Uutholdelig relasjon til min far

[Gjest Voksen mann nå, men...]

Nå klarer jeg snart ikke mer av denne relasjonen jeg har til min far. Han skal alltid rakke ned på meg og komme med kommentarer som sender meg rett nedi "kjelleren".

Jeg har vært uten jobb en stund nå, og da er mine foreldre de eneste sosiale kontaktene jeg har noen dager, og da er dagene så og si uutholdelige, særlig hvis dettte betyr å ha kontakt med min far..

Andre dager har jeg noen aktiviteter jeg er med på så da går det bedre.

Jeg vet snart ikke hvordan det skal gå med meg hvis dette fortsetter. Jeg holder på å prøve å gjøre ferdig en utdannelse, men jeg føler at den også står ifare sånn som ting er nå.

[Lillemus]

Men MÅ du være sammen med dine foreldre da? Hvis du blir så trykket ned av din far så synes jeg du skal skåne deg selv fra ham rett og slett.

Hvis du ikke har noe å gjøre så finn på noe! Gå lange turer, meld deg inn i en eller annen interesseforening, finn en hobby, bruk heller tiden på studiene enn på din far. Prioriter deg selv! Lykke til! )

[trollemor;o)]

Som Lillemus sier; finn på noe annet og ikke vær sammen med din far!

Om han lurer på hvorfor du ikke besøker ham mer så si det som det er...

[Gjest ikke lett nei]

Vet utrolig godt hvordan du har det, min far var likedan....

bare at der var ingenting bra nok, når jeg hadde jobb var ikke den bra nok,

jeg hadde ikke bra nok karakterer (selv om de egentlig var bra)...

og han skulle bare rakke ned på meg.

Var nok han som hadde problemer.

Men nå er han død og jeg får ikke fortalt han hva jeg føler...

og det sliter jeg med. Så benytt deg nå - fortell han akkurat hva du føler!

Tåler han det ikke - kutter du kontakta, så får heller han komme krypende om/når han får tenkt seg om.

En god far/mor skal bygge opp selvtillitten til sine barn, ikke bryte den ned.

Kan være de mener det godt, at ved å kritisere deg gir han deg et spark i ræva så du kommer på rett kjøl eller hva han nå er ute etter. Men det har dessverre motsatt effekt ofte.

[Gjest Voksen mann nå,men...]

Vet utrolig godt hvordan du har det, min far var likedan....

bare at der var ingenting bra nok, når jeg hadde jobb var ikke den bra nok,

jeg hadde ikke bra nok karakterer (selv om de egentlig var bra)...

og han skulle bare rakke ned på meg.

Var nok han som hadde problemer.

Men nå er han død og jeg får ikke fortalt han hva jeg føler...

og det sliter jeg med. Så benytt deg nå - fortell han akkurat hva du føler!

Tåler han det ikke - kutter du kontakta, så får heller han komme krypende om/når han får tenkt seg om.

En god far/mor skal bygge opp selvtillitten til sine barn, ikke bryte den ned.

Kan være de mener det godt, at ved å kritisere deg gir han deg et spark i ræva så du kommer på rett kjøl eller hva han nå er ute etter. Men det har dessverre motsatt effekt ofte.

Jeg tror ikke at jeg skal si hva jeg føler, sånn som det er nå.

Jeg har prøvd å si noe tidligere men da har jeg ganske tydelig fått høre hvilken og hva slags person jeg har vært.

Hvordan jeg har levd livet mitt og om de valgene jeg har tatt.

Ennda så mye psykisk jeg har slitt også.