Inndragelse av goder.

[Gjest Nickløsheletida]

Uff - flaut for Petter da!

Det er jo greit å hjelpe til med noen formuleringer, eller stramme inn noen setninger her og der - men absolutt ikke skrive stilen for ungene!

"Petter" innrømte at hun pleide å skrive stilene hans. Jaja :-)

[laban]

Hei!

Ja men nå har jeg tenkt på det læreren spurte meg om, om hun er perfeksjonist. For i går da vi gikk igjennom alt som skulle vært levert, ville hun bare gjøre det enda litt bedre, for hun vil ha god karakter.

Arbeidene var fine og jeg sa at nå skal vi ikke gjøre mere med dem, vi skal levere, det er nok og fristene må du nå lære å holde, det er også en del av leksene. Hun forstod dette, leverer i dag ca 5 arbeider.

I helgen skal vi gå gjennom alt det andre rotet hennes, hun sendte meg en sms og spurte om jeg fortsatt var sint, og jeg er ikke sint i dag og i går kveld satt jeg jo lenge på sengen hennes og strøk henne gjennom håret. Jeg laget te til henne for så sliten og pakket henne inn med to dyner.

Jeg tror hun har organiseringsvansker, hun jobber MYE med skolen, jeg vil anta mellom 4-5 timer med lekser hver dag, kanskje mer i blant, men hun bruker tid, for er så nøye, skolelekser, etter dette øver hun sitt instrument og leser noter. Hun er med venner ca en dag annenhver uke, jeg vet ikke om dette er normalt eller lite eller mye, men hun er jo også med dem på skolen.

Hun har noen få, men veldig gode venner, og hun er godt likt for hun er ærlig og stille. Alle lærerne liker henne, og noen av dem unnskyldte henne en god del syns jeg, sa "ja ja det er ikke så farlig" osv... jeg trodde ikke helt mine egne ører i blant men jeg sa "alt skal leveres og det ganske fort". Jeg syns det er veldig viktig å få gode arbeidsrutiner nå og frister må man jo holde.

Jeg tenkte i dag på mange ting, var på tre timers forelesning nå, og tenker at nå er jo disse barna det viktigste for meg, og de trenger mye mer hjelp enn gjennomsnittlige barn. Eller litt mer, kanskje? de gjør lekser, men har noen andre behov knyttet til lekse-prosessen, det er noe vandring, noe vegring, klarer ikke slutte, klarer ikke overganger, snakker intenst om det de holder på med når de kommer i gang, er perfeksjonister, oppfatter bokstavelig, og fort blir et råd en regel eller en lov, osv...Jeg kan ikke formulere meg upresist, men mest er det min mann som gjøre de tabben. Da repeterer de, og skrur av ørene faktisk til man går helt tilbake på at "ja det var en feilformulering" min mann blir i blant irritert på særheten og staheten kan han si.

Takk for at du svarte meg, det blir jeg glad for.

Hvis du har noen råd til meg, hvordan jeg kan hjelpe henne er jeg glad. Jeg trenger også råd om hvor jeg kan skaffe en norsklærer som kommer hjem hit om kveldene? Jeg kan hjelpe med realfag, men jeg klarer ikke skrive norsk stil. Jeg var aldri flink i tolkning av dikt osv... Jeg fikk 6 fordi jeg hadde en snill lærer som syns jeg skrev meget godt (som hun sa) men jeg er egentlig ikke flink i faget, skolen skal se om de har lærere hos seg, Det beste ville være å få en lærer hjem hit en kveld pr uke.

Jeg ville ikke skaffet ekstrahjelp hvis hun ikke _sliter_ med norsken. Altså ikke bare for å få en grei karakter helt opp i toppen.

Hvis det er spesielle ting hun har problemer med, har kanskje skolen et forslag. Generelt er det kanskje enklest å få kontakt med en student.

Skolen forlanger sikkert ikke at arbeidene i norsk skal være perfekte. Det er ikke bare "saklige stiler" de får i oppgave lenger, de skal skrive i forskjellige sjangre, og mye av poenget er at de faktisk skriver og kan uttrykke seg skriftlig. Så hvis du lar datteren din tenke ut hva hun vil si / fortelle og evt. hjelper henne med enkelte formuleringer hvis hun står fast (for det VET jeg at du kan!), tenker jeg det holder i massevis.

[Madelenemie]

Hvorfor må hun få så gode karakterer i norsk, hvis alle andre karakterer er kjempebra da? Kunne hun ikke bruke den tiden en gang i uken på noe helt annet, se på tv, være med venninner, hva som helst som ikke har med skolen å gjøre? Slik at hun ikke sliter seg ut?

Hei!

Ja det høres hyggelig ut, men jeg tror ikke hun vil det.

Hun er så nøye på alt med skolen.

Det med norsk er jo egentlig viktig også, det er tre karakterer og siden det er et humanistisk fag har det jo en viss betydning for dannelse

Oppgaver er vel viktig å skrive også, jeg tror vil ha hjelp med faget, man bør jo bli flink for å kanskje like det litt også.

De vil ikke ha med venner hjem på hverdagene de store, knapt i helger , de er opptatt med fag, men det hender de tar seg fri og er med venner, kanskje annenhver uke ca. Men jeg vet ikke hva som er gjennomsnittlig/vanlig?

Men jeg er enig i at kunne jo ta det litt med ro. Men dette bestemmer jo ikke jeg.

[Gjest prust]

Hei!

Hun er så nøye med sitt skolearbeide.

Hun jobber sent og veldig nøyaktig.

Hun er jo med venner annenhver uke, en dag i helgen.

Hun treffer også disse vennene hver dag på skolen, men så må hun fort hjem for enten mattekurs på Blindern eller orkester eller individuell, eller skolearbeide, hun har ikke tid til å være med venner på hverdagene lenger. Det vil hun ikke, det er det egentlig ingen av barna som vil unntatt de to yngste, har tid til, de vil hjem å gjøre lekser.

Da min sønn hadde med en venn en hverdag sa han selv da de kom inn "Nå må vi først gjøre lekser før vi leker" jeg tenkte "klok beslutning". Til og med min datter på 7 år sitter 2-3 timer hver dag med lekser på ukedagene, jeg syns det er mye, men hun har ikke arbeider i helgene, men da er en time stillelesning medregnet. Nå sa den ene også at til neste uke må gjøre alle lekser tidlig i uke fordi vi skal ha Halloween fest midt i uken.

På fredag det vil si nå om ca en time skal jeg hente henne på skolen da har hun med venn, jeg pleier avtale noe i helgene for dem, de skal få bake hvis de vil, ellers leker de bare frilek, men unntatt fredager og helger fins det ikke tid. Skolen bruker mine barn mye tid på. De jobber sent, men de hygger seg også.

Jeg har spurt de tre eldste hvorfor de aldri/sjelden er med venner/eller har med venner hjem mer, men de sier de har så mye å gjøre, det er skolearbeide de mener. De jobber ganske målrettet frem mot det de vil bli, den ene lurer på matematikkstudier (han gjør nå T1 matte og han er 12 år det finner han lett), den andre ingeniør, den tredje musiker.

Jeg trodde de fleste barn ikke kunne være med venner på hverdagene når de kommer i ungdomsskolen?

Det er nok veldig forskjellig hvor mye tid de bruker sammen med venner på fritida. De som er aktive i musikk eller idrett (for eksempel) har jo mindre ledig tid.

Sønnen min som går i 8. spille fotball fire ganger i uka. I tillegg spiller han i band. Onsdagen har han som regel ingenting. Da drar han gjerne til en kamerat eller har med seg en hjem. De dagene han trener seint, hender det at han stikker ut en tur sammen med noen før trening.

Jeg synes foreløpig at han bruker lite tid på lekser. Han er veldig effektiv, og bruker evt fritimer på skolen godt + ca en time etter skolen. I tillegg blir det som regel litt lesing eller pugging rett før leggetid - 20-30 minutter.

Flott at sønnen din sa at de skulle gjøre lekser først da han hadde med en venn hjem. Men hvis de to da skulle bruke 2-3 timer på leksene - så ville det jo ikke bli noe særlig leketid igjen. Jeg hadde nok rost gutten for initiativet, og så sagt at de kunne ta den ene leksa og gjøre den - og så leke, og heller ta det siste hver for seg etterpå.

[Madelenemie]

Jeg ville ikke skaffet ekstrahjelp hvis hun ikke _sliter_ med norsken. Altså ikke bare for å få en grei karakter helt opp i toppen.

Hvis det er spesielle ting hun har problemer med, har kanskje skolen et forslag. Generelt er det kanskje enklest å få kontakt med en student.

Skolen forlanger sikkert ikke at arbeidene i norsk skal være perfekte. Det er ikke bare "saklige stiler" de får i oppgave lenger, de skal skrive i forskjellige sjangre, og mye av poenget er at de faktisk skriver og kan uttrykke seg skriftlig. Så hvis du lar datteren din tenke ut hva hun vil si / fortelle og evt. hjelper henne med enkelte formuleringer hvis hun står fast (for det VET jeg at du kan!), tenker jeg det holder i massevis.

Hei!

Problemet med norsk er at "jeg så overtar" jeg klarer ikke skjønne hvordan jeg skal forklare noe, så da vil jeg heller si "flytt deg så gjør jeg dette" og det lærer de ikke noe av, om jeg begynner skrive oppgavene.

Jeg er helt lendig på å forklare ting, jeg kan gjøre ting selv, men ikke forklare ting til andre. Jeg har av og til ren-skrevet en oppgave, men da har jeg samtidig omskrevet den slik at den ikke lenger er barnets, det blir feil.

Derfor tenkte jeg det kunne vært fint å finne en lærer/student som klarer å forklare.

[Madelenemie]

Det er nok veldig forskjellig hvor mye tid de bruker sammen med venner på fritida. De som er aktive i musikk eller idrett (for eksempel) har jo mindre ledig tid.

Sønnen min som går i 8. spille fotball fire ganger i uka. I tillegg spiller han i band. Onsdagen har han som regel ingenting. Da drar han gjerne til en kamerat eller har med seg en hjem. De dagene han trener seint, hender det at han stikker ut en tur sammen med noen før trening.

Jeg synes foreløpig at han bruker lite tid på lekser. Han er veldig effektiv, og bruker evt fritimer på skolen godt + ca en time etter skolen. I tillegg blir det som regel litt lesing eller pugging rett før leggetid - 20-30 minutter.

Flott at sønnen din sa at de skulle gjøre lekser først da han hadde med en venn hjem. Men hvis de to da skulle bruke 2-3 timer på leksene - så ville det jo ikke bli noe særlig leketid igjen. Jeg hadde nok rost gutten for initiativet, og så sagt at de kunne ta den ene leksa og gjøre den - og så leke, og heller ta det siste hver for seg etterpå.

Hei!

Takk, nå må forte meg.

Jeg tror mine barn, alle , jobber sent, jeg gjør det selv, derfor tar ting mer tid.

Mine klarer ikke ha mange fritidsaktiviteter heller, men de har en fritidsaktivitet som de gjør bra, det er spilling, men dette forutsetter jo øving også.

Derfor er de nok ikke raske og effektive arbeidere som din sønn :-) da får man jo tid til mer.

[Gjest prust]

Hei!

Problemet med norsk er at "jeg så overtar" jeg klarer ikke skjønne hvordan jeg skal forklare noe, så da vil jeg heller si "flytt deg så gjør jeg dette" og det lærer de ikke noe av, om jeg begynner skrive oppgavene.

Jeg er helt lendig på å forklare ting, jeg kan gjøre ting selv, men ikke forklare ting til andre. Jeg har av og til ren-skrevet en oppgave, men da har jeg samtidig omskrevet den slik at den ikke lenger er barnets, det blir feil.

Derfor tenkte jeg det kunne vært fint å finne en lærer/student som klarer å forklare.

Jeg synes også det er mye vanskeligere å hjelpe med norsk enn med matte. Det skal jo fortsatt være barnets produkt, og ikke mitt. Jeg fikk toppkarakterer i norsk på videregående, men likevel er det vanskelig.

Snakk med læreren om det er noe konkret hun kan jobbe med for å skrive enda bedre, og spør gjerne læreren om hvordan du på best mulig måte kan hjelpe henne uten at du tar over skrivingen.

[Madelenemie]

Jeg synes også det er mye vanskeligere å hjelpe med norsk enn med matte. Det skal jo fortsatt være barnets produkt, og ikke mitt. Jeg fikk toppkarakterer i norsk på videregående, men likevel er det vanskelig.

Snakk med læreren om det er noe konkret hun kan jobbe med for å skrive enda bedre, og spør gjerne læreren om hvordan du på best mulig måte kan hjelpe henne uten at du tar over skrivingen.

Hei!

Ja hun har en veldig hyggelig norsk lærer.

Det er ikke kontakt lærer, men hun som svarte meg i går.

Jeg kan spørre henne også. Jeg hadde selv 6 i alle norskfagene på videregående :-) men som jeg skrev, min norsk lærer syns jeg skrev bra, men jeg fikk ikke til analyser særlig bra, så karakteren var nok satt snilt. Jeg skrev fine andre tekster, også dikt, men jeg kan ikke tolke andres dikt, dette forstod min lærer.

Norsklæreren til min datter sa noe som minnet meg om min egen hun sa noe om at hun skriver så bra, så hun kan gjøre det veldig bra, hun har en kreativ annerledes og fin språkføring, noe med særegenhet var det også, men så manglet hun disse innleveringene. På en måte syns jeg dette vitner om en god lærer, en som ser at elev kan være flink, selv om man ikke er helt gjennomsntilig og mestrer alt i norskfaget like godt.

Det er hyggelig her nå :-) Jeg har vasket gulvet, ikke tørket støv,, men så lukter det rent:-), hentet barn pluss venner, det er jo helg, så handlet jeg noe de ville ha på butikken, det er hyggelig for meg, sånn inni hjertet mitt når jeg ser hvor hyggelige mine barn kan ha det med venner. Til uken er det Halloween og jeg har pyntet ute og snart pynter vi inne. Pynte og pynte :-) min mann liker ikke akkurat de der knoklene og hodeskallene, gravstøtten m.m han fnyser av det og kaller det barnsligheter og amerikansk tull.

[Madelenemie]

''Jeg var aldri flink i tolkning av dikt osv..''

Det var ikke jeg heller og det er noe av det mest uviktige jeg kan tenke meg.

Hei!

:-)

Da trenger man en forståelsesfull lærer :-)

[Madelenemie]

4-5 timer er veldig mye pr. dag, men det kommer jo an på hvilket klassetrinn det er.

Husk at det hører med til jobben å kunne avslutte når det er bra NOK. Og hvis hun gjør det så ordentlig, er det selvfølgelig viktig at det faktisk blir levert inn. Akkurat det får dere sikkert til.

Hei!

Ja jeg har nå fått tenkt på dette , hun er perfeksjonist og trenger hjelp med å avslutte fremfor noe!

Vi skal jobbe med det. Jeg har litt samme tendenser, men jeg er blitt flinkere. Jeg går så opp i ting at tingene tar meg, feks etter kritikken fra min mann om bedre fordeling av arbeidsoppgaver her og rådet fra min psykiater, begynte jeg ikke bare å lage middag hver dag, men stå opp enda tidligere og bake brød, sylte, lage likører, tørke egen frukt og bær, jeg lager muffins med kreomrtartari og jeg har nå tre typer marengser jeg veksler mellom, samt at jeg vet nå hvordan eikefat gir vaniljesmak til vinen. Min mann sa at når jeg gjør noe, så blir det rene vitenskapen og stoffer mennesker aldri har hørt om blir en viktig ting. Dette sa han da han måtte kjøpe kremortatari til meg for å lage muffins, og hvordan jeg ved eksprimenter har laget svinekjøttet slik at det smaker som oksekjøtt.

Feks er det flere mennesker som ikke vet at kremortatari er viktig for å lage egen icing, stiv nok, til slike overdådige amerikanske muffins.

[Madelenemie]

Nå syns jeg du skal be din datter om unskyldning. Du kan ikke si til ditt barn at å bli likt av "de populære" ikke er noe for henne! Det er helt horribelt! Klart hun kan ønske å bli likt. Det er slett ikke sånn at det bare er å bli flink på skolen som kan gjøre henne lykkelig. Ikke stigmatiser henne ved å dele inn i "dere" og de andre. At hun ønsker å være sosial er veldig verdifullt og du gjør henne en bjørnetjeneste av imnsjoner ved å prøve å ta det fra henne.

Det er også galt av deg å pøve å styre hvem hun skal omgås. Du skal se hun kan lære et og annet av de som ikke er så skoleflinke også.

Hei!

Ja noe var sikkert dumt sagt, men dette var mest av alt en viktig grensesetting som handler om sløvhet og slurv, derfor ber jeg ikke om unnskyldning.

Det jeg imidlertid tar til meg er at jeg nok ikke er den flinkeste sosialt selv,(selv om jeg syns jeg har forbedret meg, samt dette syns min psykiater også, veldig de siste årene) og derfor velger vekk, fort, noe som for mange er viktig, dette bør jeg selvsagt ikke overføre til mine barn, men gi de rett til å gjøre kloke og selvstendige valg selv.

Selv om kloke valg for meg er skole og ikke venner, dette fordi mennesker er jo vanskeligere å forstå seg på enn fag, selv om mennesker inni mellom er en riktig velsignelse, slik som her inne :-)

Jeg syns jeg burde blitt lege, men nå skjønner jeg hvorfor min psykiater sa at hun var 100 % sikker på at jeg ikke ville klare turnustjenesten. Jeg syns det er rart..., men jeg ser det ikke så godt selv, men kanskje det er ting som kan tyde på at jeg likevel ikke er så flink sosialt, jeg vet ikke.

[Gjest Hulderen]

Hei!

Ja noe var sikkert dumt sagt, men dette var mest av alt en viktig grensesetting som handler om sløvhet og slurv, derfor ber jeg ikke om unnskyldning.

Det jeg imidlertid tar til meg er at jeg nok ikke er den flinkeste sosialt selv,(selv om jeg syns jeg har forbedret meg, samt dette syns min psykiater også, veldig de siste årene) og derfor velger vekk, fort, noe som for mange er viktig, dette bør jeg selvsagt ikke overføre til mine barn, men gi de rett til å gjøre kloke og selvstendige valg selv.

Selv om kloke valg for meg er skole og ikke venner, dette fordi mennesker er jo vanskeligere å forstå seg på enn fag, selv om mennesker inni mellom er en riktig velsignelse, slik som her inne :-)

Jeg syns jeg burde blitt lege, men nå skjønner jeg hvorfor min psykiater sa at hun var 100 % sikker på at jeg ikke ville klare turnustjenesten. Jeg syns det er rart..., men jeg ser det ikke så godt selv, men kanskje det er ting som kan tyde på at jeg likevel ikke er så flink sosialt, jeg vet ikke.

Du skal ikke unskylde grensesettingen rundt slurv. Den er viktig. Det er kommentaren om at datteren din bare kan bli lykkelig av å være flink på skolen, du skal unskylde.

Beklager, Madelenemie, du passer ikke som lege. Absolutt ikke. Men jeg tror du kunne blitt en flink forsker.

[Gjest togli]

Hei!

Hun er så nøye med sitt skolearbeide.

Hun jobber sent og veldig nøyaktig.

Hun er jo med venner annenhver uke, en dag i helgen.

Hun treffer også disse vennene hver dag på skolen, men så må hun fort hjem for enten mattekurs på Blindern eller orkester eller individuell, eller skolearbeide, hun har ikke tid til å være med venner på hverdagene lenger. Det vil hun ikke, det er det egentlig ingen av barna som vil unntatt de to yngste, har tid til, de vil hjem å gjøre lekser.

Da min sønn hadde med en venn en hverdag sa han selv da de kom inn "Nå må vi først gjøre lekser før vi leker" jeg tenkte "klok beslutning". Til og med min datter på 7 år sitter 2-3 timer hver dag med lekser på ukedagene, jeg syns det er mye, men hun har ikke arbeider i helgene, men da er en time stillelesning medregnet. Nå sa den ene også at til neste uke må gjøre alle lekser tidlig i uke fordi vi skal ha Halloween fest midt i uken.

På fredag det vil si nå om ca en time skal jeg hente henne på skolen da har hun med venn, jeg pleier avtale noe i helgene for dem, de skal få bake hvis de vil, ellers leker de bare frilek, men unntatt fredager og helger fins det ikke tid. Skolen bruker mine barn mye tid på. De jobber sent, men de hygger seg også.

Jeg har spurt de tre eldste hvorfor de aldri/sjelden er med venner/eller har med venner hjem mer, men de sier de har så mye å gjøre, det er skolearbeide de mener. De jobber ganske målrettet frem mot det de vil bli, den ene lurer på matematikkstudier (han gjør nå T1 matte og han er 12 år det finner han lett), den andre ingeniør, den tredje musiker.

Jeg trodde de fleste barn ikke kunne være med venner på hverdagene når de kommer i ungdomsskolen?

Jeg hadde blitt veldig bekymra om mine barn satt så lenge med leksene sine.... Det normale er å samtale med læreren til barnet og gjøre en avtale om hvor lenge det er ok å sitte med lekser. Barn skal ha lov til å være barn, og de trenger å få bruke tid på annet enn lekser.

Jeg har selv tre barn som er skoleflinke, og de gjør alltid leksene sine - men flere timer med lekser hver dag er uaktuelt. Det er langt viktigere for meg at de får tid med venner og å gjøre andre ting

[Gjest Mamsemumsa]

Har lest igjennom nesten hele tråden og kjenner bekymringen stiger. Jenta er arbeidsflink, fagflink, prioriterer lekser HØYT (så mange timer daglig kan umulig være sunt????), er pliktoppfyllende og perfeksjonist. Og så _straffer_ du henne fordi det har gått i surr?? Jeg er helt sjokkert. Beklager å måtte si det, men viss ikke jenta di straks får et LANGT mer avslappet forhold til skolearbeidet, er jeg redd hun allerede er langt inni "flink pike-syndromet", noe som ikke fører noe godt med seg senere i livet. Nevner bare kronisk utmattelsessyndrom som én av fallgruvene. Råder deg sterkt til å gi henne tilbake telefonen, og _HJELPE_ henne, fremfor å kreve at hun jobber enda hardere med leksene sine. Jeg blir helt svett av tanken.

Mitt første barn jeg var støttekontakt for, var oppdradd til å være enda mere pliktoppfyllende enn hun i utgangspunktet var. Det ble et enormt stort problem for henne, og for de rundt henne. Det tok mange år å endre dette, hun vil nok aldri bli helt som andre, men læreren og barneværnet jublet sammen med meg første gang hun prioriterte venner fremfor lekser. Det finnes grenser for alt her i livet, ikke driv henne til å bli slave av å være FLINK PIKE.

[Gjest Hulderen]

Har lest igjennom nesten hele tråden og kjenner bekymringen stiger. Jenta er arbeidsflink, fagflink, prioriterer lekser HØYT (så mange timer daglig kan umulig være sunt????), er pliktoppfyllende og perfeksjonist. Og så _straffer_ du henne fordi det har gått i surr?? Jeg er helt sjokkert. Beklager å måtte si det, men viss ikke jenta di straks får et LANGT mer avslappet forhold til skolearbeidet, er jeg redd hun allerede er langt inni "flink pike-syndromet", noe som ikke fører noe godt med seg senere i livet. Nevner bare kronisk utmattelsessyndrom som én av fallgruvene. Råder deg sterkt til å gi henne tilbake telefonen, og _HJELPE_ henne, fremfor å kreve at hun jobber enda hardere med leksene sine. Jeg blir helt svett av tanken.

Mitt første barn jeg var støttekontakt for, var oppdradd til å være enda mere pliktoppfyllende enn hun i utgangspunktet var. Det ble et enormt stort problem for henne, og for de rundt henne. Det tok mange år å endre dette, hun vil nok aldri bli helt som andre, men læreren og barneværnet jublet sammen med meg første gang hun prioriterte venner fremfor lekser. Det finnes grenser for alt her i livet, ikke driv henne til å bli slave av å være FLINK PIKE.

Meget godt innlegg!

[Gjest Mamsemumsa]

Hei!

Ja det høres hyggelig ut, men jeg tror ikke hun vil det.

Hun er så nøye på alt med skolen.

Det med norsk er jo egentlig viktig også, det er tre karakterer og siden det er et humanistisk fag har det jo en viss betydning for dannelse

Oppgaver er vel viktig å skrive også, jeg tror vil ha hjelp med faget, man bør jo bli flink for å kanskje like det litt også.

De vil ikke ha med venner hjem på hverdagene de store, knapt i helger , de er opptatt med fag, men det hender de tar seg fri og er med venner, kanskje annenhver uke ca. Men jeg vet ikke hva som er gjennomsnittlig/vanlig?

Men jeg er enig i at kunne jo ta det litt med ro. Men dette bestemmer jo ikke jeg.

''Ja det høres hyggelig ut, men jeg tror ikke hun vil det. Hun er så nøye på alt med skolen.

Det med norsk er jo egentlig viktig også, det er tre karakterer og siden det er et humanistisk fag har det jo en viss betydning for dannelse

Oppgaver er vel viktig å skrive også, jeg tror vil ha hjelp med faget, man bør jo bli flink for å kanskje like det litt også.

De vil ikke ha med venner hjem på hverdagene de store, knapt i helger , de er opptatt med fag, men det hender de tar seg fri og er med venner, kanskje annenhver uke ca. Men jeg vet ikke hva som er gjennomsnittlig/vanlig?

Men jeg er enig i at kunne jo ta det litt med ro. Men dette bestemmer jo ikke jeg.''

Merkelig. DETTE bestemmer du altså ikke, men det stikk motsatte bestemmer du? Og rettere sagt _krever_ du? Hun prioriterer skolen for å tilfredsstille dere som foreldre, læreren, sine andre skoleflinke venner - dermed tror hun at hun blir bedre likt, akseptert osv. Hun legger derfor altfor høye krav til seg selv. Å ha privatundervisning i skolefag for henne som er så flink, høres helt uhørt ut. Foreslår at dere heller hjelper henne til å legge mindre vekt på skolearbeidet !! Da har nok hun også større sjanser for å oppnå lykke, som du nevner at du ønsker.

[gullfisk]

Hei!

Ja det høres hyggelig ut, men jeg tror ikke hun vil det.

Hun er så nøye på alt med skolen.

Det med norsk er jo egentlig viktig også, det er tre karakterer og siden det er et humanistisk fag har det jo en viss betydning for dannelse

Oppgaver er vel viktig å skrive også, jeg tror vil ha hjelp med faget, man bør jo bli flink for å kanskje like det litt også.

De vil ikke ha med venner hjem på hverdagene de store, knapt i helger , de er opptatt med fag, men det hender de tar seg fri og er med venner, kanskje annenhver uke ca. Men jeg vet ikke hva som er gjennomsnittlig/vanlig?

Men jeg er enig i at kunne jo ta det litt med ro. Men dette bestemmer jo ikke jeg.

Klart du bestemmer. Du kan sette en maksimimsgrense på antall timer brukt på lekser hver dag/ uke. Det er du som bestemmer om hun skal ha ekstralærer i norsk (hvorfor i himmelens navn skulle hun trenge det, hun jobber tydeligvis allerede alt for mye med skolearbeid!). Siden hun er god i skolefag, bør hun bruke mer tid på det sosiale tror jeg.

[Madelenemie]

Har lest igjennom nesten hele tråden og kjenner bekymringen stiger. Jenta er arbeidsflink, fagflink, prioriterer lekser HØYT (så mange timer daglig kan umulig være sunt????), er pliktoppfyllende og perfeksjonist. Og så _straffer_ du henne fordi det har gått i surr?? Jeg er helt sjokkert. Beklager å måtte si det, men viss ikke jenta di straks får et LANGT mer avslappet forhold til skolearbeidet, er jeg redd hun allerede er langt inni "flink pike-syndromet", noe som ikke fører noe godt med seg senere i livet. Nevner bare kronisk utmattelsessyndrom som én av fallgruvene. Råder deg sterkt til å gi henne tilbake telefonen, og _HJELPE_ henne, fremfor å kreve at hun jobber enda hardere med leksene sine. Jeg blir helt svett av tanken.

Mitt første barn jeg var støttekontakt for, var oppdradd til å være enda mere pliktoppfyllende enn hun i utgangspunktet var. Det ble et enormt stort problem for henne, og for de rundt henne. Det tok mange år å endre dette, hun vil nok aldri bli helt som andre, men læreren og barneværnet jublet sammen med meg første gang hun prioriterte venner fremfor lekser. Det finnes grenser for alt her i livet, ikke driv henne til å bli slave av å være FLINK PIKE.

Hei!

Takk for svar.

Du bør lese tråden en gang til så du forstår situasjonen.

Jeg fikk klage av skolen på ikke innleverte lekser/innleveringer!

Nå som jeg vet grunnen: Organisasjonsproblemer.

Noe jeg oppdaget selv, samt blitt satt på ideen om at hun er perfeksjonist, så skal jeg hjelpe henne. Men valget med å prioritere skolen tror jeg hun gjør klokt i, da dette med mennesker ofte ikke er så helt enkelt for oss med asperger syndrom.

Ellers er jeg mye enig med det du skriver. Da vi fikk ros for å kun ha to fritidsaktiviteter pr uke av bydelen da de var her hjemme. De sa at denne bydelen i Oslo som forøvrig har høyeste boligpriser, og noe mer i Oslo, har den høyeste forekomsten av ME blant barn på landsbasis, mange med høy inntekt. da de sa det svarte jeg ikke, men jeg startet tenke for en del av vennene har 8 aktiviteter pr uke, det vil si at foreldre eller aupair kjører mellom to fritidsaktiviteter pr dag, noen dager, det syns jeg høres slitsomt ut. Deres barn ser blide og fornøyde ut, men mine barn ville aldri klart et slikt stress. Være hjemme med lekser er mer enn nok. Men jeg vet ikke mange barn som får tid til frilek, det har våre i vertfall fordi de bare har 2 aktiviteter pr uke. mange foreldre ser på frilek som noe som ikke fremmer talenter, jeg er ikke enig i det, jeg liker når barna leker helt selv, sånn som disse to her nå :-)

[Madelenemie]

Du skal ikke unskylde grensesettingen rundt slurv. Den er viktig. Det er kommentaren om at datteren din bare kan bli lykkelig av å være flink på skolen, du skal unskylde.

Beklager, Madelenemie, du passer ikke som lege. Absolutt ikke. Men jeg tror du kunne blitt en flink forsker.

Hei!

:-) okey da er du helt enig med min psykiater, det er min psykiater så sikker på at hun en gang ikke svarte da jeg igjen brakte dette opp. Jeg tenkte meg selv frem til at min psykiater så syns det var nok, hun er svært snill, men det går en grense for hvor mange ganger man skal svare på samme spørsmål.

Ja det var litt uheldig da, det der, men du vet ikke helt våre vansker. Jeg trodde min datter nå hadde vokst ut av asperger syndrom, men så viser det seg nå at det har hun ikke, hun strever sosialt, og da tenker jeg, det er bedre å gjøre det bra på områder en er flink på enn å streve med å få til noe man aldri blir flink på.

[Madelenemie]

Jeg hadde blitt veldig bekymra om mine barn satt så lenge med leksene sine.... Det normale er å samtale med læreren til barnet og gjøre en avtale om hvor lenge det er ok å sitte med lekser. Barn skal ha lov til å være barn, og de trenger å få bruke tid på annet enn lekser.

Jeg har selv tre barn som er skoleflinke, og de gjør alltid leksene sine - men flere timer med lekser hver dag er uaktuelt. Det er langt viktigere for meg at de får tid med venner og å gjøre andre ting

Hei!

Hvor ofte treffer dine barn såkalte venner?

Er ikke annenhver uke greit?

Man blir jo sliten av å treffe venner også, og man skal jo orke hele skoledagen etter på.

Derfor tenker jeg helgene er best. Men når de er små er det jo enklere. Ja mine barn bruker mange timer pr dag på lekser, de trives også med det, når det ikke er stress, når de kan slutte dagen med å se en dokumentar feks, men ofte er fristene det som stresser og gjør dem slitne ikke arbeide.

Jeg skjønner ikke det der med venner, jeg syns det er så komplisert, jeg syns venner er fine, men best på avstand, jeg har strevd hele livet med det der og aldri fått det til.

Men nå sitter min datter her og spiller kort med en venn, det høres hyggelig ut, de snakker om halloweenfesten vi skal ha til uken og om overnatting og jeg tror virkelig ikke min datter har asperger syndrom, det tror andre feks Bella Dotte, jeg venter på svar. Jeg håper Bella Dotte tar feil, men har hun det er det jo best å bvite, men jeg syns hun virker så sosial her nå, det gleder meg å se og høre :-)