Frosken

[Gjest prust]

Må bare spørre deg om noe. Hunden til søsteren min blir avlivet i dag. Jeg fikk vite det i går (på sms) og årsaken er langvarige smerter i beinet/hofta. De er veldig lei seg, og hun orket ikke snakke på telefonen, men skulle ta kontakt seinere. Hunden er 8-9 år og de har vært veldig glad i den. Vi er ikke så veldig ofte sammen emd dem, men mine barn har jo også lekt en del med den, og de syntes det var trist da jeg fortalte det i går kveld.

Det jeg lurer på er rett og slett - hva sier vi til dem når vi treffer dem neste gang? Og hva sier vi ikke. Jeg skal prøve å forklare ungene mine at de må være litt forsiktige med hva de sier, men som du vet, så plumper ofte 11-åringen ut med ting uten å ha tenkt så mye på forhånd. Vi er jo ikke så veldig nære, søstera mi og jeg, og jeg vil nødig si ting som gjør ting verre.

Dette med å nevne ny hund - er det helt tabu? Uff - teit å måtte spørre om sånt, men jeg synes det er litt vanskelig, og jeg synes jo også det er litt trist at den store flotte bokseren nå snart ikke finnes mer - selv om jeg ikke har hatt så mye med ham å gjøre.

[EnolaGay]

Nå er ikke jeg frosk.. men jeg ser ikke hva alle greiene med å forklare en kjøters bortgang er. Mennesker blir gamle og dør. Det er et faktum i livet. Besteforeldre/oldeforeldre blir borte. Dør.

Skal man ikke snakke om det? Om dem? Pakke inn.. "neeei du vet oldemor dro til Italia hun.."

Man forteller barna at hunden var gammel og syk. Den kunne ikke leve mer. Hunder blir bare så og så gamle, syv år per menneskeår. 9 år gammel hund er gammel hund, 63 år faktisk. En god alder for en hund! :0)

Og så snakker man om at den var koselig, pen, gjorde rare ting. Som man ville gjort med folk. Og at man kanskje kunne tenke seg en ny hund, men at minnet av den gamle må få blekne først.

Det er da ikke verre enn det..

[Gjest prust]

Nå er ikke jeg frosk.. men jeg ser ikke hva alle greiene med å forklare en kjøters bortgang er. Mennesker blir gamle og dør. Det er et faktum i livet. Besteforeldre/oldeforeldre blir borte. Dør.

Skal man ikke snakke om det? Om dem? Pakke inn.. "neeei du vet oldemor dro til Italia hun.."

Man forteller barna at hunden var gammel og syk. Den kunne ikke leve mer. Hunder blir bare så og så gamle, syv år per menneskeår. 9 år gammel hund er gammel hund, 63 år faktisk. En god alder for en hund! :0)

Og så snakker man om at den var koselig, pen, gjorde rare ting. Som man ville gjort med folk. Og at man kanskje kunne tenke seg en ny hund, men at minnet av den gamle må få blekne først.

Det er da ikke verre enn det..

Det var ikke spørsmål om hva jeg skal si til mine barn. Det har jeg gjort på en helt grei måte - og fortalt at den hadde vondt og at det var best for den at den fikk dø.

Men det var hva jeg sier til min søster og familien (og jenta på 7 år) for å ikke trampe i klaveret?

[EnolaGay]

Det var ikke spørsmål om hva jeg skal si til mine barn. Det har jeg gjort på en helt grei måte - og fortalt at den hadde vondt og at det var best for den at den fikk dø.

Men det var hva jeg sier til min søster og familien (og jenta på 7 år) for å ikke trampe i klaveret?

De samme tingene som du ville sagt om det var et menneskelig familiemedlem som hadde gått bort vel. :0)

[Gjest been there too]

Gi en klem, si det var fryktelig trist, og at hunden var en veldig fin hund, at dere kommer til å savne den.

Jeg ville ventet med å ta opp temaet ny hund, til eierne selv brakte det på banen.

Det samme gjelder fordeler og ulemper det nye, hundeløse livet bringer med seg. Det er det best at eierne selv snakker om, og dere bare viser forståelse / medfølelse.

Du kan jo gi det samme rådet til barna dine.

I det hele tatt, være støttende, medfølende, men ikke ta opp temaet selv utover det de sier (etter at du har sagt innledningsvis at dere er lei dere).

[Gjest Nickløsheletida]

Nå er ikke jeg frosk.. men jeg ser ikke hva alle greiene med å forklare en kjøters bortgang er. Mennesker blir gamle og dør. Det er et faktum i livet. Besteforeldre/oldeforeldre blir borte. Dør.

Skal man ikke snakke om det? Om dem? Pakke inn.. "neeei du vet oldemor dro til Italia hun.."

Man forteller barna at hunden var gammel og syk. Den kunne ikke leve mer. Hunder blir bare så og så gamle, syv år per menneskeår. 9 år gammel hund er gammel hund, 63 år faktisk. En god alder for en hund! :0)

Og så snakker man om at den var koselig, pen, gjorde rare ting. Som man ville gjort med folk. Og at man kanskje kunne tenke seg en ny hund, men at minnet av den gamle må få blekne først.

Det er da ikke verre enn det..

Jeg tenkte det samme som deg her.

[Gjest Nickløsheletida]

Det var ikke spørsmål om hva jeg skal si til mine barn. Det har jeg gjort på en helt grei måte - og fortalt at den hadde vondt og at det var best for den at den fikk dø.

Men det var hva jeg sier til min søster og familien (og jenta på 7 år) for å ikke trampe i klaveret?

''Men det var hva jeg sier til min søster og familien (og jenta på 7 år) for å ikke trampe i klaveret?''

Forslag:

-Leit og høre om hunden, men det var nok best for den.

Eller

- Det var trist

Eller

Dette var leit for dere.

Eller

- Godt at den fikk slippe og plages mer.

Er det så mye annet man kan si da?

[Gjest prust]

''Men det var hva jeg sier til min søster og familien (og jenta på 7 år) for å ikke trampe i klaveret?''

Forslag:

-Leit og høre om hunden, men det var nok best for den.

Eller

- Det var trist

Eller

Dette var leit for dere.

Eller

- Godt at den fikk slippe og plages mer.

Er det så mye annet man kan si da?

Joda, det er sikkert bare så enkelt.

Men i og med at det er litt spent mellom meg og min søster (ikke så verst i år egentlig, men det har vært det), og siden jeg ikke er noe hundemennske og ikke fullt ut kan forstå hvor glade de har vært i hunden - så tenkte jeg at jeg kanskje skulle forberede meg selv og ungene på hva vi skal si.

En gang jeg traff en bekjent som hadde måtte avlive hunden sin, så fortalte hun masse om det, og jeg så at dette var tungt for henne. Vi pratet ganske lenge, og da vi skulle gå fra hverandre sa hun til meg: "Du er den første som ikke har sagt til meg at jeg sikkert snart kan få meg en ny hund. Alle andre tror at en ny hund vil erstatte den forrige, men slik er det ikke. Er veldig glad for at du ikke sa noe om det"

Og da surret tankene mine nå da litt rundt dette - om det er ting en kan/ikke kan si til hundeeiere....

[cathlin]

Joda, det er sikkert bare så enkelt.

Men i og med at det er litt spent mellom meg og min søster (ikke så verst i år egentlig, men det har vært det), og siden jeg ikke er noe hundemennske og ikke fullt ut kan forstå hvor glade de har vært i hunden - så tenkte jeg at jeg kanskje skulle forberede meg selv og ungene på hva vi skal si.

En gang jeg traff en bekjent som hadde måtte avlive hunden sin, så fortalte hun masse om det, og jeg så at dette var tungt for henne. Vi pratet ganske lenge, og da vi skulle gå fra hverandre sa hun til meg: "Du er den første som ikke har sagt til meg at jeg sikkert snart kan få meg en ny hund. Alle andre tror at en ny hund vil erstatte den forrige, men slik er det ikke. Er veldig glad for at du ikke sa noe om det"

Og da surret tankene mine nå da litt rundt dette - om det er ting en kan/ikke kan si til hundeeiere....

Jeg tenker, er det så farlig hva ungene dine sier? Jeg syns ikke du skal diktere dem, det blir jo fryktelig stivt. Det er jo ikke et menneske som er død, men en hund.

[frosken]

Hei prust, jeg så ikke denne før nå!

For meg var det slik, at etter at hunden var blitt avlivet, så hadde jeg det egentlig ganske greit. Det var tiden på forhånd som var vanskelig.

Alle som kommer på besøk kommenterer på at han ikke er her lenger, og de fleste mener de allikevel fra tid til annen kan høre ham ;-) Synes ikke dere skal være redde for å snakke om hunden - men det med ny hund villle jeg holdt meg unna.

[Gjest prust]

Hei prust, jeg så ikke denne før nå!

For meg var det slik, at etter at hunden var blitt avlivet, så hadde jeg det egentlig ganske greit. Det var tiden på forhånd som var vanskelig.

Alle som kommer på besøk kommenterer på at han ikke er her lenger, og de fleste mener de allikevel fra tid til annen kan høre ham ;-) Synes ikke dere skal være redde for å snakke om hunden - men det med ny hund villle jeg holdt meg unna.

Takk for svar. Vi har ikke fått truffet dem ennå, men har snakket med min søster og meldt med henne. De vil kvitte seg med alle minner etter hunden (tau, bur, skåler osv) og det skulle pappa rydde bort på hytta. Det syntes jeg var litt brutalt, men det er jo deres valg. Bilder og indre minner tar de jo selvsagt vare på.

Håper vi treffer dem neste helg :-)