Litt skuffet

[Gjest Har stilt opp mye for henne]

Hvordan hadde du reagert om bestevenninnen din hadde ikke fortalt deg at hun hadde fått kjæreste før det hadde gått mange uker? jeg har vært på hytten i noen uker og venninnen min kom på besøk i dag og sa at hun skulle på konsert med kjæresten. Jeg så på henne som ett?.Å har jeg ikke sagt det sa hun.Jeg har fått kjæreste. Jeg ble skuffet fordi vi har fortalt hverandre alt i over 10 år Men etter hun begynte på høyskolen og fikk nye venner så føler jeg at hun har skyvet meg til siden. Og det er greit. Jeg trenger ikke å ha kontakt med henne hver dag men trodde hun kom til å sende mld om hun hadde truffet noen.

[Mandolaika]

Ikke gruble sånn på dette. Noen ganger glemmer man rett og slett å informere alle, helt uten at det ligger noe mer bak.

[Gjest holahu]

Det spiller vel liten rolle hvordan jeg hadde reagert. Du ble skuffet og det er det vel grunner til at du ble. Så er det bare å komme seg videre derfra

[Lillemus]

Jeg fortalte heller ikke til noen at jeg hadde truffet en mann før etter noen uker. Vi ville finne ut om vi var noe å satse på før vi delte det med alle og enhver. ) Det var på en måte vår lille, søte hemmelighet. )

Ikke ta det personlig - sannsynligvis har hun vært i en rosa tåke av forelskelse og har ikke klart å tenke så langt. )

[mah-jong]

Det er en nokså vanlig utvikling at når man begynner i nye miljøer (nye skoler), så er det masse nytt å forholde seg til, nye venner og nye miljøer - og selv om hun ikke nødvendigvis ønsker å skyve deg til siden, så er du en del av en annen verden enn den nye hun er i. Jeg skjønner godt dersom du føler at hun har 'gått videre' og der sitter du igjen og får ikke engang vite om ny kjæreste. Kanskje er hun litt vel beruset av nytt miljø og ny kjæreste og er ikke helt bevisst akkurat nå. Ikke bit deg for fast i at du er skuffet nå (selv om jeg forstår skuffelsen), og ikke sitt furtende og ventende på henne. Lev ditt eget liv og stå på egne ben - hvis dette gamle vennskapet er godt og solid, så finner dere alltid tilbake til hverandre, selv om dere også går videre i livene deres. Tror nå jeg da. :-)

[Gjest Har stilt opp mye for henne]

Jeg fortalte heller ikke til noen at jeg hadde truffet en mann før etter noen uker. Vi ville finne ut om vi var noe å satse på før vi delte det med alle og enhver. ) Det var på en måte vår lille, søte hemmelighet. )

Ikke ta det personlig - sannsynligvis har hun vært i en rosa tåke av forelskelse og har ikke klart å tenke så langt. )

Det er flere ting også som hun ikke har sagt.Før kom hun til meg med alle problemer. Men nå sier hun ikke noe. Hun skrev på facebook at hun var deppa over noe. Jeg ringte henne for å snakke men hun villa ikke snakke om det. Det er litt rart for jeg har støttet henne gjennom en tøff skilsmisse og ett tøft år etter en slankeoperasjon. Kansje hun synes hun er bedre enn meg no som hun har blitt tynn og ikke jeg. Jeg vet ikke men hun har iallefall forandret seg. Men kansje det er like greit så får jeg brukt tiden min på mine barn og mann.

[Gjest dype samtaler?]

Nå minner du meg litt om eksvenninna mi...

vi mistet etterhvert kontakten pga hun tolket alt i verste mening.

Det kan jo være rett og slett det at hun ville se an forholdet før hun ville offentliggjøre det... kanskje hun ville overraske deg rett og slett og??

Det kan jo også være at dere ikke har sett hverandre på en tid,

så det har ikke falt seg naturlig å fortelle det med en gang,

slik er det jo når man blir voksen og skifter miljø, man flytter, begynner på skole/jobb osv...

man er da fortsatt venner, men det blir på et annet stadie..

man blir ikke like "sammenlimt" som da man gikk på barneskolen,

slik er det dessverre. Noen få klarer å holde på dette limet gjennom andre år,

mens andre løsner etterhvert mer og mer på båndet,

men vennskapet er der, om man bare har tillit til venninnen sin.

Kan hende du ser henne for lite, hun har det vel travelt med studier osv,

prøv å foreslå å møtes nå og da, ring henne, send sms, chat på msn, snakk på facebook - whatever, bare hold en jevn kontakt...

men uten å være påtrengende.

Det går begge veier dette, om du ikke tar kontakt fordi du venter på at hun tar kontakt, kan det jo være at hun tenker at DU driter i henne, så derfor tar ikke hun kontakt...

Hvorfor vente på at folk skal komme til deg - når du kan komme til de?

Og det er helt naturlig at man vokser litt fra hverandre når man blir eldre,

man modnes, man er ikke den man var da man var 15, man forandrer seg, skifter interesser osv....

Fikk kontakt med en tidligere venninne via facebook, hun skriver til meg som om det var i går, men det var jo minst 10-15 år siden vi sist hadde kontakt og mye har skjedd siden da, jeg føler liksom ikke vi har samme kjemien lenger.

Det er litt trist, men sånn er realiteten.

En må bare være sann mot seg selv og åpen for at hun har andre venner - og at du også kan få andre venner, men likevel kan dere jo fortsatt være venner...

bare at Bestevenner - det har ikke samme meningen som da dere var fjortiser....

[frosken]

Det er flere ting også som hun ikke har sagt.Før kom hun til meg med alle problemer. Men nå sier hun ikke noe. Hun skrev på facebook at hun var deppa over noe. Jeg ringte henne for å snakke men hun villa ikke snakke om det. Det er litt rart for jeg har støttet henne gjennom en tøff skilsmisse og ett tøft år etter en slankeoperasjon. Kansje hun synes hun er bedre enn meg no som hun har blitt tynn og ikke jeg. Jeg vet ikke men hun har iallefall forandret seg. Men kansje det er like greit så får jeg brukt tiden min på mine barn og mann.

''Jeg ringte henne for å snakke men hun villa ikke snakke om det. Det er litt rart for jeg har støttet henne gjennom en tøff skilsmisse og ett tøft år etter en slankeoperasjon. Kansje hun synes hun er bedre enn meg no som hun har blitt tynn og ikke jeg. Jeg vet ikke men hun har iallefall forandret seg. Men kansje det er like greit så får jeg brukt tiden min på mine barn og mann.

''

Det kan virke som om hun har startet på en ny fase i livet hvor hun ikke ønsker å være like avhengig/symbiotisk med deg. Det er sannsynligvis sunt for henne. Det virker også som om du sliter med en slags avhengighet i forhold til å være hennes betrodde hjelper, og kanskje du vil ha godt av å forlate den rollen en stund. Hjelperrollen kan være avhengighetsskapende - å være en betrodd hjelper kan gi både en form for makt og et boost i forhold til selvfølelsen. Forhåpentligvis kan dere på et noe senere tidspunkt reetablere vennskapet på et fornyet grunnlag :-)

[Gjest dype samtaler?]

Det er flere ting også som hun ikke har sagt.Før kom hun til meg med alle problemer. Men nå sier hun ikke noe. Hun skrev på facebook at hun var deppa over noe. Jeg ringte henne for å snakke men hun villa ikke snakke om det. Det er litt rart for jeg har støttet henne gjennom en tøff skilsmisse og ett tøft år etter en slankeoperasjon. Kansje hun synes hun er bedre enn meg no som hun har blitt tynn og ikke jeg. Jeg vet ikke men hun har iallefall forandret seg. Men kansje det er like greit så får jeg brukt tiden min på mine barn og mann.

Bare et spørsmål - har du andre venner?

Det virker litt som om alt henger på henne,

og uten henne har du bare mann og unger....

Det er viktig å utvide sitt sosiale nettverk og ikke bare være avhengig av kun en person,

livet har mange faser og ting skjer i livet, man vokser kanskje fra hverandre, man

har det kanskje for travelt til å pleie vennenettverket - mens andre bare MÅ ha vennekontakt hele tiden, jeg vet ikke...

Du kan jo ta deg en "dyp samtale" med henne og fortelle litt hvordan du har det, uten å virke anklagende, vær litt varsom her så du ikke skyver henne mer fra deg...

men jeg vil i alle fall råde deg til å ikke tolke alt i verste mening.

[Gjest Har stilt opp mye for henne]

Bare et spørsmål - har du andre venner?

Det virker litt som om alt henger på henne,

og uten henne har du bare mann og unger....

Det er viktig å utvide sitt sosiale nettverk og ikke bare være avhengig av kun en person,

livet har mange faser og ting skjer i livet, man vokser kanskje fra hverandre, man

har det kanskje for travelt til å pleie vennenettverket - mens andre bare MÅ ha vennekontakt hele tiden, jeg vet ikke...

Du kan jo ta deg en "dyp samtale" med henne og fortelle litt hvordan du har det, uten å virke anklagende, vær litt varsom her så du ikke skyver henne mer fra deg...

men jeg vil i alle fall råde deg til å ikke tolke alt i verste mening.

Ja jeg har andre venner. Som jeg desverre mistet litt kontakt med pga denne venninnen krevde så mye av meg i en lang periode.HUn hadde ingen andre da så jeg stilte opp alt jeg klarte tillegg til jobb og barn. Men de andre vennene mine og jeg er tilbake der vi var før nå,heldigvis

[laban]

Det er flere ting også som hun ikke har sagt.Før kom hun til meg med alle problemer. Men nå sier hun ikke noe. Hun skrev på facebook at hun var deppa over noe. Jeg ringte henne for å snakke men hun villa ikke snakke om det. Det er litt rart for jeg har støttet henne gjennom en tøff skilsmisse og ett tøft år etter en slankeoperasjon. Kansje hun synes hun er bedre enn meg no som hun har blitt tynn og ikke jeg. Jeg vet ikke men hun har iallefall forandret seg. Men kansje det er like greit så får jeg brukt tiden min på mine barn og mann.

''Kanskje hun synes hun er bedre enn meg no som hun har blitt tynn og ikke jeg.''

Det er vel ikke nødvendig å dra det så langt? Det kan være massevis av andre grunner (som de andre har påpekt) til at hun ønsker litt mindre intens kontakt, enn at hun tenker så dårlig om deg.

[mrxx]

Det må være kun dere damer som reagerer på dette. Jeg hadde aldri i verden verken forventet eller tenkt på at min nærmeste kamerat skulle varlse meg om noe sånt.

Det fikk bare komme når det kom og jeg får tidsnok vite det uansett.

Jaggu er det mye rart noen av dere reagerer på.

[flisa]

Nå minner du meg litt om eksvenninna mi...

vi mistet etterhvert kontakten pga hun tolket alt i verste mening.

Det kan jo være rett og slett det at hun ville se an forholdet før hun ville offentliggjøre det... kanskje hun ville overraske deg rett og slett og??

Det kan jo også være at dere ikke har sett hverandre på en tid,

så det har ikke falt seg naturlig å fortelle det med en gang,

slik er det jo når man blir voksen og skifter miljø, man flytter, begynner på skole/jobb osv...

man er da fortsatt venner, men det blir på et annet stadie..

man blir ikke like "sammenlimt" som da man gikk på barneskolen,

slik er det dessverre. Noen få klarer å holde på dette limet gjennom andre år,

mens andre løsner etterhvert mer og mer på båndet,

men vennskapet er der, om man bare har tillit til venninnen sin.

Kan hende du ser henne for lite, hun har det vel travelt med studier osv,

prøv å foreslå å møtes nå og da, ring henne, send sms, chat på msn, snakk på facebook - whatever, bare hold en jevn kontakt...

men uten å være påtrengende.

Det går begge veier dette, om du ikke tar kontakt fordi du venter på at hun tar kontakt, kan det jo være at hun tenker at DU driter i henne, så derfor tar ikke hun kontakt...

Hvorfor vente på at folk skal komme til deg - når du kan komme til de?

Og det er helt naturlig at man vokser litt fra hverandre når man blir eldre,

man modnes, man er ikke den man var da man var 15, man forandrer seg, skifter interesser osv....

Fikk kontakt med en tidligere venninne via facebook, hun skriver til meg som om det var i går, men det var jo minst 10-15 år siden vi sist hadde kontakt og mye har skjedd siden da, jeg føler liksom ikke vi har samme kjemien lenger.

Det er litt trist, men sånn er realiteten.

En må bare være sann mot seg selv og åpen for at hun har andre venner - og at du også kan få andre venner, men likevel kan dere jo fortsatt være venner...

bare at Bestevenner - det har ikke samme meningen som da dere var fjortiser....

*leter etter LIKER*

[Gjest dype samtaler?]

''Jeg ringte henne for å snakke men hun villa ikke snakke om det. Det er litt rart for jeg har støttet henne gjennom en tøff skilsmisse og ett tøft år etter en slankeoperasjon. Kansje hun synes hun er bedre enn meg no som hun har blitt tynn og ikke jeg. Jeg vet ikke men hun har iallefall forandret seg. Men kansje det er like greit så får jeg brukt tiden min på mine barn og mann.

''

Det kan virke som om hun har startet på en ny fase i livet hvor hun ikke ønsker å være like avhengig/symbiotisk med deg. Det er sannsynligvis sunt for henne. Det virker også som om du sliter med en slags avhengighet i forhold til å være hennes betrodde hjelper, og kanskje du vil ha godt av å forlate den rollen en stund. Hjelperrollen kan være avhengighetsskapende - å være en betrodd hjelper kan gi både en form for makt og et boost i forhold til selvfølelsen. Forhåpentligvis kan dere på et noe senere tidspunkt reetablere vennskapet på et fornyet grunnlag :-)

Enig med deg!