NHD - rett til vurdering hos psykiater?

[Gjest bekymret og har vært det ei stund]

Har en kjæreste som har diagnosen bipolar 2. Hn har hatt rusproblemer men er nå over det. Hn har også opplevd en ogd del traumer, og sliter litt med det, men ikke mye.

Jeg er bekymret for om hn bruker veldig mye medisiner. Det er snakk om store doser seroquel, nozinan, lithium og antidepressiva og zoboxone. Hn har voldsom hangover om morgenene og våkner ikke før utpå dagen. Har også klaget en del på kroppslig stivhet/smerter og svetter veldig mye.

Hn går ikke til psykiater, men i behandling hos en ikke medisinkyndig. Hn har vært til psykiater en gang hvor han fikk beskjed om at han skulle fortsette på medisinene. Men ikke flere ganger..

Har ikke hn rett til å gå til psykiater fast noen ganger i året for å vurdere helse/medisiner? Føler hn blir avfeid med en sosionom.

Hva har han rett på? Hva synes du NHD?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det står intet sted at en har rett til psykiater.

Derimot står det at en har rett til faglig forsvarlig og god helsehjelp. For personer med BP mener jeg at det inkluderer medisinvurdering av psykiater/erfaren assistentlege 3-4 ggr per år.

[Gjest bekymret osv]

Det står intet sted at en har rett til psykiater.

Derimot står det at en har rett til faglig forsvarlig og god helsehjelp. For personer med BP mener jeg at det inkluderer medisinvurdering av psykiater/erfaren assistentlege 3-4 ggr per år.

Jeg synes det virker litt "tynt" at hn kun skal ha fastlegen å forholde seg til. Hvordan skal vi få gjennom et slikt opplegg? Kjæresten min er ikke flink til å sette krav til andre og kreve riktig hjelp. Hva kan jeg gjøre? Hn har en psykepleier eller sosionom på poliklinikken (litt usikker), som mener at hn kan spør om det hn lurer på gjennom henne...det synes ikke jeg holder.

Hvordan er fremgangsmåten til å få til et slikt opplegg?

[Gjest Labolina]

Jeg synes det virker litt "tynt" at hn kun skal ha fastlegen å forholde seg til. Hvordan skal vi få gjennom et slikt opplegg? Kjæresten min er ikke flink til å sette krav til andre og kreve riktig hjelp. Hva kan jeg gjøre? Hn har en psykepleier eller sosionom på poliklinikken (litt usikker), som mener at hn kan spør om det hn lurer på gjennom henne...det synes ikke jeg holder.

Hvordan er fremgangsmåten til å få til et slikt opplegg?

Jeg kan bare si for meg sjøl at jeg rett og slett forlanger å få snakke direkte med en lege (psykiater) om jeg har konkrete medisinspørsmål f.esk. fastlegen ikke kan så mye om. Da pleier jeg også å få en slik samtale. Rart det ikke er en lege tilknytta det teamet der kjæresten din har fast behandler. Sånn e det der jeg går...

Ellers en spekuslasjon. Nozinan kan gi en hangover fra h****e.

[PieLill]

Jeg synes det virker litt "tynt" at hn kun skal ha fastlegen å forholde seg til. Hvordan skal vi få gjennom et slikt opplegg? Kjæresten min er ikke flink til å sette krav til andre og kreve riktig hjelp. Hva kan jeg gjøre? Hn har en psykepleier eller sosionom på poliklinikken (litt usikker), som mener at hn kan spør om det hn lurer på gjennom henne...det synes ikke jeg holder.

Hvordan er fremgangsmåten til å få til et slikt opplegg?

Om jeg hadde en alvorlig/komplisert øyesykdom, ville jeg ikke slått meg til ro med at en sosionom eller sykepleier skulle spørre øyelegen for meg.

Med en coktail av medisiner, må han selvsagt følges opp av en psykiater.

Hva med å rette en skiftlig henvendelse der han ber om å vurderes av en psykiater? Evt. kan dere om dere har råd henvende dere til privatpraktiserende psykiater, f.eks. på Volvat.

mvh

[Gjest trådstarter]

Om jeg hadde en alvorlig/komplisert øyesykdom, ville jeg ikke slått meg til ro med at en sosionom eller sykepleier skulle spørre øyelegen for meg.

Med en coktail av medisiner, må han selvsagt følges opp av en psykiater.

Hva med å rette en skiftlig henvendelse der han ber om å vurderes av en psykiater? Evt. kan dere om dere har råd henvende dere til privatpraktiserende psykiater, f.eks. på Volvat.

mvh

Der er en psykiater tilknyttet til poliklinikken, som han kan få time hos ved spesielle tilfeller. Men i stedet for å drøfte medisiner/bivirkninger og medisinenes innvirkning på psykisk/fysisk helse, så står hun steilt på at han skal fortsette på samme medisiner og doser.

Det jeg skulle ønsket for han var jevnlig oppfølging av en psykiater som tar han på alvor. Virker som om hjelpeapparatet er redd for at han skal "dette utpå" igjen. Jeg skjønner jo at han må gå på medisiner, for all del. Men så lenge han kjenner på så mange symptomer, så har han i allefall behov for jevnlig oppfølging, uten å måtte gå via sykepleier eller sosionom. Da kanskje føler vi oss tryggere begge to.

Skulle også hatt en second opinion. I stedet bruker jeg min egen psykiater til å rådføre meg, og han er veldig flink på medisiner. Dette må jeg gjøre fordi han ikke får et ordentlig tilbud. Men selvsagt kan ikke min psykiater blande seg inn. Men LITT kan han vel si.