forberede seg til ferietur man gruer litt for..

[laguna1]

I samme bil, i hvor mange mil?

Jeg håper dolerne ikke tar sommerferie i år - du kommer til å trenge oss! ;-(

Bare til Danmark, men det er jo en bit det og.

Haha, ja takk Mulig jeg skriver reisebrev!

[laguna1]

Dette hadde jeg aldri i verden turt å begi meg ut på. Ikke med den uforutsigbare svigermoren, du har.

Jeg må jo tørre, jeg har i et svakt øyeblikk, sagt ja. Å trekke seg nå, det blir IKKE bra..:/ Jeg får gjøre mitt, og sikkert svelge en kamelflokk eller to, og ha med tålmodighet og godlynne.

[Gjest Elextra]

Bøker, blader, kryssord/sudoku, men særlig strikketøy har reddet meg på ukelange campingturer i regn med svigers (turene var kanskje bare to-fire dager, men jeg husker dem som ukelange). Da sitter man der med kaffekoppen og kjeder vettet av seg, men får i hvertfall strikka masse. Vi har gått turer for oss selv, det vakte litt forbauselse, men var ok så lenge vi kom hjem til middag. Ellers virker du godt forberedt, turen er på deres premisser, da blir du ikke skuffet når det viser seg at det er akkurat det. Du får spørre hver dag: Hvilke planer har DERE for morgendagen, og så opplyse om hvilke deler av programmet dere deltar på og ikke.

''Bøker, blader, kryssord/sudoku, men særlig strikketøy har reddet meg på ukelange campingturer i regn med svigers (turene var kanskje bare to-fire dager, men jeg husker dem som ukelange).''

Jeg er bare nysgjerrig - hva får en til å ville reise på campingtur med svigerforeldre? Kan skjønne det om man har små barn, og det kan bli en vinn-vinn-situasjon for alle, men uten barn skjønner jeg ikke at noen orker å bo frivillig oppå hverandre slik.

[laguna1]

Kan dere ikke bruke bl.a. ønskene om å stoppe litt forskjellige steder, som påskudd til å kjøre hver sin bil? Eller er begrunnelsen at ingen av svigerne vil være sjåfør? (Jeg fikk inntrykk av at dere skulle bruke svigerbilen, men mulig det er feil?)

Hvis dere har egen bil, blir ting mye mer fleksible når dere har kommet fram. Dere kan jo allikevel oppføre dere veldig pent på veien til og fra (i betydningen kjøre sammen og avtale alle stopp - men legge inn den pausen dere har lyst til også).

Jeg skjønner begge parter her når det gjelder å feriere sammen, men jeg har IKKE forståelse for at de evt. ønsker å kontrollere dere i detalj under hele oppholdet. Det er ikke normalt at voksne folk ikke er mer fleksible enn som så. Men så er det heller ikke helt normale forhold svigermoren din praktiserer, i mine øyne.

Vi har ikke bil. Vi kan låne pappa sin, men jeg tror vi legger grunnlaget for ekstremt dårlig stemning allerede ved avreise om vi ikke vil kjøre med dem, det var slik de har planlagt det.

Det var ikke viktig det jeg hadde lyst til. Det var bare litt irriterende å ikke bli spurt noe om hva vi ville - og dessuten bli avfeid på konkret, kortvarig forslag fra meg.

Takk for hyggelig svar og konstruktive forslag

[mariaflyfly]

''Bøker, blader, kryssord/sudoku, men særlig strikketøy har reddet meg på ukelange campingturer i regn med svigers (turene var kanskje bare to-fire dager, men jeg husker dem som ukelange).''

Jeg er bare nysgjerrig - hva får en til å ville reise på campingtur med svigerforeldre? Kan skjønne det om man har små barn, og det kan bli en vinn-vinn-situasjon for alle, men uten barn skjønner jeg ikke at noen orker å bo frivillig oppå hverandre slik.

Amen.

[laguna1]

Kriterier for å bli med; Egen bil og ektemann med baller. Det er noe med at HAN må være den som står mellom dere og stopper problemene.

Da tror jeg faktisk du kan overleve en uke. :0)

Egen bil har vi ikke (men vi har tilbud om å låne en..Jeg tror bare det faller i ekstremt dårlig jord:S) Ektemann med baller har jeg heldigvis fått

[Gjest Elextra]

Jo, psykologen er hjelpsom og grei (og sier at jeg har fått meg noe å slite med her..Han kjenner henne..Mulig han bryter taushetsplikt, men DEILIG for meg å få litt fortåelse og få blåst ut litt frust:))

Ja, hvordan jeg kunne finne på dette..:S For det første tror jeg jo det er oppriktig velment, de vil spandere på oss og være snille (Det er veldig fjernt for dem å tenke at noen kanskje ikke kunne ha lyst) og for det andre følte jeg meg ganske pressa opp i et hjørne.

Så, jeg får vel prøve mitt beste, og håpe at turen blir så bra den kan bli. (En liten støttepromille kan vel også dyrkes. Det er jo ferie..;p)

''Så, jeg får vel prøve mitt beste, og håpe at turen blir så bra den kan bli. (En liten støttepromille kan vel også dyrkes. Det er jo ferie..;''

*kjøper inn popcorn til reisebrevene*

[laguna1]

'' Det er noe med at HAN må være den som står mellom dere og stopper problemene''

Stakkars mann! Han vil få en umulig oppgave.

Det der er forvirrende her inne. Jeg snakker jo gjerne min egen sak, men får stadige råd om å la familie ordne med familie.

Synes det er stas at han støtter meg når han er enig, og ikke er skuggeredd sin mor, men jeg kan absolutt svare for meg når det trengs

[mariaflyfly]

''Han trenger sikkert litt hjelp til å være konkret overfor mora, tenker jeg''

Og hvis han selv føler han ikke har behov for den hjelpen?

Jeg mener det er bedre å flytte hvis de to damene ikke klarer å komme overens istedenfor at mannen skal ha den håpløse oppgaven og være mellommann. Jeg har på følelsen at det ikke blir en liten oppgave han i så fall må påta seg.

''Jeg mener det er bedre å flytte hvis de to damene ikke klarer å komme overens istedenfor at mannen skal ha den håpløse oppgaven og være mellommann. Jeg har på følelsen at det ikke blir en liten oppgave han i så fall må påta seg.''

Helt enig!

[laguna1]

[quote name=Shira )' timestamp='1340007084' post='4772461]

Kan mannen din si ifra til foreldrene (begge samtidig) at dere ønsker ett stopp der og der?

Hun er nok så vant med å styre at tanken snører henne sikkkrt ikke på at andre kan ønske noe annet en hennes plan.

Jeg har på en ferie ikke stått opp for meg selv og sagt at nå går jeg en tur. Det angrer jeg på, for det er det som overskygger ferien, og det er dumt for det var mye kjekt der også, men jeg husker jo dette best.

Så dere får skjære igjennom, men selvsagt informere, at dere sier ifra at dere planlegger slik og slik. Blir hun furtete da, så får hun furte. Kanskje dere senere kan dra det opp igjen og henvise til muggen ferie siden hun furtet. ;o)

Ellers så er det å bestemme seg for at noe felles skal man gjøre og det skal bli kos. Javel, så ble det middag på hotellet den dagen selv om dere ønsket å rusle og finne en mer spennende resturant, svelge den for felleskapet. Samtidig ikke gjøre alt sammen hele dagen. Finne den der mellomtingen.

Jeg skal på stor familieferie i år. Jeg har jo jeg er syk-kort da, så jeg slipper jo unna med noe av det jeg vil (denne gangen er jeg også nyoperert i magen, så jeg kan jo ikke være med på alt, men sånn i utgangspunktet skulle jeg jo ikke være nykutta) ;o), men vi har snakket endel om dette her, selvsagt skal vi kose oss sammen, og jeg spiser gladelig noen kvelder der andre får bestemme hvor, eller drar på utflukt som andre ønsker sterkt, men ikke alt, ikke hver dag.

Det er bra mannen din er mer på din side. Det er ikke lett altså, for en blir vant med det, vant med at noen styrer sånn på, så lukker en øyner og ører og lar det skure. Så plutselig plutselig skal man stille opp for sin kjære, må lære seg litt det da, skjønner det godt jeg for det er jo en ny situasjon. Så det går seg nok mer og mer til tenker jeg, dere har jo god dialog om det, har der ikke?

Så er det jo å veie det positive opp mot negative. Her bør jo det positive veie mer, ellers blir det ett dårlig råd, he he.

Ellers så pakker du ned bøker og gode øreklokker slik at du ikke hører om det banker på hotelldøra! ;o)

Takk for hyggelig og oppmuntrende innlegg Shira!

Riktig god ferie til deg!

[laguna1]

Min første tanke er at det har rabla for deg da du har samtykka til denne ferien. Ei uke er sju dager. Det kan være lenge.

Helt ærlig: Tror du det vil komme noe godt ut av dette?

Beklager hvis jeg opptrer som dommedagsprofet her, jeg lurer bare på om dette er spesielt klokt med tanke på hvordan forholdet deres har vært.

Kan dere ikke kjøre egen bil i det minste? Da har dere litt mer frihet til å stikke av dersom helvete skulle bli i overkant hett. Si at dere ønsker å kjøre videre til xxx etter denne uka, eller at dere skal innom og besøke xxx på veien hjem eller noe.

jeg hadde likt å kjøre egen bil, og vi kunne få låne pappas. Men - jeg tror det vil lage sur stemning allerede før avreise, fordi de vil at vi skal kjøre sammen.

Nei, jeg vet da faen. Men jeg håper jo - i den forstand at jeg ser jo at det er hyggelig ment, og at de ønsker å spandere på oss. Men jeg er jo smikkfull av bange anelser. Men da står det hvertfall ikke på meg - jeg prøver jo så godt jeg kan her.

[laguna1]

''Han trenger sikkert litt hjelp til å være konkret overfor mora, tenker jeg''

Og hvis han selv føler han ikke har behov for den hjelpen?

Jeg mener det er bedre å flytte hvis de to damene ikke klarer å komme overens istedenfor at mannen skal ha den håpløse oppgaven og være mellommann. Jeg har på følelsen at det ikke blir en liten oppgave han i så fall må påta seg.

Jeg klarer å snakke for meg selv jeg. Jeg liker jo å få støtte og å føle at vi er på lag når vi er det. Men det er litt forvirrende, for ofte får jeg jo mange sånne råd om å la familie snakke med familie etc. Samtidig som de er så mye til stede i mitt liv at jeg føler at jeg må kunne få si i fra og ta til motmæle når det trengs. Jeg liker ikke å være snikete å snakke gjennom mannen min, men det blir jeg ofte råda til (her inne) Det er ikke helt lett å bli klok på..

[mariaflyfly]

jeg hadde likt å kjøre egen bil, og vi kunne få låne pappas. Men - jeg tror det vil lage sur stemning allerede før avreise, fordi de vil at vi skal kjøre sammen.

Nei, jeg vet da faen. Men jeg håper jo - i den forstand at jeg ser jo at det er hyggelig ment, og at de ønsker å spandere på oss. Men jeg er jo smikkfull av bange anelser. Men da står det hvertfall ikke på meg - jeg prøver jo så godt jeg kan her.

''Men da står det hvertfall ikke på meg - jeg prøver jo så godt jeg kan her.''

Du prøver så godt du kan, men er samtidig paranoid nok til å tenke at kanskje hele greia er lagt opp for å fucke din bryllupsdag...?

Ikke for det, jeg mener du har grunner for å være en smule paranoid med den forhistorien dere to har.

Jeg ville jaggu gått for versjonen til frosken - ta på det ansvaret for å være den som er sær og uegna til å dra på tett ferie sammen med. Så får du heller være litt sær i hennes øyne. Det er nok ikke det verste du kan være.

[laguna1]

''Jeg hadde aldri gjort det der. Selv ikke med mine svigerser som jeg har et godt forhold til. Å være sammen med dem hver dag en hel uke og spise alle måltider med dem? No way.''

Jeg må være helt sprø, jeg har vært i syden i 14 dager sammen svigers ;-) Men vi er selvsagt normale, omtrent alle mann *hahaha*

Det gikk forresten supert! Vi var 17 stk, så det var litt sirkulering.

Oi, 17! det må jeg si! Men enig i de her som sier at større grupper er litt lettere (selvom jeg, som den særingen jeg er, hadde slitt med den varianten også) for da kan man jo mingle litt, og henge med annenhver osv.

[mariaflyfly]

Jo, psykologen er hjelpsom og grei (og sier at jeg har fått meg noe å slite med her..Han kjenner henne..Mulig han bryter taushetsplikt, men DEILIG for meg å få litt fortåelse og få blåst ut litt frust:))

Ja, hvordan jeg kunne finne på dette..:S For det første tror jeg jo det er oppriktig velment, de vil spandere på oss og være snille (Det er veldig fjernt for dem å tenke at noen kanskje ikke kunne ha lyst) og for det andre følte jeg meg ganske pressa opp i et hjørne.

Så, jeg får vel prøve mitt beste, og håpe at turen blir så bra den kan bli. (En liten støttepromille kan vel også dyrkes. Det er jo ferie..;p)

''Ja, hvordan jeg kunne finne på dette..:S For det første tror jeg jo det er oppriktig velment, de vil spandere på oss og være snille ''

En ting jeg virkelig ikke forstår: Er det virkelig slik at det er verd det med en gratis ferie når du risikerer at det blir ferien fra hælvete?

''Så, jeg får vel prøve mitt beste, og håpe at turen blir så bra den kan bli. (En liten støttepromille kan vel også dyrkes. Det er jo ferie..;p)''

Det å dytte i seg støttepromille er kanskje det aller, aller minst kloke du kan finne på oppi dette,

tror

[mariaflyfly]

''Jeg hadde aldri gjort det der. Selv ikke med mine svigerser som jeg har et godt forhold til. Å være sammen med dem hver dag en hel uke og spise alle måltider med dem? No way.''

Jeg må være helt sprø, jeg har vært i syden i 14 dager sammen svigers ;-) Men vi er selvsagt normale, omtrent alle mann *hahaha*

Det gikk forresten supert! Vi var 17 stk, så det var litt sirkulering.

''Jeg må være helt sprø, jeg har vært i syden i 14 dager sammen svigers ;-) Men vi er selvsagt normale, omtrent alle mann *hahaha* ''

Jeg har også vært på ferie med mine nåværende svigerser flere ganger. Svigerfar er langt fra normal, men det finnes ikke noe vondt i ham. De er dessuten veldig easy going å være sammen med.

Det er imidlertid ikke uten grunn at jeg i løpet av mine 10 år sammen med eksen ikke ferierte så mye som en dag sammen med hans foreldre...

[gullfisk]

''Bøker, blader, kryssord/sudoku, men særlig strikketøy har reddet meg på ukelange campingturer i regn med svigers (turene var kanskje bare to-fire dager, men jeg husker dem som ukelange).''

Jeg er bare nysgjerrig - hva får en til å ville reise på campingtur med svigerforeldre? Kan skjønne det om man har små barn, og det kan bli en vinn-vinn-situasjon for alle, men uten barn skjønner jeg ikke at noen orker å bo frivillig oppå hverandre slik.

Jeg har da aldri VILLET det. Men man omgås svigerfamilien nå og da, vi bor langt unna, så besøk innebærer flere overnattinger uansett, og ble da ofte invitert med på "hytta" deres som er et campingvogn/spikertelt/gjestehytte-kompleks der de bare ER og gjør ingenting. ikke turer, fisking, plukke bær, bade, dra til byen: drikke kaffe hele dagen og gjøre ingenting.

For noen år siden var vi en uke i syden også, det var spandert av dem og for å feire en rund dag, men ved den anledningen gjorde vi mye for oss selv, og det var godkjent. Felles middag på kvelden var eneste fellespost. Men kryssord/sudoku/strikketøy gjelder i høyeste grad for hjemmebesøk også, som i vårt tilfelle strekker seg over flere dager. I de siste årene har mannen og jeg vært frampå og invitert dem mest mulig til oss, det er mye bedre da alt blir på våre premisser og et ukesbesøk er ikke så klaustrofobisk. Nå har vi barn, så vi må nok fortsette å ses noen ganger i året, ja. Overnattet på samme rom har vi også, DET nekter jeg å gjenta, der går grensen. Men man gjør mye rart for kjærligheten.

[EnolaGay]

Vi har ikke bil. Vi kan låne pappa sin, men jeg tror vi legger grunnlaget for ekstremt dårlig stemning allerede ved avreise om vi ikke vil kjøre med dem, det var slik de har planlagt det.

Det var ikke viktig det jeg hadde lyst til. Det var bare litt irriterende å ikke bli spurt noe om hva vi ville - og dessuten bli avfeid på konkret, kortvarig forslag fra meg.

Takk for hyggelig svar og konstruktive forslag

Det er nøyaktig HER dere må lære dere å være kjappere på å ta kontrollen fra kjerringa selv! Det er ikke noe å TENKE på omatte kanskje dersomatte hvisom.

I det ØYEBLIKKET temaet kommer opp så skal mannen din svare "Ja det høres trivelig ut. Men vi låner svigers bil og kjører selv. Jeg vil ha laguna1 for meg selv innimellom, tilfelle vi trenger en *host* avstikker.. u know..!" Sak ferdig prata.

Nemlig. One step ahead, always ultra. ;0P

[Gjest Elextra]

Jeg har da aldri VILLET det. Men man omgås svigerfamilien nå og da, vi bor langt unna, så besøk innebærer flere overnattinger uansett, og ble da ofte invitert med på "hytta" deres som er et campingvogn/spikertelt/gjestehytte-kompleks der de bare ER og gjør ingenting. ikke turer, fisking, plukke bær, bade, dra til byen: drikke kaffe hele dagen og gjøre ingenting.

For noen år siden var vi en uke i syden også, det var spandert av dem og for å feire en rund dag, men ved den anledningen gjorde vi mye for oss selv, og det var godkjent. Felles middag på kvelden var eneste fellespost. Men kryssord/sudoku/strikketøy gjelder i høyeste grad for hjemmebesøk også, som i vårt tilfelle strekker seg over flere dager. I de siste årene har mannen og jeg vært frampå og invitert dem mest mulig til oss, det er mye bedre da alt blir på våre premisser og et ukesbesøk er ikke så klaustrofobisk. Nå har vi barn, så vi må nok fortsette å ses noen ganger i året, ja. Overnattet på samme rom har vi også, DET nekter jeg å gjenta, der går grensen. Men man gjør mye rart for kjærligheten.

''så besøk innebærer flere overnattinger uansett, og ble da ofte invitert med på "hytta" deres som er et campingvogn/spikertelt/gjestehytte-kompleks der de bare ER og gjør ingenting. ikke turer, fisking, plukke bær, bade, dra til byen: drikke kaffe hele dagen og gjøre ingenting.''

Huff! Jeg får bare prise meg lykkelig over at jeg har vært forskånet fra sånt. Og at mine svigerforeldre er kulturelt interessert m.m. (dog har jeg hatt mine små disputter med dem - også i forbindelse med ferie).

Er dette et camping-fenomen? Om sommeren går vi en del forbi en campingplass, og jeg har undret meg over alle menneskene som bare sitter og glor ("slapper av") utenfor vognene og forteltene sine, med en øl eller thermokannen. Jeg har faktisk observert at samme menneskene har sittet i timevis! Jada, skjønner at noen ikke er like bevegelige som andre etc., men tror ikke det har gjelt flertallet her *dyrker fordommene*.

[jubalong70]

Takk for kjempehyggelig svar og gode tips! Kanskje det faktisk går greit. Jeg får mobilisere alt jeg har av tålmodighet og overbærenhet, samt ha med meg hyggelige ting. OG ha alenetid med darlingen. Det har vi sagt i fra at vi vil ha

Jeg tror absolutt det kommer til å gå bra. Dere har allerede snakket om at dere trenger tid alene - og da ordner det seg

1 uke går også veldig fort

Kos dere og nyt tiden sammen