Togli

[Madelenemie]

Hei!

Jeg lurte på om du ser dette om jeg kan spørre deg om noe?

For du er jo døv, så jeg lurte på om du vet noe om høreapparater.

For det er jo noen som er på grensen til døv som bruker høreapparat.

[Sør]

Hei,

Togli er tilbake om noen få dager, men jeg er sikker på at du kan spørre henne om noe med høreapparater.

Med vennlig hilsen

[Madelenemie]

Hei,

Togli er tilbake om noen få dager, men jeg er sikker på at du kan spørre henne om noe med høreapparater.

Med vennlig hilsen

Hei!

hvordan vet du dette? kjenner du vedkommende?

Takk i vertfall

[Gjest togli]

Heisann:)

Bare kjekt du spør

Begrepet "døv" er litt komplisert å definere da man kan snakke om sosialt døv, medisinsk døv, pedagogisk døv osv... men hvis man snakker om _medisinsk_ døv, så regner man et høretap på over 90 dB. Selv hadde jeg 110 dB i hørselstap, men hadde likevel ganske god nytte i høreapparater siden jeg med dem kunne høre såpass at jeg kunne kontrollere stemmen min osv.

Man har også mennesker med hørselstap på f.eks. 70-80 dB, som ikke føler de har nytte av høreapparater. Det er vel så og si alle som kan oppfatte litt lyd med sterke apparater, men det er store ulikheter rundt hvorvidt man hører noe "nyttig" med dem.

Jeg vet ikke om dette var svar på spm ditt?

[Madelenemie]

Heisann:)

Bare kjekt du spør

Begrepet "døv" er litt komplisert å definere da man kan snakke om sosialt døv, medisinsk døv, pedagogisk døv osv... men hvis man snakker om _medisinsk_ døv, så regner man et høretap på over 90 dB. Selv hadde jeg 110 dB i hørselstap, men hadde likevel ganske god nytte i høreapparater siden jeg med dem kunne høre såpass at jeg kunne kontrollere stemmen min osv.

Man har også mennesker med hørselstap på f.eks. 70-80 dB, som ikke føler de har nytte av høreapparater. Det er vel så og si alle som kan oppfatte litt lyd med sterke apparater, men det er store ulikheter rundt hvorvidt man hører noe "nyttig" med dem.

Jeg vet ikke om dette var svar på spm ditt?

Hei!

JO takk for svar.

Så lurer jeg på følgende da jeg plages i sosiale sammenhenger, alle, over alt, kafeer, ute på kjøpesenteret, når vi har besøk osv... lydene blander seg inni ørene mine og blir til en lydsuppe, som gjør meg forferdelig sliten.

Jeg lurer på om jeg kan få et høreapparat som forsterker stemmer, men tar vekk bakgrunnsstøy som musikk, bestikkgnissing, og annen ulyd. Hvis du ser meg i et selskap, ser jeg nokså forvirret og til tider alvorlig ut, jeg jobber hardt med å få med meg litt, for jeg klarer ikke filtrere ut på riktig måte.

Min psykiater sier dette har noe med fokus å gjøre, hun mener at når mennesker ser film har de stort sett fokus samme sted, men at jeg henger meg opp i feks detaljer som en lysbryter i filmen som er uvesentlig for filmens handling, dette fordi det er gjort forsøk på dette. Hun har litt rett, men det ville hjulpet meg radikalt, om det fantes et høreapparat som forsterket stemmer og stengte ute en del støy. Da jeg faktisk mange ganger / ofte over hodet ikke hører hva et eneste menneske rundt bordet sier.

Jeg er derfor kanskje det man kaller sosialt døv, det er skikkelig ubehagelig, for jeg vil så gjerne delta/få med meg/ være hyggelig så blir bare stemmer og lyder av bestikk til denne lydsuppen som ikke gir mening.

Jeg har sendt en forespørsel til noen som lager høreapparater, de svarte at de skulle svare meg på fredag, så gjorde de ikke det, men håper de svarer denne uken og håper mest det blir et positivt svar. Jeg kan betale det selv, bare jeg får noe som kan hjelpe meg litt. Min psykiater sier bare at dette er så velkjent og typisk ved asperger syndrom, men det kan så være det, men jeg vil gjerne få noe som kan hjelpe meg. Jeg hører fint i et rom uten støy og med et menneske, er jeg på en kafe, hender det jeg i desperasjon skjuler at jeg ikke hører, er så lei lei lei av å si unnskyld men jeg hører ikke: så gjentar menneskene og lite lite hører jeg hva de sier. Når jeg til og med ser en helt annen vei og ikke alltid klarer å se på munnen heller av frykt for å treffe øynene og glemme hva jeg skal si etter at jeg har tenkt ferdig, så kan jeg heller ikke lese på munnen, men kanskje dette er noe jeg kunne trene meg på?

Min psykiater kan mene dette er så vanlig som bare det, men det er også grunnen til at jeg ikke vil bli med min mann ut på ting, jeg hører jo ikke, og jeg vil jo faktisk delta hvis jeg først skulle gå ut på noe sosialt. Hans venner har sagt at jeg virker trist/sliten etter en stund, jeg tror begge deler er riktig, jeg blir sliten ja, men det kan jeg på sett og vis takle, men jeg blir også lei meg av å ikke høre når jeg vil høre.

[Madelenemie]

Heisann:)

Bare kjekt du spør

Begrepet "døv" er litt komplisert å definere da man kan snakke om sosialt døv, medisinsk døv, pedagogisk døv osv... men hvis man snakker om _medisinsk_ døv, så regner man et høretap på over 90 dB. Selv hadde jeg 110 dB i hørselstap, men hadde likevel ganske god nytte i høreapparater siden jeg med dem kunne høre såpass at jeg kunne kontrollere stemmen min osv.

Man har også mennesker med hørselstap på f.eks. 70-80 dB, som ikke føler de har nytte av høreapparater. Det er vel så og si alle som kan oppfatte litt lyd med sterke apparater, men det er store ulikheter rundt hvorvidt man hører noe "nyttig" med dem.

Jeg vet ikke om dette var svar på spm ditt?

Hei!

Glemte:

Fins det munnavleserkurs? Jeg ville trengt et kurs, både for å tørre å si det som plager meg skikkelig:8 Og kanskje må man være døv for å skjønne hvor ekkelt det er å ikke høre.9

1)" Jeg hører ikke så godt i sosiale sammenhenger".

Jeg vet ikke hvorfor dette er så vanskelig for meg å opplyse om.

2) men også for å lære hvor man skal se og når.

3) samt vite hvordan munnen formes for hvilke typer ord.

Dette er også en grunn til at jeg slet i arbeidslivet fordi jeg ble ekstremt sliten, men også fordi jeg aldri deltok på noe sosialt med kolleger, da jeg jo ikke hører, og deretter at jeg ikke hørte viktige beskjeder gitt, fordi de blandet seg med uvesentligheter også fikk jeg ikke med meg hovedpoenget, også ble det vanskelig.

[Gjest togli]

Hei!

JO takk for svar.

Så lurer jeg på følgende da jeg plages i sosiale sammenhenger, alle, over alt, kafeer, ute på kjøpesenteret, når vi har besøk osv... lydene blander seg inni ørene mine og blir til en lydsuppe, som gjør meg forferdelig sliten.

Jeg lurer på om jeg kan få et høreapparat som forsterker stemmer, men tar vekk bakgrunnsstøy som musikk, bestikkgnissing, og annen ulyd. Hvis du ser meg i et selskap, ser jeg nokså forvirret og til tider alvorlig ut, jeg jobber hardt med å få med meg litt, for jeg klarer ikke filtrere ut på riktig måte.

Min psykiater sier dette har noe med fokus å gjøre, hun mener at når mennesker ser film har de stort sett fokus samme sted, men at jeg henger meg opp i feks detaljer som en lysbryter i filmen som er uvesentlig for filmens handling, dette fordi det er gjort forsøk på dette. Hun har litt rett, men det ville hjulpet meg radikalt, om det fantes et høreapparat som forsterket stemmer og stengte ute en del støy. Da jeg faktisk mange ganger / ofte over hodet ikke hører hva et eneste menneske rundt bordet sier.

Jeg er derfor kanskje det man kaller sosialt døv, det er skikkelig ubehagelig, for jeg vil så gjerne delta/få med meg/ være hyggelig så blir bare stemmer og lyder av bestikk til denne lydsuppen som ikke gir mening.

Jeg har sendt en forespørsel til noen som lager høreapparater, de svarte at de skulle svare meg på fredag, så gjorde de ikke det, men håper de svarer denne uken og håper mest det blir et positivt svar. Jeg kan betale det selv, bare jeg får noe som kan hjelpe meg litt. Min psykiater sier bare at dette er så velkjent og typisk ved asperger syndrom, men det kan så være det, men jeg vil gjerne få noe som kan hjelpe meg. Jeg hører fint i et rom uten støy og med et menneske, er jeg på en kafe, hender det jeg i desperasjon skjuler at jeg ikke hører, er så lei lei lei av å si unnskyld men jeg hører ikke: så gjentar menneskene og lite lite hører jeg hva de sier. Når jeg til og med ser en helt annen vei og ikke alltid klarer å se på munnen heller av frykt for å treffe øynene og glemme hva jeg skal si etter at jeg har tenkt ferdig, så kan jeg heller ikke lese på munnen, men kanskje dette er noe jeg kunne trene meg på?

Min psykiater kan mene dette er så vanlig som bare det, men det er også grunnen til at jeg ikke vil bli med min mann ut på ting, jeg hører jo ikke, og jeg vil jo faktisk delta hvis jeg først skulle gå ut på noe sosialt. Hans venner har sagt at jeg virker trist/sliten etter en stund, jeg tror begge deler er riktig, jeg blir sliten ja, men det kan jeg på sett og vis takle, men jeg blir også lei meg av å ikke høre når jeg vil høre.

Det viktige her er å finne ut om du virkelig har nedsatt hørsel, og det kan ikke de som lager høreapparater noe om... Du må be fastlegen din om henvisning til øre-nese-hals på sykehuset du hører til, slik at du får en time der.

Høreapparater gjør det normalt sett langt vanskeligere å skille mellom tale og bakgrunnsstøy, så hvis du ellers har normal hørsel, så er det neppe aktuelt med høreapparater for din del. Jeg tenker også at dette har mer med din diagnose å gjøre, og ikke så mye med hørsel.... Selv prøver jeg å skjerme meg for altfor mye lyd fordi jeg blir sliten av det. Fordelen min er jo at jeg kan fungere i sosiale settinger uten lyd også, selv om det kan være slitsomt å kun fokusere på å munnavlese.

[Gjest togli]

Hei!

Glemte:

Fins det munnavleserkurs? Jeg ville trengt et kurs, både for å tørre å si det som plager meg skikkelig:8 Og kanskje må man være døv for å skjønne hvor ekkelt det er å ikke høre.9

1)" Jeg hører ikke så godt i sosiale sammenhenger".

Jeg vet ikke hvorfor dette er så vanskelig for meg å opplyse om.

2) men også for å lære hvor man skal se og når.

3) samt vite hvordan munnen formes for hvilke typer ord.

Dette er også en grunn til at jeg slet i arbeidslivet fordi jeg ble ekstremt sliten, men også fordi jeg aldri deltok på noe sosialt med kolleger, da jeg jo ikke hører, og deretter at jeg ikke hørte viktige beskjeder gitt, fordi de blandet seg med uvesentligheter også fikk jeg ikke med meg hovedpoenget, også ble det vanskelig.

Vi som er døvfødte skjønner ikke hva som er ekkelt med å ikke høre I min drømmeverden hadde ikke lyd vært oppfunnet... tenk så mye mer avslappende tilværelsen hadde vært da

Var jeg deg, ville jeg kontakta Hørselshemmedes Landsforbund for å stille de spm du lurer på. De har iallefall pleid å ha munnavlesningskurs osv. Her er linken til hjemmesiden deres

http://www.hlf.no/

[Madelenemie]

Vi som er døvfødte skjønner ikke hva som er ekkelt med å ikke høre I min drømmeverden hadde ikke lyd vært oppfunnet... tenk så mye mer avslappende tilværelsen hadde vært da

Var jeg deg, ville jeg kontakta Hørselshemmedes Landsforbund for å stille de spm du lurer på. De har iallefall pleid å ha munnavlesningskurs osv. Her er linken til hjemmesiden deres

http://www.hlf.no/

Hei!

Takk da fikk jeg svar om at de ikke kan hjelpe meg, jeg ble litt skuffet, men det kom ikke så veldig overraskende.

Jeg gleder meg til jeg selv mister hørselen, for mange mange år siden dvs jeg husker ikke eksakt når sa jeg til min mann at jeg ville opereres til å bli døv, kanskje du kan skjønne det. Jeg får slike smerter inni hodet av alle lydene at jeg mange ganger bare vil huke meg sammen og skrike i fortvilelse, (noe jeg selvsagt ikke gjør) men det sier noe om smerten.

Min mann kunne ikke ta meg på alvor, men etter hvert skjønte han at jeg mente alvor, men han kalte dette, ja jeg husker ikke det akkurat nå, men han likte det ikke. Jeg sa jeg ønsket å finne evt en utenlandsk kirurg som kunne fjerne hørselen min, for når smerten inni ørene blir så forferdelig, hva skal jeg da gjøre?

Jeg er glad i musikk, men det må veies opp mot den smerten det er for meg å gjøre bare så vanlige ting som å hente mitt barn på skolen eller gå på kafe. Det kunne vært bedre for meg å få stillhet og fred også kunne heller mennesker brukt tegnspråk til meg eller jeg kunne lest på munnen.

Jeg skal etter hvert ta kontakt med det stedet du nevnte, for evt kunne jeg jo alltid brukt proppene i ørene, også lært meg å lese på munnen, samt da avpasse min egen stemme til det å bruke ørepropper, det er jo mindre drastisk enn å operere seg til å bli døv.

Ja jeg skjønner at du som er født døv ikke savner noe du ikke kjenner/har hørt men av det skal jeg i vertfall lære at jeg kanskje må finne en enkelt setning der jeg får frem at jeg hører så dårlig i forholdssvis vanlige omgivelser også som andre ikke i det hele tatt oppfatter som støyende.

Hvis du kunne hjulpet meg med en ting til: jeg er invitert med på en tur, det er en gave, jeg vil ikke dra på denne turen, men menneskene som nå har fortalt meg at de skal spandere det hele strålte da de fortalte meg dette. Jeg så nok ikke glad ut da jeg bare tenkte på støyen. Jeg sa noe sånt, "jaså skal man så bare gå rundt da" og jeg fikk så beskjed om at vi skal "go craisy", jeg ble da enda mer stresset og tenkte jeg kommer til å bli sengeliggende i ukevis hvis jeg lar meg presse til dette. Men hvordan kan jeg takke nei på en høflig måte/ en måte som gjør at de andre ikke blir lei seg. Jeg har ikke behov for slike turer, kunne jeg si at de heller bør ta med min mann da han mere passer til slike turer, vil det være i orden så kan alle glede seg.

[Madelenemie]

Det viktige her er å finne ut om du virkelig har nedsatt hørsel, og det kan ikke de som lager høreapparater noe om... Du må be fastlegen din om henvisning til øre-nese-hals på sykehuset du hører til, slik at du får en time der.

Høreapparater gjør det normalt sett langt vanskeligere å skille mellom tale og bakgrunnsstøy, så hvis du ellers har normal hørsel, så er det neppe aktuelt med høreapparater for din del. Jeg tenker også at dette har mer med din diagnose å gjøre, og ikke så mye med hørsel.... Selv prøver jeg å skjerme meg for altfor mye lyd fordi jeg blir sliten av det. Fordelen min er jo at jeg kan fungere i sosiale settinger uten lyd også, selv om det kan være slitsomt å kun fokusere på å munnavlese.

Hei!

Hvordan var det igjen? hvorfor skjermer du deg for for mye lyd når du er døv?

Har du C.implantat, beklager men husker ikke hvordan det var.

Jeg kjenner imidlertid til debatten rundt dette da jeg lært om det og usikkerheten/at mange døve foreldre ikke har ønsket dette for sine barn osv...

Takk for ditt svar

[Gjest togli]

Hei!

Takk da fikk jeg svar om at de ikke kan hjelpe meg, jeg ble litt skuffet, men det kom ikke så veldig overraskende.

Jeg gleder meg til jeg selv mister hørselen, for mange mange år siden dvs jeg husker ikke eksakt når sa jeg til min mann at jeg ville opereres til å bli døv, kanskje du kan skjønne det. Jeg får slike smerter inni hodet av alle lydene at jeg mange ganger bare vil huke meg sammen og skrike i fortvilelse, (noe jeg selvsagt ikke gjør) men det sier noe om smerten.

Min mann kunne ikke ta meg på alvor, men etter hvert skjønte han at jeg mente alvor, men han kalte dette, ja jeg husker ikke det akkurat nå, men han likte det ikke. Jeg sa jeg ønsket å finne evt en utenlandsk kirurg som kunne fjerne hørselen min, for når smerten inni ørene blir så forferdelig, hva skal jeg da gjøre?

Jeg er glad i musikk, men det må veies opp mot den smerten det er for meg å gjøre bare så vanlige ting som å hente mitt barn på skolen eller gå på kafe. Det kunne vært bedre for meg å få stillhet og fred også kunne heller mennesker brukt tegnspråk til meg eller jeg kunne lest på munnen.

Jeg skal etter hvert ta kontakt med det stedet du nevnte, for evt kunne jeg jo alltid brukt proppene i ørene, også lært meg å lese på munnen, samt da avpasse min egen stemme til det å bruke ørepropper, det er jo mindre drastisk enn å operere seg til å bli døv.

Ja jeg skjønner at du som er født døv ikke savner noe du ikke kjenner/har hørt men av det skal jeg i vertfall lære at jeg kanskje må finne en enkelt setning der jeg får frem at jeg hører så dårlig i forholdssvis vanlige omgivelser også som andre ikke i det hele tatt oppfatter som støyende.

Hvis du kunne hjulpet meg med en ting til: jeg er invitert med på en tur, det er en gave, jeg vil ikke dra på denne turen, men menneskene som nå har fortalt meg at de skal spandere det hele strålte da de fortalte meg dette. Jeg så nok ikke glad ut da jeg bare tenkte på støyen. Jeg sa noe sånt, "jaså skal man så bare gå rundt da" og jeg fikk så beskjed om at vi skal "go craisy", jeg ble da enda mer stresset og tenkte jeg kommer til å bli sengeliggende i ukevis hvis jeg lar meg presse til dette. Men hvordan kan jeg takke nei på en høflig måte/ en måte som gjør at de andre ikke blir lei seg. Jeg har ikke behov for slike turer, kunne jeg si at de heller bør ta med min mann da han mere passer til slike turer, vil det være i orden så kan alle glede seg.

Jeg forstår godt at du synes det er fryktelig vanskelig å være så lydømfintlig...På mange måter er jeg nok det selv også - men det kommer jo av at jeg ikke hørte før jeg var 37 år gammel, så jeg har ikke vært vant til lyd. Jeg må sørge for å ha stille arenaer hver eneste dag, og er jeg flink til dette så går det bra:)

Når jeg kommer hjem fra jobb, så tar jeg som regel av meg CI'en for å slippe unna alle lyder. Det gir meg krefter til neste dag på jobb. Kunne du f.eks. bruke sov-i-ro i ørene deler av dagen, slik at du samla krefter til de timene der du må høre?

Plages du forresten av tinnitus?

Når det gjelder denne turen så tror jeg du må være ærlig... Du kan si at du setter utrolig stor pris på gaven, og at du synes det er fryktelig vanskelig å måtte si nei til den. Deretter forklarer du hvordan det er å være _deg_, og at du er funksjonshemmet og dermed må ta hensyn til slike ting for å kunne mestre hverdagen ellers.

Lykke til

[Gjest togli]

Hei!

Hvordan var det igjen? hvorfor skjermer du deg for for mye lyd når du er døv?

Har du C.implantat, beklager men husker ikke hvordan det var.

Jeg kjenner imidlertid til debatten rundt dette da jeg lært om det og usikkerheten/at mange døve foreldre ikke har ønsket dette for sine barn osv...

Takk for ditt svar

Jeg fikk CI for fem år siden og hørte da for første gang relativt godt, men jeg vil aldri kunne høre normalt. Ingen med CI gjør det. Jeg hører imidlertid så godt at jeg pr idag tolker for en døv elev i skolen (avhengig av god teleslynge osv). Med det samme det er bakgrunnsstøy i nærheten, så er jeg nesten 100 % avhengig av å munnavlese, så i slike situasjoner er jeg sterkt tunghørt. Tar jeg av CI er jeg selvsagt like døv som før

[Madelenemie]

Jeg forstår godt at du synes det er fryktelig vanskelig å være så lydømfintlig...På mange måter er jeg nok det selv også - men det kommer jo av at jeg ikke hørte før jeg var 37 år gammel, så jeg har ikke vært vant til lyd. Jeg må sørge for å ha stille arenaer hver eneste dag, og er jeg flink til dette så går det bra:)

Når jeg kommer hjem fra jobb, så tar jeg som regel av meg CI'en for å slippe unna alle lyder. Det gir meg krefter til neste dag på jobb. Kunne du f.eks. bruke sov-i-ro i ørene deler av dagen, slik at du samla krefter til de timene der du må høre?

Plages du forresten av tinnitus?

Når det gjelder denne turen så tror jeg du må være ærlig... Du kan si at du setter utrolig stor pris på gaven, og at du synes det er fryktelig vanskelig å måtte si nei til den. Deretter forklarer du hvordan det er å være _deg_, og at du er funksjonshemmet og dermed må ta hensyn til slike ting for å kunne mestre hverdagen ellers.

Lykke til

Hei!

Jobber du 100 %?

Det er det jeg vil håper jeg får det til, vil så gjerne, men akkurat nå er jeg glad om det bare blir 60 eller 80 %, ja slik at jeg ikke resten av mitt liv blir en belastning på samfunnet.

Jeg har ikke tinnitus.

Jeg har formstøpte ørepropper, bruker dem mer og mer, men jeg klarer ikke høre med dem, men jeg burde nok bli flinkere til å si til andre at jeg har vansker med lyder... men jeg syns sånne ting er så vanskelig å forklare, jeg hører jo, så ha vansker med å høre, også gå med formstøpte ørepropper, det virker jo meningsløst på andre.

Det med at jeg har autisme sier jeg bare til de jeg må, eller vet det pga av andre ting, jeg er ikke flink på å si det, ikke fordi jeg skammer meg, men fordi jeg misliker å måtte forklare hva dvs å ha høytfyngerende autisme, jeg finner ikke ord på det.

Når jeg er på laben liker jeg bare tenke på labting, da føler jeg meg vanlig, men så er det det dumme med ørene mine.

Kanskje jeg kan øve inn noen korte forklaringer på hva som er vanskelig for meg, hva høytfungerende autisme er, så jeg slipper å snakke for mye om det, for det liker jeg ikke.

[Madelenemie]

Jeg fikk CI for fem år siden og hørte da for første gang relativt godt, men jeg vil aldri kunne høre normalt. Ingen med CI gjør det. Jeg hører imidlertid så godt at jeg pr idag tolker for en døv elev i skolen (avhengig av god teleslynge osv). Med det samme det er bakgrunnsstøy i nærheten, så er jeg nesten 100 % avhengig av å munnavlese, så i slike situasjoner er jeg sterkt tunghørt. Tar jeg av CI er jeg selvsagt like døv som før

Hei!

Takk

Jeg kunne virkelig tenkt meg å lære og munnavlese, jeg skal ta kontakt med dem, håper jeg kan være med på kurs selv om ikke tunghørt, men ikke klarer skille vesentlig fra uvesentlig lyd som min psykiater forklarer det.

Jeg har forresten tenkt at hvis jeg ikke får jobb med det jeg vil, så skal jeg søke meg jobb via en bedrift i NAV, da får jeg følelsen av å gå på jobb, selv om jeg ikke får så godt betalt, da slipper jeg føle med som utnytter. Men jeg vil ikke jobbe i sånn bedrift for PU for de snakker med høye stemmer og jeg er redd for dem, skikkelig redd.

[Gjest togli]

Hei!

Jobber du 100 %?

Det er det jeg vil håper jeg får det til, vil så gjerne, men akkurat nå er jeg glad om det bare blir 60 eller 80 %, ja slik at jeg ikke resten av mitt liv blir en belastning på samfunnet.

Jeg har ikke tinnitus.

Jeg har formstøpte ørepropper, bruker dem mer og mer, men jeg klarer ikke høre med dem, men jeg burde nok bli flinkere til å si til andre at jeg har vansker med lyder... men jeg syns sånne ting er så vanskelig å forklare, jeg hører jo, så ha vansker med å høre, også gå med formstøpte ørepropper, det virker jo meningsløst på andre.

Det med at jeg har autisme sier jeg bare til de jeg må, eller vet det pga av andre ting, jeg er ikke flink på å si det, ikke fordi jeg skammer meg, men fordi jeg misliker å måtte forklare hva dvs å ha høytfyngerende autisme, jeg finner ikke ord på det.

Når jeg er på laben liker jeg bare tenke på labting, da føler jeg meg vanlig, men så er det det dumme med ørene mine.

Kanskje jeg kan øve inn noen korte forklaringer på hva som er vanskelig for meg, hva høytfungerende autisme er, så jeg slipper å snakke for mye om det, for det liker jeg ikke.

Ja, jeg jobber 100 % og det går bra så lenge jeg tar nødvendige hensyn. Går selvsagt litt ut over privatlivet som dermed må lide litt, men jeg trenger pengene jeg får når jeg jobber

Jeg tror ikke du trenger å forklare så mye. Det burde være nok å si at du plages med lydømfintlighet og derfor må ta hensyn til dette i alt du gjør. Det tror jeg faktisk fok vil forstå

[Gjest togli]

Hei!

Takk

Jeg kunne virkelig tenkt meg å lære og munnavlese, jeg skal ta kontakt med dem, håper jeg kan være med på kurs selv om ikke tunghørt, men ikke klarer skille vesentlig fra uvesentlig lyd som min psykiater forklarer det.

Jeg har forresten tenkt at hvis jeg ikke får jobb med det jeg vil, så skal jeg søke meg jobb via en bedrift i NAV, da får jeg følelsen av å gå på jobb, selv om jeg ikke får så godt betalt, da slipper jeg føle med som utnytter. Men jeg vil ikke jobbe i sånn bedrift for PU for de snakker med høye stemmer og jeg er redd for dem, skikkelig redd.

Du kunne ikke få jobb i bibliotek f.eks.? Der er det jo mer stillhet enn på de fleste andre arbeidsplasser, og kanskje du hadde passa til å jobbe et slikt sted?

Munnavlesning er flott å lære, men det er nok ganske vanskelig å lære det godt nok som voksen..... verdt et forsøk er det sikkert

[Lillemus]

Du kunne ikke få jobb i bibliotek f.eks.? Der er det jo mer stillhet enn på de fleste andre arbeidsplasser, og kanskje du hadde passa til å jobbe et slikt sted?

Munnavlesning er flott å lære, men det er nok ganske vanskelig å lære det godt nok som voksen..... verdt et forsøk er det sikkert

''Du kunne ikke få jobb i bibliotek f.eks.? Der er det jo mer stillhet enn på de fleste andre arbeidsplasser, og kanskje du hadde passa til å jobbe et slikt sted?''

Dream on. Du tror ikke på ramme alvor det er musestille når det kommer 2-3 barnehager samtidig? Eller når 5 guttunger i 9-12-årsalderen spiller Fifa12 på Xboxene? Eller når en håndfull pensjonistgubber diskuterer gårsdagens fotballkamp?

Tidligere var biblioteket et stille sted, nå er det et levende møtested. )

[Gjest togli]

''Du kunne ikke få jobb i bibliotek f.eks.? Der er det jo mer stillhet enn på de fleste andre arbeidsplasser, og kanskje du hadde passa til å jobbe et slikt sted?''

Dream on. Du tror ikke på ramme alvor det er musestille når det kommer 2-3 barnehager samtidig? Eller når 5 guttunger i 9-12-årsalderen spiller Fifa12 på Xboxene? Eller når en håndfull pensjonistgubber diskuterer gårsdagens fotballkamp?

Tidligere var biblioteket et stille sted, nå er det et levende møtested. )

Neida, ser den Men det er nok flere stille pauser der enn på de fleste andre arbeidsplasser

[Lillemus]

Neida, ser den Men det er nok flere stille pauser der enn på de fleste andre arbeidsplasser

''Men det er nok flere stille pauser der enn på de fleste andre arbeidsplasser ;)''

På et mindre bibliotek, som mitt, er det nok det, men ikke på de større bibliotekene. Dessuten bør man absolutt ha evnen til å tenke laaangt utenfor det folk faktisk sier - de mener ofte noe helt annet og om man da tenker veldig konkret og bokstavelig så kan man slite litt.

"Har dere boka om de derre trærne på Byneset" f.eks - jeg fant fort ut at damen var på jakt etter "Berlinerpoplene" av Anne B. Ragde. )

[Gjest togli]

''Men det er nok flere stille pauser der enn på de fleste andre arbeidsplasser ;)''

På et mindre bibliotek, som mitt, er det nok det, men ikke på de større bibliotekene. Dessuten bør man absolutt ha evnen til å tenke laaangt utenfor det folk faktisk sier - de mener ofte noe helt annet og om man da tenker veldig konkret og bokstavelig så kan man slite litt.

"Har dere boka om de derre trærne på Byneset" f.eks - jeg fant fort ut at damen var på jakt etter "Berlinerpoplene" av Anne B. Ragde. )

Ser utfordringene, ja

Vil tro det f.eks. er mulig å få tilrettelagt arbeidet slik at man slipper den direkte kontakten med de besøkende? At man kan få jobbe med arkivering osv? Men da må man kanskje til et større bibliotek - og det betyr jo mer støy også