Trist dag

[Gjest svarttrost]

Nå ser jeg bare mørkt på ting. Jeg hører på musikk som jeg assosierer med uteliv og gode venner og noen øl.

Men sånn er ikke livet særlig ofte for meg. Kanskje to ganger i året eller noe. Når jeg var psykotisk kunne jeg gå fra pub til pub alene og jeg kom alltid i kontakt med folk. Savner den tida ja. Dritt medisiner, får sosial angst av dem og blir trist i stede for fantasifull og vågal. Men vi skal visst inn i A4 alle sammen.

[stjernestøv]

''Men vi skal visst inn i A4 alle sammen''

Så godt som. Men ikke bra hvis medisinene gjør deg trist, det er jo ikke meningen.

[frosken]

Det høres trist ut å ha mistet noe som betydde mye for deg. Men tenker du litt ensidig om dette, har ikke medisinene også fjernet noe som var plagsomt?

Uansett så håper jeg du snakker med en behandler om hvordan du har det. Kanskje kan medisinene justeres noe.

[Gjest svarttrost]

Det høres trist ut å ha mistet noe som betydde mye for deg. Men tenker du litt ensidig om dette, har ikke medisinene også fjernet noe som var plagsomt?

Uansett så håper jeg du snakker med en behandler om hvordan du har det. Kanskje kan medisinene justeres noe.

Ja de fjerner også plagsomme ting.Men også de sterke gode følelsene. Plagsomme ting kan man vel lære seg å leve med? det er bare å finne de rette verktøyene og de rette menneskene som kan være der for deg i disse gode og dårlige periodene. Det er mitt høyeste ønske i livet å treffe en slik terapeut som synes det er spennende å utforske de forskjellige siden jeg har, som tør å stå ut en periode med meg i psykosens verste bølgedal. jeg vil så gjerne leve, og det viktigste vi har i livet er jo følelsene, uten følelser så forblir vi roboter og gjør ting mekanisk. Tenner lyset mekanisk, drikker kakaoen mekanisk osv osv. Jeg vil så gjerne føle mer. Å føle er å leve, det er godt og vondt, men begge deler kan være like spennende. Slik er det for meg ihvertfall.