Endelig

[Nøtteskall]

Jeg tror det begynner å gå min vei - på noen områder.

Psykiaterne begynner visst å ta mine bivirkninger på alvor og sannsynligvis blir det medisinnedtrapping om kanskje et halvt år eller noe sånt. De kan nemlig ikke ha en klok, reflekter og voksen person på tvangs paragraf mer. Jeg vet jeg kan bli ordentlig dårlig. Men risikoen er verdt det. Og hver gang jeg blir syk så har jeg lært meg å tenke at: jeg vet jo at jeg blir bra igjen, for det blir jeg alltid. Jeg er heller ikke redd for å bli psykotisk fordi jeg vet jeg kan ha det mye verre enn det.

Jeg har opplevd så mye verre ting i livet enn noen stakkarslige psykoser. Jeg frykter ikke lenger at det skal stå en rekke soldater utafor vinduet mitt her, eller at det skal kjennes ut som jeg har hestesko på beina når jeg går.

Siste psykose ble avsluttet med en riktig god latter, og da tenkte jeg også at dette var nok siste gang fordi jeg begynte å synes det hele var ganske morsomt.

Så nei, jeg frykter ikke psykoser mer, og får håpe det forblir sånn :-)