Hjelp angst NHD og andre med lignende erfaringer

[Gjest har det vanskelig for tiden]

Historie:

Ble rammet av panikkanfall da jeg var 24 (1996). FIkk Seroxat etter første gang, og gikk på dette i noen år. God effekt, ingen angst, og ble kvitt noen plagsomme tvangstanker. Fikk så Cipramil pga det var et nyere preparat. Ble gravid og trappet ned. Klarte meg uten medisiner til jeg på nytt ble stresset og urolig i 2003. FIkk da Cipramil igjen, og byttet etter noen år til Cipralex. Så begynte jeg å trappe ned Cipralex for to år siden. Brukte ett år på å komme fra 10 mg til 5 mg. SÅ ett år til fra 5 mg til null. Har fungert godt i jobb og ellers frem til nå. Så begynte jeg nå for noen uker siden å stresse, datteren vår ble syk, og jeg engster meg mye for økonomi og egen helse.

Det hele endte med kjempevondt rygg, brystsmerter, pustevansker, og nå skikkelig angstreaksjon. Kom på sykehus og var kjemperedd for alt. Har strevd med hjertebank om natten en stund, sykehuslegen mener det er takykardi (ufarlig) og at jeg bør ta selo-zok for å dempe symptomene.

Men så er problemet at jeg ikke fikk sove på flere døgn, og holdt på å bli tussete. Livredd for medisiner ble jeg, men de fikk til slutt "tvunget" meg til å ta 5 mg Imovane og 10-15 mg Sobril når jeg legger meg. Då får jeg i alle fall sovet noe. Det er en uke siden jeg kom ut fra sykehuset, og har da tatt disse medisinene hver kveld. I går kveld sovnet jeg kl 23, og våhnet 05:30 etter å ha tatt Imovane og 10 mg Sobril. Er ikke det for lite søvn da?? Og så er jeg redd for at jeg skal bli avhengig av disse medisinene, har ALDRI hatt problem med søvn før.

Har ingen psykiater å snakke med, kun fastlege som ikke har så mye tid, Samt at jeg skal til psykolog i morgen for å rydde i tankene.

MEn jeg går rundt med konstant ubehag, jeg aner ikke om jeg skal ta andre medisiner enn de jeg tar på natten. Jeg trenger egentlig også Zyrtec av og til, men de skal vel ikke kombineres med beroligende...... Hva skal jeg gjøre? Kveldene er verst, er svært sliten og redd for angstanfall. Bør jeg virkelig begynne på Cipralex igjen, etter å ha endelig klart å slutte på dem? Jeg er så redd for langtidsvirkningene av dem, det kan umulig være bra å stå på dem hele livet? Er det noen alternativer. Jeg vil så gjerne fungere i jobb og ellers, og jeg var som sagt oppegående for to uker siden.......

HJELP

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Jeg trenger egentlig også Zyrtec av og til, men de skal vel ikke kombineres med beroligende...... Hva skal jeg gjøre? Kveldene er verst, er svært sliten og redd for angstanfall. Bør jeg virkelig begynne på Cipralex igjen, etter å ha endelig klart å slutte på dem? Jeg er så redd for langtidsvirkningene av dem, det kan umulig være bra å stå på dem hele livet? Er det noen alternativer?''

Her har du noen viktige feilantagelser.

1. Du kan kombinere Zyrtec med alle de aktuelle medikamentene her.

2. Det er ingen holdepunkter for at det finnes skumle langtidsbivirkninger, eller at det på annen måte skulle være skadelig å bruke dem hele livet.

[Gjest har det vanskelig nå]

''Jeg trenger egentlig også Zyrtec av og til, men de skal vel ikke kombineres med beroligende...... Hva skal jeg gjøre? Kveldene er verst, er svært sliten og redd for angstanfall. Bør jeg virkelig begynne på Cipralex igjen, etter å ha endelig klart å slutte på dem? Jeg er så redd for langtidsvirkningene av dem, det kan umulig være bra å stå på dem hele livet? Er det noen alternativer?''

Her har du noen viktige feilantagelser.

1. Du kan kombinere Zyrtec med alle de aktuelle medikamentene her.

2. Det er ingen holdepunkter for at det finnes skumle langtidsbivirkninger, eller at det på annen måte skulle være skadelig å bruke dem hele livet.

Takk så mye for svar. Men tror du objektivt sett, at det høres mest fornuftig å begynne på Cipralex igjen for min del? Eller burde jeg ventet til søvnen var på plass ordentlig, psykologtimer og psykomotorisk fysioterapi var utprøvd. Jeg kan ikke ha det slik jeg har det nå. Takknemlig for svar.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk så mye for svar. Men tror du objektivt sett, at det høres mest fornuftig å begynne på Cipralex igjen for min del? Eller burde jeg ventet til søvnen var på plass ordentlig, psykologtimer og psykomotorisk fysioterapi var utprøvd. Jeg kan ikke ha det slik jeg har det nå. Takknemlig for svar.

Du må få søvnen på plass.

Ja, jeg synes det høres ut som om du trenger Cipralex/SSRI.

Jeg har ingen tro på fysioterapi i denne sammenheng.

[Cilien]

Takk så mye for svar. Men tror du objektivt sett, at det høres mest fornuftig å begynne på Cipralex igjen for min del? Eller burde jeg ventet til søvnen var på plass ordentlig, psykologtimer og psykomotorisk fysioterapi var utprøvd. Jeg kan ikke ha det slik jeg har det nå. Takknemlig for svar.

Har slitt med en del av det samme, og gjør ting i omvendt rekkefølge. FØRST komme igang med medisin, så komme igang med alt det andre. Har du like store problemer med å gå på Zyrtec som Cipralex? Og hva om du hadde diabetes, ville du ikke brukt medisiner da?

[Gjest Har det vanskelig for tiden]

Du må få søvnen på plass.

Ja, jeg synes det høres ut som om du trenger Cipralex/SSRI.

Jeg har ingen tro på fysioterapi i denne sammenheng.

Jeg er enig i at jeg trenger det. Men bekymrer meg for at den ventrikkeltakykardien har kommet av ssri, og at den vil forverres av videre bruk. Har du erfaringer rundt dette nhd?

[Gjest Labolina]

Jeg er enig i at jeg trenger det. Men bekymrer meg for at den ventrikkeltakykardien har kommet av ssri, og at den vil forverres av videre bruk. Har du erfaringer rundt dette nhd?

Jeg har fått høre av legen min at de to ikke har noe å gjøre med hverandre. Dersom Cipralex har virket for deg før, hva er det da å tape på å bruke det igjen?

Jeg bruker selv lignende medisin mot panikkangst, uten spesielt dårlig samvittighet for det. Da ikke med tanke på å bli kvitt absolutt alt som heter angst, men akkurat den anfallsvise panikkangsten ser jeg virkelig ingen grunn til å samle på. Alt det gjør for meg er å ødelegge hverdagen/livskvaliteten.

Medisiner er ikke noe quick fix, og jeg tror ikke jeg ville kommet videre om jeg ikke hadde gått i terapi også. For det er alltid noe i tankene bak ganske mye, og det kan være greit å gjenkjenne de tankemønstrene man bør gjøre noe med.