok forhold til dere.

Men - jeg tror det er viktig at svigersene får vite at dere har planlagt å ha f.eks. to dager for dere selv i løpet av denne uka - der du og mannen drar avsted på noe rett etter frokost, og at dere avtaler at dere møtes til middag i 19-20 tida. Da kan dere få litt pusterom fra hverandre.

Og så kan dere kanskje legge opp til at f.eks. du og svigerfar tar en rusletur på stranda en dag - og mannen og mora, slik at det ikke blir to mot to hele uka, i tillegg til alle fire sammen.

Kjøreturen nedover kan dere vel ta en prat om, slik at dere kommer med litt ønsker nå på forhånd? At avreisen er på bryllupsdagen synes ikke jeg du skal henge deg opp i. Feir på forhånd, og gi hverandre litt ektra oppmerksomhet om kvelden når dere kommer frem!

Jeg sitter med litt samme følelse for 1-2 uker av vår ferie, når vi skal til svigermor. Det blir mer og mer spent mellom henne og meg for hvert år. Før kunne vi være sammen noen dager før vi merket det, nå kommer det ofte etter bare 1-2 døgn. Da hun var hos oss for et par uker siden, merket ungene det også. Og der er det ikke lett å stikke av hele dagen, for mannen min skal hjelpe henne med så masse når vi er der. Jeg tar ungene med for å bade noen timer, men får da høre ymting om at jeg ikke gjør noe nyttig.... :-P

[laguna1]

Gleder meg til innlegget som kommer etter den ferien...

Jeg hadde aldri gjort det der. Selv ikke med mine svigerser som jeg har et godt forhold til. Å være sammen med dem hver dag en hel uke og spise alle måltider med dem? No way.

I utgangspunktet enig

men siden ting har vært så anstrengt hadde jeg følt meg hjerterå om jeg aviste en utstrakt hånd og noe de ville spandere på oss, sånn for å være snille.

Og jeg får jo bare prøve å stille med speiderånd og positiv holdning (Men det er ikke lett å få hode, mage og hjerte helt med der altså..)

[Lillemus]

I utgangspunktet enig

men siden ting har vært så anstrengt hadde jeg følt meg hjerterå om jeg aviste en utstrakt hånd og noe de ville spandere på oss, sånn for å være snille.

Og jeg får jo bare prøve å stille med speiderånd og positiv holdning (Men det er ikke lett å få hode, mage og hjerte helt med der altså..)

''men siden ting har vært så anstrengt hadde jeg følt meg hjerterå om jeg aviste en utstrakt hånd og noe de ville spandere på oss, sånn for å være snille.''

Jeg hadde vært ekstremt skeptisk til hva svigermor har i baktanke med denne turen! Ekstremt.

[laguna1]

Jeg forstår at du gruer deg. Samtidig så er det viktig å fokusere på at dette er en utstrakt hånd, og en måte å vis deg/dere på at de egentlig ønsker å ha et ok forhold til dere.

Men - jeg tror det er viktig at svigersene får vite at dere har planlagt å ha f.eks. to dager for dere selv i løpet av denne uka - der du og mannen drar avsted på noe rett etter frokost, og at dere avtaler at dere møtes til middag i 19-20 tida. Da kan dere få litt pusterom fra hverandre.

Og så kan dere kanskje legge opp til at f.eks. du og svigerfar tar en rusletur på stranda en dag - og mannen og mora, slik at det ikke blir to mot to hele uka, i tillegg til alle fire sammen.

Kjøreturen nedover kan dere vel ta en prat om, slik at dere kommer med litt ønsker nå på forhånd? At avreisen er på bryllupsdagen synes ikke jeg du skal henge deg opp i. Feir på forhånd, og gi hverandre litt ektra oppmerksomhet om kvelden når dere kommer frem!

Jeg sitter med litt samme følelse for 1-2 uker av vår ferie, når vi skal til svigermor. Det blir mer og mer spent mellom henne og meg for hvert år. Før kunne vi være sammen noen dager før vi merket det, nå kommer det ofte etter bare 1-2 døgn. Da hun var hos oss for et par uker siden, merket ungene det også. Og der er det ikke lett å stikke av hele dagen, for mannen min skal hjelpe henne med så masse når vi er der. Jeg tar ungene med for å bade noen timer, men får da høre ymting om at jeg ikke gjør noe nyttig.... :-P

Det høres ut som vi har litt like svigermødre prust! ymting om at man ikke gjør noe nyttig ja, den kjenner jeg (Selv når jeg har gjort nyttige ting hele dagen eller i ukesvis! ;p)

Godt forslag å splitte litt her og der, og de vet dessuten at jeg og mann vil være for oss selv noen av kveldene, for det har vi snakket om. Jeg bare lurer på om det kommer til å bli respektert i praksis.

det er akkurat sånne ting som bilturen nedover og sånn som er litt ekstra ille, for vi blir rett og slett ikke spurt, bare planlagt over hode på. Sånn som at det ble "avgjort" at vi ikke trengte en type valuta, for vi skulle ikke stanse der.. Jeg har litt lyst til å stanse der jeg da, bare for noe småtteri som ikke tar lang tid. Det at de med sånn selvfølgelighet bestemmer klarer jeg ikke å få til å slutte å plage meg..:/

Men, jeg vet at dette er en ting de mener veldig snilt, så jeg skal gjøre mitt beste for å ikke ha dommedagstanker på forhånd..Det er bare så vanskelig å ikke tenke dem!

Takk for gode og konkrete tips!

[laguna1]

''men siden ting har vært så anstrengt hadde jeg følt meg hjerterå om jeg aviste en utstrakt hånd og noe de ville spandere på oss, sånn for å være snille.''

Jeg hadde vært ekstremt skeptisk til hva svigermor har i baktanke med denne turen! Ekstremt.

duh, det er akkurat sånt jeg prøver å ikke tenke! ;p

[Gjest prust]

Det høres ut som vi har litt like svigermødre prust! ymting om at man ikke gjør noe nyttig ja, den kjenner jeg (Selv når jeg har gjort nyttige ting hele dagen eller i ukesvis! ;p)

Godt forslag å splitte litt her og der, og de vet dessuten at jeg og mann vil være for oss selv noen av kveldene, for det har vi snakket om. Jeg bare lurer på om det kommer til å bli respektert i praksis.

det er akkurat sånne ting som bilturen nedover og sånn som er litt ekstra ille, for vi blir rett og slett ikke spurt, bare planlagt over hode på. Sånn som at det ble "avgjort" at vi ikke trengte en type valuta, for vi skulle ikke stanse der.. Jeg har litt lyst til å stanse der jeg da, bare for noe småtteri som ikke tar lang tid. Det at de med sånn selvfølgelighet bestemmer klarer jeg ikke å få til å slutte å plage meg..:/

Men, jeg vet at dette er en ting de mener veldig snilt, så jeg skal gjøre mitt beste for å ikke ha dommedagstanker på forhånd..Det er bare så vanskelig å ikke tenke dem!

Takk for gode og konkrete tips!

Jeg synes du skal be mannen din si til foreldrene sine noe sånt som: "Dere, på nedoverveien så vil vi gjerne ha en stopp i X eller i Y. Vi har ikke vært der før, så vi har lyst til å se det stedet/ Vi har vært der for Z år siden og det hadde vært så moro å kikke seg litt rundt igjen. Kan vi ikke legge lunsjen/hovedstoppen til den byen?" Husk at han må si VI og ikke LAGUNA.

Jeg synes det er veldig leit at ikke svigermor og jeg går særlig godt sammen. jeg er veldig glad i henne og ser at hun har mange gode kvaliteter - men vi er to vidt forskjellige personligheter, og vi irriterer oss veldig over hverandre. Og hun forteller til ungene hva hun irriterer seg over meg. Og ungene og mannen min blir stående i skvis....

Mannen min går ikke noe bra sammen med faren min. Det synes jeg er veldig leit. Min far vil gjerne ha et greit forhold til ham, men mannen min irriterer seg fryktelig over min far og klarer ham ikke.

Skulle ønske vi kunne være en stor lykkelig familie - både år vi er med mine foreldre og når vi er med hans mor (faren er død).

:-(((

[laguna1]

Jeg synes du skal be mannen din si til foreldrene sine noe sånt som: "Dere, på nedoverveien så vil vi gjerne ha en stopp i X eller i Y. Vi har ikke vært der før, så vi har lyst til å se det stedet/ Vi har vært der for Z år siden og det hadde vært så moro å kikke seg litt rundt igjen. Kan vi ikke legge lunsjen/hovedstoppen til den byen?" Husk at han må si VI og ikke LAGUNA.

Jeg synes det er veldig leit at ikke svigermor og jeg går særlig godt sammen. jeg er veldig glad i henne og ser at hun har mange gode kvaliteter - men vi er to vidt forskjellige personligheter, og vi irriterer oss veldig over hverandre. Og hun forteller til ungene hva hun irriterer seg over meg. Og ungene og mannen min blir stående i skvis....

Mannen min går ikke noe bra sammen med faren min. Det synes jeg er veldig leit. Min far vil gjerne ha et greit forhold til ham, men mannen min irriterer seg fryktelig over min far og klarer ham ikke.

Skulle ønske vi kunne være en stor lykkelig familie - både år vi er med mine foreldre og når vi er med hans mor (faren er død).

:-(((

Godt forslag! Får se om det flyr. det er ikke verdens undergang om vi ikke stanser der, men jeg irriterer meg litt over prinsippet. De har flere stopp, som DE vil. Og det ville tatt en halvtime.

Ellers, leit å høre. Jeg vil også at alle skal gå overens, men vi har noen forskjeller som bare...ja. Det er vanskelig. I tillegg til at svigermor er fryktelig vant til å bestemme uinnskrenket over resten av familien, og er helt uvant med å møte motmæle. I tillegg bærer hun vanvittig nag, gjennom årtier. Det er folk i hennes egen familie hun ikke vil snakke med grunnet fornærmelser på sekstitallet (Dette er helt sant, jeg overdriver ikke et sekund!) Derfor er det jo fint at hun ikke slår hånden av meg, som i denne konteksten virkelig har gitt henne noe å bryne seg på med å nekte å innrette meg hennes regimer og ideer for alt og ikkeno, men som da tviholder på personlig integritet og frihet der jeg føler det nødvendig.

Psykologen jeg snakket med om dette sier jeg er veldig flink og behersket rundt temaet, og at jeg er klar over både plikter og rettigheter, og mistenker en paranoid personlighetsforstyrelse i en eller anne grad hos henne til å være en del av problemet. (Han kjenner henne. Dette var ikke noe jeg antydet altså, han ville bare fortelle meg det)

MEN, det går jo så mye bedre, og derfor håper jeg så veldig at denne turen faktisk går fint. Jeg skal virkelig prøve å ikke la det stå på meg!

Håper at din ferie også blir så fin som mulig, og at dere takler hverandre. Men jeg må si jeg synes det er dårlig gjort å antyde om deg ovenfor barna dine! :/

Spennende det her også, vi vurderer å få oss en liten en, og lurer på om storfamilieforholdene vil bli bedre/verre av det.

[mariaflyfly]

Min første tanke er at det har rabla for deg da du har samtykka til denne ferien. Ei uke er sju dager. Det kan være lenge.

Helt ærlig: Tror du det vil komme noe godt ut av dette?

Beklager hvis jeg opptrer som dommedagsprofet her, jeg lurer bare på om dette er spesielt klokt med tanke på hvordan forholdet deres har vært.

Kan dere ikke kjøre egen bil i det minste? Da har dere litt mer frihet til å stikke av dersom helvete skulle bli i overkant hett. Si at dere ønsker å kjøre videre til xxx etter denne uka, eller at dere skal innom og besøke xxx på veien hjem eller noe.

[Gjest prust]

Godt forslag! Får se om det flyr. det er ikke verdens undergang om vi ikke stanser der, men jeg irriterer meg litt over prinsippet. De har flere stopp, som DE vil. Og det ville tatt en halvtime.

Ellers, leit å høre. Jeg vil også at alle skal gå overens, men vi har noen forskjeller som bare...ja. Det er vanskelig. I tillegg til at svigermor er fryktelig vant til å bestemme uinnskrenket over resten av familien, og er helt uvant med å møte motmæle. I tillegg bærer hun vanvittig nag, gjennom årtier. Det er folk i hennes egen familie hun ikke vil snakke med grunnet fornærmelser på sekstitallet (Dette er helt sant, jeg overdriver ikke et sekund!) Derfor er det jo fint at hun ikke slår hånden av meg, som i denne konteksten virkelig har gitt henne noe å bryne seg på med å nekte å innrette meg hennes regimer og ideer for alt og ikkeno, men som da tviholder på personlig integritet og frihet der jeg føler det nødvendig.

Psykologen jeg snakket med om dette sier jeg er veldig flink og behersket rundt temaet, og at jeg er klar over både plikter og rettigheter, og mistenker en paranoid personlighetsforstyrelse i en eller anne grad hos henne til å være en del av problemet. (Han kjenner henne. Dette var ikke noe jeg antydet altså, han ville bare fortelle meg det)

MEN, det går jo så mye bedre, og derfor håper jeg så veldig at denne turen faktisk går fint. Jeg skal virkelig prøve å ikke la det stå på meg!

Håper at din ferie også blir så fin som mulig, og at dere takler hverandre. Men jeg må si jeg synes det er dårlig gjort å antyde om deg ovenfor barna dine! :/

Spennende det her også, vi vurderer å få oss en liten en, og lurer på om storfamilieforholdene vil bli bedre/verre av det.

'' I tillegg bærer hun vanvittig nag, gjennom årtier. Det er folk i hennes egen familie hun ikke vil snakke med grunnet fornærmelser på sekstitallet (Dette er helt sant, jeg overdriver ikke et sekund!)''

Jeg kjenner (dessverre) til det. Det finnes personer som ikke klarer å legge vonde ting bak seg, og drar med seg neste generasjon inn i konflikten. Trist.

Jeg takler forsåvidt forskjellen mellom svigermor og meg tålig greit, jeg er flink til å tilpasse meg - men ejg blir lei meg når hun så tydelig overfor ungene eller mannen min misliker hvordan vi har det hjemme (f.eks. er jeg ganske rotete) og hvordan vi har det i hverdagn (jeg jobber jo 100%, har venninner jeg er med, mannen min og jeg er av og til med venner uten barna, barna er aktive både i idrett og kultur og jeg følger dem opp) - hennes fasit på et hjem og en mor er at det skal være prikkfritt hjemme, alltid ferdiglaget middag på bordet til stakkars far som kommer fra jobb, og ungene trenger ikke ha noen særlige fritidsaktiviteter, ikke mer enn en hver i alle fall.

Hun vil ikke være barnevakt når hun er hos oss, slik at mannen min og jeg kan besøke venner. Det var det som toppet seg nå sist. Jeg spurte om det (vi var invitert til venner), og hun sa nei, at vi heller kunne være sammen med henne den fredagskvelden. Vi ble jo hjemme, men hun jobbet med veden vår sammen med mannen min til klokka var over 21, kom inn og spiste (da hadde jeg laget fredagskos), og hun og ungene stupte i seng like etterpå. Det var den fredagskosen med henne...

Hun er fantastisk til å jobbe og få gjort ting, men jeg blir så lei meg for at mine verdier om å følge opp ungene, se på dem når de opptrer, gå og bade når det er sommer, - eller for min del lese ei bok, slappe av, besøke venninner, gå på kino eller teater osv - det er liksom ingenting det :-(

Nei, nå må jeg gi meg, for dette ble destruktivt. Og ikke til noen hjeløp for deg :-(

[Gjest prust]

Min første tanke er at det har rabla for deg da du har samtykka til denne ferien. Ei uke er sju dager. Det kan være lenge.

Helt ærlig: Tror du det vil komme noe godt ut av dette?

Beklager hvis jeg opptrer som dommedagsprofet her, jeg lurer bare på om dette er spesielt klokt med tanke på hvordan forholdet deres har vært.

Kan dere ikke kjøre egen bil i det minste? Da har dere litt mer frihet til å stikke av dersom helvete skulle bli i overkant hett. Si at dere ønsker å kjøre videre til xxx etter denne uka, eller at dere skal innom og besøke xxx på veien hjem eller noe.

Lurt å kjøre egen bil.

Jeg tror egentlig heller ikke at ferien kommer til å g¨å knirkefritt - men laguna ville så gjerne tenke positvit nå, så jeg prøvde en stund å være konstruktiv emd rådene (men det falt litt i fisk for egen del etterhvert)

[Gjest Shira :o)]

Kan mannen din si ifra til foreldrene (begge samtidig) at dere ønsker ett stopp der og der?

Hun er nok så vant med å styre at tanken snører henne sikkkrt ikke på at andre kan ønske noe annet en hennes plan.

Jeg har på en ferie ikke stått opp for meg selv og sagt at nå går jeg en tur. Det angrer jeg på, for det er det som overskygger ferien, og det er dumt for det var mye kjekt der også, men jeg husker jo dette best.

Så dere får skjære igjennom, men selvsagt informere, at dere sier ifra at dere planlegger slik og slik. Blir hun furtete da, så får hun furte. Kanskje dere senere kan dra det opp igjen og henvise til muggen ferie siden hun furtet. ;o)

Ellers så er det å bestemme seg for at noe felles skal man gjøre og det skal bli kos. Javel, så ble det middag på hotellet den dagen selv om dere ønsket å rusle og finne en mer spennende resturant, svelge den for felleskapet. Samtidig ikke gjøre alt sammen hele dagen. Finne den der mellomtingen.

Jeg skal på stor familieferie i år. Jeg har jo jeg er syk-kort da, så jeg slipper jo unna med noe av det jeg vil (denne gangen er jeg også nyoperert i magen, så jeg kan jo ikke være med på alt, men sånn i utgangspunktet skulle jeg jo ikke være nykutta) ;o), men vi har snakket endel om dette her, selvsagt skal vi kose oss sammen, og jeg spiser gladelig noen kvelder der andre får bestemme hvor, eller drar på utflukt som andre ønsker sterkt, men ikke alt, ikke hver dag.

Det er bra mannen din er mer på din side. Det er ikke lett altså, for en blir vant med det, vant med at noen styrer sånn på, så lukker en øyner og ører og lar det skure. Så plutselig plutselig skal man stille opp for sin kjære, må lære seg litt det da, skjønner det godt jeg for det er jo en ny situasjon. Så det går seg nok mer og mer til tenker jeg, dere har jo god dialog om det, har der ikke?

Så er det jo å veie det positive opp mot negative. Her bør jo det positive veie mer, ellers blir det ett dårlig råd, he he.

Ellers så pakker du ned bøker og gode øreklokker slik at du ikke hører om det banker på hotelldøra! ;o)

[EnolaGay]

Kriterier for å bli med; Egen bil og ektemann med baller. Det er noe med at HAN må være den som står mellom dere og stopper problemene.

Da tror jeg faktisk du kan overleve en uke. :0)

[Lillemus]

Min første tanke er at det har rabla for deg da du har samtykka til denne ferien. Ei uke er sju dager. Det kan være lenge.

Helt ærlig: Tror du det vil komme noe godt ut av dette?

Beklager hvis jeg opptrer som dommedagsprofet her, jeg lurer bare på om dette er spesielt klokt med tanke på hvordan forholdet deres har vært.

Kan dere ikke kjøre egen bil i det minste? Da har dere litt mer frihet til å stikke av dersom helvete skulle bli i overkant hett. Si at dere ønsker å kjøre videre til xxx etter denne uka, eller at dere skal innom og besøke xxx på veien hjem eller noe.

*hahahaha* Godt å høre at det ikke er bare meg som mener at laguna er helt på styr her! ;o)

[laban]

Kan dere ikke bruke bl.a. ønskene om å stoppe litt forskjellige steder, som påskudd til å kjøre hver sin bil? Eller er begrunnelsen at ingen av svigerne vil være sjåfør? (Jeg fikk inntrykk av at dere skulle bruke svigerbilen, men mulig det er feil?)

Hvis dere har egen bil, blir ting mye mer fleksible når dere har kommet fram. Dere kan jo allikevel oppføre dere veldig pent på veien til og fra (i betydningen kjøre sammen og avtale alle stopp - men legge inn den pausen dere har lyst til også).

Jeg skjønner begge parter her når det gjelder å feriere sammen, men jeg har IKKE forståelse for at de evt. ønsker å kontrollere dere i detalj under hele oppholdet. Det er ikke normalt at voksne folk ikke er mer fleksible enn som så. Men så er det heller ikke helt normale forhold svigermoren din praktiserer, i mine øyne.

[Gjest Høstløv]

Dette hadde jeg aldri i verden turt å begi meg ut på. Ikke med den uforutsigbare svigermoren, du har.

[Axcia]

Gleder meg til innlegget som kommer etter den ferien...

Jeg hadde aldri gjort det der. Selv ikke med mine svigerser som jeg har et godt forhold til. Å være sammen med dem hver dag en hel uke og spise alle måltider med dem? No way.

''Jeg hadde aldri gjort det der. Selv ikke med mine svigerser som jeg har et godt forhold til. Å være sammen med dem hver dag en hel uke og spise alle måltider med dem? No way.''

Jeg må være helt sprø, jeg har vært i syden i 14 dager sammen svigers ;-) Men vi er selvsagt normale, omtrent alle mann *hahaha*

Det gikk forresten supert! Vi var 17 stk, så det var litt sirkulering.

[Axcia]

I samme bil, i hvor mange mil?

Jeg håper dolerne ikke tar sommerferie i år - du kommer til å trenge oss! ;-(

[Lillemus]

''Jeg hadde aldri gjort det der. Selv ikke med mine svigerser som jeg har et godt forhold til. Å være sammen med dem hver dag en hel uke og spise alle måltider med dem? No way.''

Jeg må være helt sprø, jeg har vært i syden i 14 dager sammen svigers ;-) Men vi er selvsagt normale, omtrent alle mann *hahaha*

Det gikk forresten supert! Vi var 17 stk, så det var litt sirkulering.

''Det gikk forresten supert! Vi var 17 stk, så det var litt sirkulering.''

*grøss* Men jeg er jo eremitt så... ;o)