Bipolar lidesle og skyld

[Gjest meg igjen da]

Er det lettere å bli syk (alvorlig deprimert) av ytre faktorer når man i utgangspunktet har en bipolar lidelse? Og hvis det er slik, kan man (når man følger legens medisinråd) da holdes "ansvarlig" for sine tilbakevennede depresjoner?

[XbellaX]

''Er det lettere å bli syk (alvorlig deprimert) av ytre faktorer når man i utgangspunktet har en bipolar lidelse? Og hvis det er slik, kan man (når man følger legens medisinråd) da holdes "ansvarlig" for sine tilbakevennede depresjoner?

''

Det er dessverre slik at ved BP så er mange ekstra sensitiv ovenfor faktorer som kan skape ubalanse. Disse faktorene kan være alt fra støy og bråk til uregelmessig søvn, stress, generell ustabilitet i rutiner, for å nevne noe og dette varierer fra person til person. Det som er viktig er å lære kroppen sin å kjenne slik at man kan gjøre det man klarer for å forebygge ustabilitet og en slik lærdom vil naturlignok ta tid å skaffe seg. Dersom man bevisst søker seg mot det destruktive for sin lidelse vil jeg i første omgang tenke at vedkommende ikke er medisinert godt nok.

[Gjest meg igjen da]

''Er det lettere å bli syk (alvorlig deprimert) av ytre faktorer når man i utgangspunktet har en bipolar lidelse? Og hvis det er slik, kan man (når man følger legens medisinråd) da holdes "ansvarlig" for sine tilbakevennede depresjoner?

''

Det er dessverre slik at ved BP så er mange ekstra sensitiv ovenfor faktorer som kan skape ubalanse. Disse faktorene kan være alt fra støy og bråk til uregelmessig søvn, stress, generell ustabilitet i rutiner, for å nevne noe og dette varierer fra person til person. Det som er viktig er å lære kroppen sin å kjenne slik at man kan gjøre det man klarer for å forebygge ustabilitet og en slik lærdom vil naturlignok ta tid å skaffe seg. Dersom man bevisst søker seg mot det destruktive for sin lidelse vil jeg i første omgang tenke at vedkommende ikke er medisinert godt nok.

Ja, det tror jeg du har helt rett i..

''Det som er viktig er å lære kroppen sin å kjenne slik at man kan gjøre det man klarer for å forebygge ustabilitet og en slik lærdom vil naturlignok ta tid å skaffe seg.''

Det som var best for meg for å skape den nødvendige stabiliteten i livet mitt var å bli uføretrygdet. Men selv det er tydeligvis ikke nok. Men MYE bedre har det blitt!

''Dersom man bevisst søker seg mot det destruktive for sin lidelse vil jeg i første omgang tenke at vedkommende ikke er medisinert godt nok.''

Ja, kanskje. Men jeg tror det også har med personlighetstrekk å gjøre. Personlighet som en er født med og som er blitt dannet videre av oppvekstmiljøet. Jeg har ikke har hatt det så "kult" i oppveksten og i tillegg er jeg født med en sårbarhet for bipolar lidelse (og siden diagnostisert). Som jordbæret på kaken har jeg også såpass mye å slite med på hjemmebane med syk ektemann og sykt barn pluss et friskt barn som jeg bestreber meg på å gi et så normalt liv som mulig.

Så slike som meg er det vel ikke særlig håp for, dessverre. Slike som altså har 1) Medfødt sårbarhet/personlighet/sykdom (bipolar lidelse m.m) 2) Vanskelig oppvekst med mye "småsnacks" 3) Kroniske stressorer i nåværende hverdag.

Vær så god å bli gæern!

[XbellaX]

Ja, det tror jeg du har helt rett i..

''Det som er viktig er å lære kroppen sin å kjenne slik at man kan gjøre det man klarer for å forebygge ustabilitet og en slik lærdom vil naturlignok ta tid å skaffe seg.''

Det som var best for meg for å skape den nødvendige stabiliteten i livet mitt var å bli uføretrygdet. Men selv det er tydeligvis ikke nok. Men MYE bedre har det blitt!

''Dersom man bevisst søker seg mot det destruktive for sin lidelse vil jeg i første omgang tenke at vedkommende ikke er medisinert godt nok.''

Ja, kanskje. Men jeg tror det også har med personlighetstrekk å gjøre. Personlighet som en er født med og som er blitt dannet videre av oppvekstmiljøet. Jeg har ikke har hatt det så "kult" i oppveksten og i tillegg er jeg født med en sårbarhet for bipolar lidelse (og siden diagnostisert). Som jordbæret på kaken har jeg også såpass mye å slite med på hjemmebane med syk ektemann og sykt barn pluss et friskt barn som jeg bestreber meg på å gi et så normalt liv som mulig.

Så slike som meg er det vel ikke særlig håp for, dessverre. Slike som altså har 1) Medfødt sårbarhet/personlighet/sykdom (bipolar lidelse m.m) 2) Vanskelig oppvekst med mye "småsnacks" 3) Kroniske stressorer i nåværende hverdag.

Vær så god å bli gæern!

''Vær så god å bli gæern!'' :-)

Jeg pleier å si at så lenge man ikke er dau er der håp, og den tviholder jeg på.

Du har definitivt dine utfordringer, det er vanskelig nok å beherske en BP lidelse(+++) alene om man ikke skal ta hensyn til barn og ektefelle i samme sleng. Jeg tror at man må være uhyre bevisst på å ta vare på seg selv, være tydelig på grenser, gjerne litt egoistisk i blant og hele tiden dyrke det sunne i deg, for det sunne kan være vanskelig å finne når man strever som mest, alt blir på en måte "psykt". I tillegg må man ha en god cocktail med medisiner. Jeg håper du får god hjelp.

[Gjest meg igjen da]

''Vær så god å bli gæern!'' :-)

Jeg pleier å si at så lenge man ikke er dau er der håp, og den tviholder jeg på.

Du har definitivt dine utfordringer, det er vanskelig nok å beherske en BP lidelse(+++) alene om man ikke skal ta hensyn til barn og ektefelle i samme sleng. Jeg tror at man må være uhyre bevisst på å ta vare på seg selv, være tydelig på grenser, gjerne litt egoistisk i blant og hele tiden dyrke det sunne i deg, for det sunne kan være vanskelig å finne når man strever som mest, alt blir på en måte "psykt". I tillegg må man ha en god cocktail med medisiner. Jeg håper du får god hjelp.

''Jeg pleier å si at så lenge man ikke er dau er der håp, og den tviholder jeg på. ''

Hehe, sant det!

Jo, tusen takk for det. Jeg burde vel ta meg en tur til psykiateren igjen og be om litt flere ingredienser i cocktailen min!

Ha det fint du også!