Kan du NHD gjøre noe?

[Madelenemie]

Hei!

Jeg spurte min psykiater om hun ikke kunne ta opp problemet det medfører for oss som har autisme at så mange som passer bedre inn i andre diagnoser for tiden får asperger syndrom når de selv mener at det er det de har.

Min psykiater skjønner at det medfører et problem, da jeg og mange som egentlig bare oppfyller kriteriene til diagnosen, for tiden, blant enkelte mennesker, blir sett på ekstrem varianter av asperger. Jeg er verken ekstremt hardt rammet, jeg bare oppfyller kriteriene sier min psykiater. (det var flere psykiatere som kom på samme diagnose på meg, derfor er det helt i orden)

Men hun mener det vil bedre seg når man nå går bort fra diagnosen, at det skal mere til før man setter en autismediagnose. Så hun ville ikke gjøre så mye mer med den saken. Derfor lurer jeg på om ikke du dr NHD kunne gjort noe?

Feks tatt opp dette problemet, skrevet et skriv rundt til psykiatriske utredningsinstitusjoner. Jeg så at i Trøndelag er man feks best på å utnytte ressursene til forskning, best i Norge, det var et effektivt system i Trøndelag stod det i avisen.

Det er jo egentlig til manges fordel, da man feks hvis man istedet har emosjonell ustabil pf som grenser opp til en av de bipolare diagnosene, da kan man få medisiner og en annen type terapi og hjelp. Ved asperger syndrom får man ingen medisiner og ingen terapi, man får praktisk hjelp og konkrete svar, og det er nøyaktig det jeg trenger og ikke terapier, med navn jeg ikke forstår som lager kluss av ord i hodet mitt og gjør meg forvirret.

Min psykiater ble pensjonist i januar, og trapper derfor ned, men du er jo i en annen situasjon. Min psykiater jobber jo for tiden 2 dager pr uke, og det glemmer de fleste, da hun overlesses med arbeide, hun trapper ned på meg også, men det har vært lite nedtrapping syns jeg, men litt, jeg vet ikke hvordan hun rekker med alt. Hun har jo pilotstudien (jeg har sagt jeg ikke vil, men jeg må, så da hjalp det ikke å si, "men jeg vil ikke det". Det er vanskelig for meg å sitte å nekte noe som blir så grundig forklart for meg, jeg skjønte jo utmerket godt det hun forklarte da kunne jeg jo ikke nekte mer. Det var noen som mente jeg burde si akkurat det jeg sa når jeg følte det sånn, så jeg sa det, men det hjalp ikke, nå orker jeg ikke mer, jeg bare gjør som min psykiater sier, det er jo lurest på sikt) og et mye mer viktig prosjekt med mennesker med down syndrom som hun forsker på.

Hvis du glemte forespørselen: Kan du som overlege og psykiater stoppe overdiagnostiseringen av asperger syndrom?

Har du møtt mennesker som har asperger syndrom som du tenker egentlig har noe helt annet? Det opplever de ofte på sykehuset både i Oslo, og i Akershus. De blir rett ut overrasket over på hvilket grunnlag diagnosen er blitt satt.

Nå må jeg hvile!

[frosken]

Jeg vil anta at mye av det som evt. av en overdiagnostisering skjer i barne- og ungdomspsykiatrien, mer enn i voksenpsykiatrien. Vet du hva din psykiater mener om dette?

Forøvrig tror jeg du kanskje må slå deg til ro med at du ikke kan få orden på alt. Det tar lang tid før man evt. får til endringer på et felt som dette.

[Madelenemie]

Jeg vil anta at mye av det som evt. av en overdiagnostisering skjer i barne- og ungdomspsykiatrien, mer enn i voksenpsykiatrien. Vet du hva din psykiater mener om dette?

Forøvrig tror jeg du kanskje må slå deg til ro med at du ikke kan få orden på alt. Det tar lang tid før man evt. får til endringer på et felt som dette.

Hei!

Ja det vet jeg noe om.

Min psykiater sa dette skjer i voksenpsykiatrien, de får mennesker til voksenhabiliteringen, der de er enige i at dette ikke er mennesker med asperger syndrom. men de lar diagnosen stå, det hender de snakker med pasientene om det, men de fratar dem ikke diagnosene når den er satt. (jeg vet ikke hvorfor?)

Men de får ikke tilbud om å gå i grupper på sykehuset da de ikke passer inn. Jeg fikk tilbud om det både på Ullevål og Ahus, dette fordi jeg er et tilfelle de ikke tviler på (selv om akkurat det er svært vanskelig for meg å forstå, da jeg ikke ser det sånn selv, men som jeg skrev til deg, jeg godtar det!)

På voksenhabiliteringene, jeg vet ikke hvorfor, er de nøye med å sette diagnosen, strenge sier noen, man må mase seg til den/kreve den, en dame gjorde det fortalte hun meg, derfor var det forunderlig for meg at jeg var der 30 min. også mente dr Nils Olav Aanonsen som er klinikksjef at jeg burde utredes for asperger syndrom, du skjønner sikkert at slikt får meg til å lure? Men at min egen psykiater så neste gang satte diagnosen tror jeg var på grunnlag av noe jeg skrev, som hun leste før jeg kom, om jeg husker riktig? Hun har aldri sagt helt hvorfor hun er 100 % overbevist om en diagnose det ikke fins, slik jeg ser det, et eneste konkret bevis for)

Samme det nå, men saken er at min psykiater/ psykiaterne på voksenhabiliteringen stadig får voksne dit som ikke har noen asperger diagnose, den er satt på det min psykiater kaller "et meget tynt grunnlag" andre steder i voksenpsykiatrien. Jeg vet ikke hvor, det sa hun ikke.

[Madelenemie]

Jeg vil anta at mye av det som evt. av en overdiagnostisering skjer i barne- og ungdomspsykiatrien, mer enn i voksenpsykiatrien. Vet du hva din psykiater mener om dette?

Forøvrig tror jeg du kanskje må slå deg til ro med at du ikke kan få orden på alt. Det tar lang tid før man evt. får til endringer på et felt som dette.

Hei!

Jeg lurer på om du leste mitt svar?

Også vil jeg bare tilføye at du har rett, jeg kan ikke få orden på dette området, men jeg takker de mennesker som nettopp retter et berettiget skeptisk søkelys mot overdiagnostiseringen av asperger syndrom.

Jeg skrev mitt innlegg som om det var viktig for meg, det er det må en måte, på en annen måte er flere av de som feildiagnostiseres fratatt mye av muligheten for å få medisiner mot eks. paranoide tankemønstre.

Jeg syns det er greit nok, man kan ha alle diagnoser når man har asperger syndrom, men hvis man egentlig har en e. u. pf. som noen ganger slik jeg har lest på nettet kan forveksles med bipolar så mister disse menneskene god medisinsk behandling som man nå vet finnes. Flere her inne har jo bipolar lidelse og får god behandling mot dette.

Egentlig er det kanskje en sak for legemiddelindustrien, ja for om ikke psykiatere ser det som sitt felt, så må det tilhøre noen. Sinne, hissighet og ustabilt stemningsleie kan jo medisineres og for de som lever med det er det jo belastende. Det er belastende for meg også å være med slike mennesker, men det er nok like mille for de som har det slik selv, at de har jo-jo følelser og er avhengig av andres tilbakemelding for å føle seg vel.

[frosken]

Hei!

Jeg lurer på om du leste mitt svar?

Også vil jeg bare tilføye at du har rett, jeg kan ikke få orden på dette området, men jeg takker de mennesker som nettopp retter et berettiget skeptisk søkelys mot overdiagnostiseringen av asperger syndrom.

Jeg skrev mitt innlegg som om det var viktig for meg, det er det må en måte, på en annen måte er flere av de som feildiagnostiseres fratatt mye av muligheten for å få medisiner mot eks. paranoide tankemønstre.

Jeg syns det er greit nok, man kan ha alle diagnoser når man har asperger syndrom, men hvis man egentlig har en e. u. pf. som noen ganger slik jeg har lest på nettet kan forveksles med bipolar så mister disse menneskene god medisinsk behandling som man nå vet finnes. Flere her inne har jo bipolar lidelse og får god behandling mot dette.

Egentlig er det kanskje en sak for legemiddelindustrien, ja for om ikke psykiatere ser det som sitt felt, så må det tilhøre noen. Sinne, hissighet og ustabilt stemningsleie kan jo medisineres og for de som lever med det er det jo belastende. Det er belastende for meg også å være med slike mennesker, men det er nok like mille for de som har det slik selv, at de har jo-jo følelser og er avhengig av andres tilbakemelding for å føle seg vel.

Du har rett i at det er en fordel for alle parter at diagnoser er korrekte. Samtidig vil det alltid finnes individer som det enten vil forbli uklart eller ta lang tid før man kan si hva som er den mest passende diagnosen.

''Sinne, hissighet og ustabilt stemningsleie kan jo medisineres og for de som lever med det er det jo belastende''

I noen tilfeller kan det det - i andre tilfeller ikke.

[frosken]

Hei!

Ja det vet jeg noe om.

Min psykiater sa dette skjer i voksenpsykiatrien, de får mennesker til voksenhabiliteringen, der de er enige i at dette ikke er mennesker med asperger syndrom. men de lar diagnosen stå, det hender de snakker med pasientene om det, men de fratar dem ikke diagnosene når den er satt. (jeg vet ikke hvorfor?)

Men de får ikke tilbud om å gå i grupper på sykehuset da de ikke passer inn. Jeg fikk tilbud om det både på Ullevål og Ahus, dette fordi jeg er et tilfelle de ikke tviler på (selv om akkurat det er svært vanskelig for meg å forstå, da jeg ikke ser det sånn selv, men som jeg skrev til deg, jeg godtar det!)

På voksenhabiliteringene, jeg vet ikke hvorfor, er de nøye med å sette diagnosen, strenge sier noen, man må mase seg til den/kreve den, en dame gjorde det fortalte hun meg, derfor var det forunderlig for meg at jeg var der 30 min. også mente dr Nils Olav Aanonsen som er klinikksjef at jeg burde utredes for asperger syndrom, du skjønner sikkert at slikt får meg til å lure? Men at min egen psykiater så neste gang satte diagnosen tror jeg var på grunnlag av noe jeg skrev, som hun leste før jeg kom, om jeg husker riktig? Hun har aldri sagt helt hvorfor hun er 100 % overbevist om en diagnose det ikke fins, slik jeg ser det, et eneste konkret bevis for)

Samme det nå, men saken er at min psykiater/ psykiaterne på voksenhabiliteringen stadig får voksne dit som ikke har noen asperger diagnose, den er satt på det min psykiater kaller "et meget tynt grunnlag" andre steder i voksenpsykiatrien. Jeg vet ikke hvor, det sa hun ikke.

På voksenhabiliteringen kan de mer om asperger syndrom enn de kan de fleste andre steder. Dermed vil de også kunne gjøre bedre vurderinger enn mange andre steder, og de vil med større sikkerhet kunne avgjøre om en aspergerdiagnose er korrekt eller ikke.

Jeg har inntrykk av at Asperger overdiagnostiseres også i barnepsykiatrien, men jeg har ingen håndfaste "bevis" for dette.

[Madelenemie]

På voksenhabiliteringen kan de mer om asperger syndrom enn de kan de fleste andre steder. Dermed vil de også kunne gjøre bedre vurderinger enn mange andre steder, og de vil med større sikkerhet kunne avgjøre om en aspergerdiagnose er korrekt eller ikke.

Jeg har inntrykk av at Asperger overdiagnostiseres også i barnepsykiatrien, men jeg har ingen håndfaste "bevis" for dette.

Hei!

Ja det kan hende du har rett.

Min psykiater vet lite/ingenting om barnepsykiatri. Det sa hun den gangen jeg spurte om ikke hun kunne utrede mine barn, jeg vil helst bare ha med henne å gjøre og ikke så mange flere.

Hun sa da at det kunne hun ikke pga av at hun manglet kompetanse på barn. Så den overdiagnostiseringen som hun og de andre på voksenhabiliteringene snakker om er blant voksne.

Jeg er i vertfall glad de vet om dette og at det ikke er noe jeg bare føler på.

Jeg "ligger" (mener pusler rundt, gjør få ting, små ting, klarer ikke gå ut pga av lyder som enda er i hodet mitt og gjør meg sliten. Jeg skulle vært på forelesning i dag, men studieveileder skrev ti meg "ta det med ro, bli frisk", jeg er ikke syk, men jeg er overbelastet. Denne overbelastningen som skjer eks etter en tur der jeg har fått for lite alenetid, kan ligne på ME, men det er autisme og ikke noe annet sier min psykiater, at andre ikke får det sier mer om hvor alt for mange som i dag får diagnosen asperger syndrom. De som virkelig har asperger syndrom vil på lik linje med meg isolere seg inne etter sterke overbelastninger)

(når min psykiater forklarer meg disse tingene, blir jeg rolig inni meg, for dette kan hun mye om)

Ja de er flinke på voksenhabiliteringene :-)

[Madelenemie]

Du har rett i at det er en fordel for alle parter at diagnoser er korrekte. Samtidig vil det alltid finnes individer som det enten vil forbli uklart eller ta lang tid før man kan si hva som er den mest passende diagnosen.

''Sinne, hissighet og ustabilt stemningsleie kan jo medisineres og for de som lever med det er det jo belastende''

I noen tilfeller kan det det - i andre tilfeller ikke.

Hei!

Jeg syns man så bør bruke lenger tid, eller som de gjør på voksenhabiliteringen, det virker slik, at de sender pasientene mellom seg, for det var to psykiater som "vurderte" meg.

Den ene skrev "mulig asperger syndrom utredes videre", den andre stilte meg noen spørsmål og skrev "asperger syndrom".

Det gikk alt for fort, jeg var helt uforberedt på dette, og da jeg i ettertid hørte at de på denne avdelingen er så strenge, at de avviser/setter andre diagnoser på mennesker som selv tror de har asperger syndrom, så lurer jeg jo?

Min psykiater sa at "med deg var det ingen tvil" osv mange setninger jeg husker fordi jeg fikk dem i porsjoner over årenes løp, men hun forklarer ikke for meg hva som er så tydelig, hun bare sitter og snakker om autisme. Det hadde vært fint om hun sa, "når du gjør sånn med foten" eller "fordi du sitter og ser ned i gulvet" eller "fordi du ser opp i taket før du ser på meg"eller " fordi du må tenke så mye før du handler en ting" osv, jeg kunne nevnt veldig mye. Mange av disse tingene har jeg selv oppdaget også spurte jeg på onsdag om hun har merket at jeg ser mindre i øynene hennes enn andre mennesker. Da svarte hun at det viste hun jo? Men da lurte jeg inni meg på hvorfor hun ikke har sagt noe. Hun mente hun har sagt noe, det var derfor hun sa til meg at før jeg inngår en samtale med noen se opp og inn i øynene og rett før den avsluttes se igjen op og in i øynene, det holder rikelig. Rådet var gitt meg fordi jeg ser for mye andre steder. Jeg syns dette er rart for på hennes kontor trodde jeg at jeg så ganske mye på henne, vel unngår jeg blikket hennes når jeg forklarer noe, men det er fordi jeg tenker, og når hun snakker unngår jeg det også, for da lytter jeg jo. Men ellers når hun ikke sier noe og når jeg ikke sier noe, jeg jeg henne inn i øynene, jeg smiler til henne, og jeg begynner da noen ganger å le, da lukker jeg øynene for det blir rett og slett for mye følelser for meg.

[frosken]

Hei!

Ja det kan hende du har rett.

Min psykiater vet lite/ingenting om barnepsykiatri. Det sa hun den gangen jeg spurte om ikke hun kunne utrede mine barn, jeg vil helst bare ha med henne å gjøre og ikke så mange flere.

Hun sa da at det kunne hun ikke pga av at hun manglet kompetanse på barn. Så den overdiagnostiseringen som hun og de andre på voksenhabiliteringene snakker om er blant voksne.

Jeg er i vertfall glad de vet om dette og at det ikke er noe jeg bare føler på.

Jeg "ligger" (mener pusler rundt, gjør få ting, små ting, klarer ikke gå ut pga av lyder som enda er i hodet mitt og gjør meg sliten. Jeg skulle vært på forelesning i dag, men studieveileder skrev ti meg "ta det med ro, bli frisk", jeg er ikke syk, men jeg er overbelastet. Denne overbelastningen som skjer eks etter en tur der jeg har fått for lite alenetid, kan ligne på ME, men det er autisme og ikke noe annet sier min psykiater, at andre ikke får det sier mer om hvor alt for mange som i dag får diagnosen asperger syndrom. De som virkelig har asperger syndrom vil på lik linje med meg isolere seg inne etter sterke overbelastninger)

(når min psykiater forklarer meg disse tingene, blir jeg rolig inni meg, for dette kan hun mye om)

Ja de er flinke på voksenhabiliteringene :-)

Jeg synes det er helt greit at studieveileder sier "bli frisk" til deg i en slik situasjon, det er presist nok til at det fungerer. Hun mener jo bare å si til deg på en hyggelig måte at du ikke trenger å bekymre deg for at du må være borte av og til.

[Madelenemie]

Jeg synes det er helt greit at studieveileder sier "bli frisk" til deg i en slik situasjon, det er presist nok til at det fungerer. Hun mener jo bare å si til deg på en hyggelig måte at du ikke trenger å bekymre deg for at du må være borte av og til.

Hei!

Ja jeg forstod det :-)

Det kan godt være jeg skrev til henne at jeg var syk... for følelsen av å være syk ligger nær til så sliten.

I dag bedre, men den svimmelheten kjenner jeg likevel, så vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå, kanskje jeg skal prøve å ta jerntabeletter, pleier ikke være sånn, eller hodepinetabeletter, men jeg har ikke hodepine.

Ja jeg får tenke på saken, det er ikke bare at jeg skal hente på skolen i dag, jeg skal også kjøre til ballett, så det er ikke så enkelt at jeg bare tar taxi. Kanskje jeg tar buss, ørepropper og buss, kanskje det egentlig er best. Jeg tar så sjelden buss at jeg tror det går bra, bare det ikke er for fult av mennesker.

:-) Ha en fin dag