Er jeg for sta nå?

[Gjest poncho]

Jeg hadde jo bestemt meg for at jeg skal kun bruke en liten dose ap, og så jobbe hardt med tankene mine. Dette skulle jeg greie, tenkte jeg, og jeg tenker vel fortsatt dette.

Men jeg har det ikke så bra nå. Føler det er like før jeg faller "gjennom" igjen og blir syk. Jeg greier ikke å stole på folk, venter bare på at noe skal skje igjen. Jeg greier heller ikke å tenke klart når det gjelder dette.

Det er ikke godt å gå med denne angsten hele tiden. Føle meg så uttrygg at alle kan se hvordan det står til med meg. Alle kan liksom lese meg, jeg har ikke noe filter lengre.

Er jeg for sta som ikke vil øke dosen med ap igjen? Tenker at mere ap gjør meg trettere og slappere, men samtidig blir jeg sterkere av det. Hva hadde du gjort?

[Lillemus]

Hvis en du kjenner hadde fått lungebetennelse, men ikke hadde villet ta medisiner mot det fordi h*n ville være sterk og tøff og klare det uten - hva hadde du sagt til vedkommende da?

Ta medisinene dine!

[Gjest poncho]

Hvis en du kjenner hadde fått lungebetennelse, men ikke hadde villet ta medisiner mot det fordi h*n ville være sterk og tøff og klare det uten - hva hadde du sagt til vedkommende da?

Ta medisinene dine!

Man kan vel ikke tenke seg ut av en lungebetennelse nei. Jeg synes at det blir noe annet?

Jeg mener at noe av redselen min er veldig realistisk. Har opplevd mye negativt når det gjelder mennesker. Men dette trenger jo ikke å skje nå? Det er fortid og framtiden blir sikkert ikke seende ut likedan som fortiden. Jeg må prøve å få hjernen min til å innse dette. Bare det at det blir veldig kaotisk og jeg greier ikke å sortere tankene og hvordan jeg kan tenke. Faren ligger liksom der og lurer uansett.

[stjernestøv]

Du må nesten kjenne på hva du klarer selv.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En kan være konstruktivt sta og destruktivt sta.

Nå er du for destruktivt sta.

[Avarian]

Om du har forsøkt alt annet, og økning av ap er det eneste som hjelper, så er det vel lite å lure på. Jeg hadde nok økt ap, selv om trøtthet og slapphet var prisen å betale. Jeg har prøvd ma

[Gjest poncho]

En kan være konstruktivt sta og destruktivt sta.

Nå er du for destruktivt sta.

Hm, jeg er kanskje det ja. Har det ikke helt godt ihvertfall. Jeg kan være veldig sta med meg selv når det gjelder. Kanskje er det ikke så videre smart da. Jeg ser skygger og fanden vet. Mareritt og en mann som forfølger meg, en som ikke er ifra denne verden ihvertfall. Men farlig, veldig farlig.

Helv.... også, jeg vil ikke ha det sånn!

[Gjest poncho]

En kan være konstruktivt sta og destruktivt sta.

Nå er du for destruktivt sta.

Jeg lurer egentlig på hvem og hva det er som forfølger meg når jeg blir sånn? Det er jo veldig virkelig, det er som om jeg har møtt den personen før i en fortid som jeg ikke husker. Vet bare at hvis dette tar over hele meg vil jeg få et helvete. Enda ser jeg ihvertfall at dette er veldig rart og ikke normalt. Jeg blir gradvis verre merker jeg, kanskje stopper det her? Eller bør jeg kanskje ikke ta sjansen på det?

[Lillemus]

Man kan vel ikke tenke seg ut av en lungebetennelse nei. Jeg synes at det blir noe annet?

Jeg mener at noe av redselen min er veldig realistisk. Har opplevd mye negativt når det gjelder mennesker. Men dette trenger jo ikke å skje nå? Det er fortid og framtiden blir sikkert ikke seende ut likedan som fortiden. Jeg må prøve å få hjernen min til å innse dette. Bare det at det blir veldig kaotisk og jeg greier ikke å sortere tankene og hvordan jeg kan tenke. Faren ligger liksom der og lurer uansett.

''Man kan vel ikke tenke seg ut av en lungebetennelse nei. Jeg synes at det blir noe annet?''

Hvordan synes du at det er noe annerledes enn dette:

''Jeg må prøve å få hjernen min til å innse dette. Bare det at det blir veldig kaotisk og jeg greier ikke å sortere tankene og hvordan jeg kan tenke. Faren ligger liksom der og lurer uansett.''

Du klarer jo heller ikke å tenke deg frisk fra det du strever med, så hvorfor ikke ta medisiner en stund, så kanskje du kan klare deg med mindre eller uten medisiner med tiden? Men akkurat nå trenger du det nok.

[Gjest poncho]

''Man kan vel ikke tenke seg ut av en lungebetennelse nei. Jeg synes at det blir noe annet?''

Hvordan synes du at det er noe annerledes enn dette:

''Jeg må prøve å få hjernen min til å innse dette. Bare det at det blir veldig kaotisk og jeg greier ikke å sortere tankene og hvordan jeg kan tenke. Faren ligger liksom der og lurer uansett.''

Du klarer jo heller ikke å tenke deg frisk fra det du strever med, så hvorfor ikke ta medisiner en stund, så kanskje du kan klare deg med mindre eller uten medisiner med tiden? Men akkurat nå trenger du det nok.

''Du klarer jo heller ikke å tenke deg frisk fra det du strever med, så hvorfor ikke ta medisiner en stund, så kanskje du kan klare deg med mindre eller uten medisiner med tiden? Men akkurat nå trenger du det nok.''

Jeg er ikke helt sikker enda på om jeg kan greie og tenke meg frisk? Man kan jo ikke tenke seg ut av en lungebetennelse, men dette går vel mere på hvordan jeg tenker?

Tror du har rett i at jeg trenger litt mere medisiner da, kanskje jeg da kan jobbe mere "riktig" med tankene mine. Nå tar det litt overhånd.

Jeg har et problem. Trilafon går ut av produksjon snart. Nå som jeg har trappet ned så mye som jeg har gjort, hadde det jo vært praktisk at jeg skiftet sort med det samme. Jeg treffer ikke behandler på en stund enda, så derfor er jeg også litt sta akkurat nå. Jeg er ikke noe verre idag, enn igår. Så får se hvordan dette går. Takk for svar :-)