psykisk lidelse hos spebarn

[Madelenemie]

Hei!

Jeg syns det der ADBB systemet virker bra og interessant.

http://www.bufetat.no/Documents/Intranett/Region%20Midt-Norge/Kurs%20og%20konferanser/Fagsamling%20foreldre%20og%20barn%20Molde%20mars%2011/Presentasjon,%20Unni%20Vanebo.pdf

Helsesøster merket tidlig at min første sønn ikke hørte normalt, men når hun sa det møtte jeg aldri mer på helsestasjonen.

Jeg sa han hører og hun sa han hører ikke, også ble jeg jo veldig urolig av den der helsesøsteren, for min sønn hørte jo.

Men siden man så tidlig kan fange opp psykiske vansker hos spebarn så er det jo bra, spesielt for oss foreldre som er født med utviklingsforstyrrelser og syns det er ganske normalt bare barnet sitter på et teppe på gulvet og ikke gråter.

[Gjest spørsmålet er]

Hvorfor møtte du ikke opp på helsestasjonen igjen når helsesøster sa at sønnen din hørte dårlig? Noen ganger høres du ganske sta ut. Er det også et kjennetegn på de som har asperger at de vil gjøre ting på sin måte og tror det er rett? Og dermed virker/er sta?

[stjernestøv]

Hvorfor møtte du ikke opp på helsestasjonen igjen når helsesøster sa at sønnen din hørte dårlig? Noen ganger høres du ganske sta ut. Er det også et kjennetegn på de som har asperger at de vil gjøre ting på sin måte og tror det er rett? Og dermed virker/er sta?

''Er det også et kjennetegn på de som har asperger at de vil gjøre ting på sin måte og tror det er rett? Og dermed virker/er sta?''

Ja.

[Madelenemie]

Hvorfor møtte du ikke opp på helsestasjonen igjen når helsesøster sa at sønnen din hørte dårlig? Noen ganger høres du ganske sta ut. Er det også et kjennetegn på de som har asperger at de vil gjøre ting på sin måte og tror det er rett? Og dermed virker/er sta?

Hei!

Jeg er ikke sikker, husker ikke, men mine barn er nok ganske sta, dvs de må ha det på sin måte til de forstår at noe annet kanskje var riktig lurt, men det må de få en god forklaring på som de så må forstå, selv. (ofte er det sånn )

Jeg er ganske sta, men når jeg forstår at andre hadde et bedre eller lurere forslag/løsning , det tar gjerne sin tid, da jeg ofte må forstå ting selv inni meg, da går jeg så tilbake på mitt eget.

Jeg er veldig lei meg for det at jeg da ikke møtte på helsestasjonen igjen, fordi jeg/vi trengte jo bare hjelp, men jeg gjentok, "nei min sønn hører" og jeg tror med den dårlige evnen jeg da hadde til å kommunisere så ble jeg nok oppfattet som rigid og sta. Har aldri gått på helsestasjon med barna, fikk ikke til å snakke og forklare og ble bare usikker, så jeg holdt meg hjemme, da trilleforeldrene gikk forbi huset og noen ganger ringte på holdt jeg meg for ørene. Vi lekte alene vi, barna og jeg.

En trilledame ville alltid ha meg med på trilletreff, jeg prøvde en gang, men jeg skjønte ikke helt hva de snakket om. For lydene blandet seg med alle kafelydene og jeg ble bare lei meg av å sitte der. Jeg skulle ønske jeg fikk til sånne ting, sitte på kafe med andre og ha vognen med, men nå vet jeg hvorfor ikke gikk ofor min psykiater har forklart det for meg.

Hvis derimot man hadde forklart meg mer, så hadde jeg kunne forstå, og hørt og rettet meg etter det, også det helsesøster sa.

min sønn fikk sent hjelp, nå har han klart seg godt uten, men uten en mamma som har lagt så til rette så tror jeg han hadde hatt det vanskeligere i dag, vi har fin kontakt, vi har felles interesser, og er mer og mer sammen pga av interessen. Men jeg skulle ønsket at han og vi fikk hjelp litt før.

Da han gikk i barnehagen var det feks et problem at en gutt angrep han, barnehagepersonalet syns det var rart at han stod med hendene ned langs siden og ikke gjorde tegn til å beskytte seg selv mot slagene. Jeg ble lei meg den gangen, men i dag vet jeg at han har autisme, skulle ønske vi viste det litt før.

Det er mitt mors hjerte som sørger over min manglende evne til å forstå den gangen, jeg gjorde veldig mye galt, leker på rekke og rad og ja vi hadde trengt hjelp. Min psykiater har sagt jeg skal tilgi meg selv for dette, jeg prøver men jeg har ikke klart å få fred inni meg med alt jeg gjorde som var galt. Barna husker ikke så mye av dette, de husker at lekene måtte stå på rekker og jeg sa en dag til min datter "stakkars dere" hun sa da " hvorfor sier du sånn mamma?" også forklarte jeg, at jeg er lei meg, at jeg ikke forstod osv... nå sa hun at "det gjorde jo ingenting vi var jo vant til det" jeg hørte ordene hennes og jeg håper jeg klarer å tilgi meg selv for alt det jeg gjorde feil. Jeg trodde andre måtte tilgi, men min psykiater sier man kan tilgi seg selv, og at det er viktig å kunne gjøre det.

[Madelenemie]

''Er det også et kjennetegn på de som har asperger at de vil gjøre ting på sin måte og tror det er rett? Og dermed virker/er sta?''

Ja.

Hei!

:-) Bra du vet når jeg glemmer :-)

Jeg er sta sier min mann og mine barn er sta, men bare til de, selv, forstår at det fins bedre løsninger og forklaringer.

Men alle mennesker er vel sta? Lurer på om jeg er mer sta enn andre, i følge min mann er jeg det.

[tonie]

Hei!

:-) Bra du vet når jeg glemmer :-)

Jeg er sta sier min mann og mine barn er sta, men bare til de, selv, forstår at det fins bedre løsninger og forklaringer.

Men alle mennesker er vel sta? Lurer på om jeg er mer sta enn andre, i følge min mann er jeg det.

Det er mange friske mennesker også som er sta og egenrådige. Jeg vet ikke om det er sånn, men jeg innbiller meg at stahet og egenrådighet kan være en overlevelsesmekanisme mange utvikler når de vokser opp i uheldige omgivelser. Noen blir svake og føyelige og nesten uten et selv, mens andre på en måte blir både seg selv og de foreldrene de trenger men ikke har. Sin egen sterkeste støttespiller om du vil.

Jeg synes stahet (innen rimelighetens grenser) er en god egenskap å ha. Jeg er veldig glad for staheten min. Jeg klarer nesten alt jeg bestemmer meg for at jeg skal gjøre. Nesten:)

[Madelenemie]

Det er mange friske mennesker også som er sta og egenrådige. Jeg vet ikke om det er sånn, men jeg innbiller meg at stahet og egenrådighet kan være en overlevelsesmekanisme mange utvikler når de vokser opp i uheldige omgivelser. Noen blir svake og føyelige og nesten uten et selv, mens andre på en måte blir både seg selv og de foreldrene de trenger men ikke har. Sin egen sterkeste støttespiller om du vil.

Jeg synes stahet (innen rimelighetens grenser) er en god egenskap å ha. Jeg er veldig glad for staheten min. Jeg klarer nesten alt jeg bestemmer meg for at jeg skal gjøre. Nesten:)

Hei!

okey.

men mine barn tror/håper jeg/virker det som, da de er ganske trygge barn er sta, noen veldig spesielt prototypen som noen kaller han på asperger syndrom.

Ja stahet kan ha noe bra ved seg, jeg klarer nok ikke bruke min stahet så konstruktivt som deg, jeg vandrer så mye for tiden, er så urolig.

Men kanskje bruker jeg den på et område, jeg har bestemt meg for å gi meg selv det gode livet jeg mistet som barn, det ligger en sterk vilje bak å ikke se seg tilbake, velge det som gjør meg best, .... hm så kanskje jeg bruker min stahet litt konstruktivt i blant :-)