Irene, håper du er den rette til å svare meg

[Gjest fattig?]

Jeg er desverre i den situasjonen at alt plutselig streiker i kroppen min. Har en kronisk sykdom fra før av, har fått en skiveprolaps som for tiden plager meg veldig.

Har vært gjennom et attførings opplegg som ikke har ført fram til noe fornuftig. Venter nå på å bli kallt inn til trygdekontoret.

Hva skjer nå, hva pleier å komme etter et attførings opplegg?

Jeg er ikke særlig lysten på å bli uføretrygdet, men hvis det er det som skal til for at jeg skal kunne leve så nogelunde bra så må jeg vel bare finne meg i det.

Kan jo nevne at jeg er 26 år og sykdommen min har jeg hatt siden jeg var 23 år, og ryggskaden like lenge ca.

Jeg har vært i jobb mer eller mindre hele tiden, med noen sykemeldinger innemellom. Har hatt inntekt på mellom 185' og 200'. Hva kan jeg i såfall regne med å få?

Jeg har fått forståelse for at jeg ikke får ungdomstillegget siden jeg er over 26 år. Kan dette i såfall søkes om siden jeg er så ung?

Jeg har hus og gjeld og desverre er samboeren min arbeidsledig for tiden. Dag penger er jo ikke det man blir rikest av her i verden heller.

Jeg vet du har svart på lignende spm. tidligere her, men håper likevel at du kan ta deg tid til å hjelpe meg med mitt spørsmål.

Jeg har ikke fått noen barn ennå og hvis jeg ikke har noe valg annet enn å ta imot uføretrygd så kan jeg jo ikke få barn. Jeg vil ikke at mine barn skal få høre hele tiden at det har vi ikke råd til. Jeg vil gjerne at de skal få lov å ha fritids interesser de har lyst til å ha, de skal jo ha klær og....

Jeg vet selv hvordan det er å vokse opp med foreldre som er uføretrygdet og som ikke har råd til noen ting uten om å betale huslån, faste regninger og mat.

Begge foreldrene mine ble uføretrygdet da jeg var liten, faren min har ledgikt i store deler av kroppen og sliter veldig med det. Moren min ble operert for en liten bagtell, men kom seg ikke etter operasjonen og ble ufør pga noe som skulle være helt ufarlig.

Jeg vil ikke ha det slik som dem og vil gjerne kunne gi barna mine en bedre oppvekst økonomisk enn jeg selv har hatt.

Jeg har jo hatt det bra på alle andre måter, men jeg har jo ikke fått deltatt på fritidsaktiviteter som koster penger (korps, idrett....)

Jeg mener ikke å være nedverdigende mot de som er uføretrygdet, men det er ikke noe liv for meg. Jeg vil mye heller jobbe. Har maur i blodet og blir rastløs hvis det er en eneste dag jeg ikke har noe å gjøre som kan fylle dagen min. Jeg kommer rett og slett til å fly på veggene.

Beklager, dette ble langt. Håper du likevel fikk tid til å lese det

Med vennlig hilsen

[Irene Grøneng]

jeg håper du får et nytt attføringsopplegg hvisdet er jobb du øsnker. Det beste er at dere i fellesskap finner ut hva du kan klare til tross for sykdommen din, og planlegge ut fra det. Jeg synes personlig det er for tidlig å gi uførepensjon til en 26-åring eter bare ett feilslått opplegg - men det kommer selvsagt an på sykdommen også.

Jeg foreslår (som vanlig) et tverrfaglig møte! :-)