Savner sønnen min!

[tonie]

Jeg synes det er mye verre med de store ungene som jeg virkelig savner å se og som aldri har tid til å stikke innom. For det er jo ikke slik at jeg bryr meg mindre om dem nå da de er voksne enn da de var små.

Selv om minstemann er hos faren sin så kommer han jo alltid tilbake og er hos meg så jeg savner ikke ham like mye.

Du har nok gjort en litt for god jobb med oppdragelsen. Du har gjort dem så selvstendige, aktive og travle at de klarer seg selv og sjelden har tid til å komme innom deg. Det er enda håp når det gjelder minstemann! Jeg jobber hardt med å gjøre Nurket til en hjemmekjær mammadalt med nerdete interesser, men det er ikke mulig å si hvordan det går før han blir tenåring... :/

Regner med at de er tilbake når de får barn, Dorthe. Da trenger de deg igjen:)

[Dorthe]

Du har nok gjort en litt for god jobb med oppdragelsen. Du har gjort dem så selvstendige, aktive og travle at de klarer seg selv og sjelden har tid til å komme innom deg. Det er enda håp når det gjelder minstemann! Jeg jobber hardt med å gjøre Nurket til en hjemmekjær mammadalt med nerdete interesser, men det er ikke mulig å si hvordan det går før han blir tenåring... :/

Regner med at de er tilbake når de får barn, Dorthe. Da trenger de deg igjen:)

Det verste er at de har treningen med baby og skifting av bleier og alt siden de var så store da minstemann ble født...

[Gjest kvalitet fremfor kvantitet]

Takk for fint svar. Jeg fant litt trøst i det:-) vi har kvalitetstid sammen og står hverandre kanskje enda nærmere fordi tiden sammen blir mer dyrebar.

Så fint Jeg tror det er mange barn i dag som føler seg oversett av foreldrene sine fordi de jobber for mye, sitter foran PC eller holder på med smarttelefonen sin, i stedet for å være sammen med barna sine. Det er selvsagt mange ulemper med en skilsmisse, men hvis man klarer å få til et godt samarbeid og barna faktisk får mer oppmerksomhet enn før skilsmissen, synes jeg ikke man skal få så dårlig samvittighet

Kos deg med sønnen din!