Oute sine paranoide tanker?

[bibben]

I dårlige faser kan jeg ha de verste tanker om nære mennesker. Jeg føler meg truet av dem på alle tenkelige vis. Dette er realt skremmende særlig fordi det er så virkelig.

Når jeg kommer ut av uføret så blir jeg så inderlig lei meg for de grusomme tankene og indre "anklagene" jeg har hatt om mennesker jeg er glad i.

Jeg blir stinn av dårlig samvittighet og ønsker å gjøre det godt igjen!

Hva gjør dere som sliter med det samme? Forteller dere til de pårørende hva dere har tenkt om dem?

[Gondor]

Nei, jeg forteller ikke mine pårørende om hva som har skjedd oppi mitt hode. Jeg tar det som et element av "tankekjør". Jeg tror de bare vil steile og stille seg helt uforstående til det du sier.