Min bestefar er ikke til å kjenne igjen..

[Gjest heidiw30]

Hei

Min bestefar er 88 år, og har vært veldig mye syk de siste 15 år. Men det har alltid vært det fysiske som har sviktet. Han har angina og veldig sterk astma. Noe som har ført til hyppige lungeinfeksjoner og noen infarkt. Men hodet har alltid vært klart, han har fått med seg nyheter, løst kryssord, sett fotballkamper og alt annet som han kan gjøre stillesittende. Den siste tiden har han forandret seg veldig.

Det begynte med at han ble deprimert. Noe som er forståelig ettersom han stort sett sitter i en stol. Legebesøk og frisørtimer foregår i hjemmet. Min bestemor (75) har alltid tatt vare på han.

For en mnd siden ble han lagt inn på sykehus med hjertekramper. Han var der bare et par dager, men da han kom hjem var alt totalt forandret. Han var aggressiv, og helt tydelig ikke i "vår" tid. Han var rå i munnbruken (kan ikke gjenta hva han sa her), og ingen visste hverken ut eller inn hva som skjedde. Han holder leven om natta, og til tider kan det gå hardt for seg. Han går ustøtt med stokk, men om natta kaster han stokken når han er sint, og det ender med at han faller. En natt sto han opp (bestemor hadde lagt seg i stua, for han vil ha "aktiviteter" hverken han eller hun kan utføre lenger), og begynte å dytte bestemor med stokken. Hun prøvde å roe han ned, og sa at han ikke måtte slå. Men han ble bare sint og sa at "jeg slår ikke, bare dytter deg".

Hele dagen sitter han der og er sint hvis bestemor ikke setter seg ved siden av han, og kysser. Det høres kanskje komisk ut, men dette går på nervene løs på alle sammen. Han kjenner oss alle sammen, vet hvem både barn, barnebarn og oldebarn er, men likevel er han tydeligvis mye yngre i "sin verden".

Legen sier at prognosene for hans personlighetsforandring ikke er særlig gode, ettersom det har gått såpass lang tid fra det startet uten at det har vært særlig bedring. Noen særlig medisinering får han heller ikke for dette, kun valium og litt å sove på. Likevel kan han holde på hele natta.

I går hadde han en veldig fin dag, hvor han ikke var så sint, og så nyheter og sport på tv. Det er vel den første dagen på en mnd som han ikke har mast konstant på kyss, og vært sint for at hun ikke sitter ved han hele tiden.

Som regel tolererer han ikke engang at hun går på kjøkkenet for å lage mat.

Legen hans sier at det beste alle kan gjøre er å si seg enig med han i ett og alt for at han ikke skal "gire" seg opp, men de tingene han krever er jo umulig for bestemor å etterkomme. Hun ringte meg igår og var så glad for at de hadde hatt en god dag, så det blir spennende å høre om det gjentok seg idag.

Men det jeg lurer på er: Er dette demens ? Eller er det en psykose etter mange mange år med tunge sykdommer og depresjoner ? Det hører med til historien at han ikke har vært ute på over 10 år. Kun korte opphold på terassen når sola varmer best om sommeren.

Hva kan vi rundt han/dem gjøre for å lette litt på dagene ? Det er trist å se bestefaren sin gjennomgå en sånn forandring, men det er også like trist å se hvordan det sliter på bestemor, som tross alt begynner å bli sliten og gammel hun også.

Dette ble veldig langt og kanskje litt rotete, men jeg håper på svar på dette, da hele situasjonen er veldig tung.

Med vennlig hilsen

Heidi

[Gjest Knut Laake, Overlege - spesialist i indr]

Såvidt jeg kan skjønne er det her flere diagnostiske muligheter. Din bestefar har fått en akutt forvirringstilstand (delir) kanskje utløst av det som skjedde for en måneds tid siden. Legemidler er en vanlig årsak til akutt forvirring, men det virker jo ikke som om det er årsaken i dette tilfellet. Det kan være at han har hatt et hjerneslag som har ført til personlighetsendring, eller det kan være en såkalt "agitert depresjon". Hvis han ikke kommer seg raskt, synes jeg fastlegen bør overveie å gjøre en CT-undersøkelse og henvise bestefaren din til spesialist i alderspsykiatri. Lykke til!