NHD: Beste respons på barns følelser?

[Gjest madagascar]

Hvis jeg som forelder opplever følgende to situasjoner, hvordan er det best for mitt barns utvikling at jeg responderer?

1. Jenta er forvirret, lei seg og frustrert på grunn av jente-intriger og manipulasjon i klassen.

2. Jenta er "bare" irritert og frustrert over noen andre, for eksempel et egoistisk barn, eller et veldig naivt barn som lar seg brukte i "intrige-jentens" diktatur.

Det skal nevnes at jeg kjenner meg godt igjen i barnets ønske om at alle skal behandle hverandre med omtanke og respekt, og frustrasjonen som oppstår når miljøet domineres av sosiale spill. Jeg fikk derimot beskjed om å slutte å bry meg og heller tenke på noe annet, noe som aldri fungerte for meg.

[Gjest jenter er jenter]

Slik er det vel i alle klasser og ikke stort å gjøre med for de voksne.

[Gjest sosialarbeideren]

Snakke om følelser, atferd, holdninger, hvordan en bør forholde seg må jo være fint! Kun ignorering blir litt enkelt. Men noen av teknikkene man kan snakke om er nettopp ignorering. Og unngåelse av å gå inn i drama, offer-roller osv.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror det er fornuftig å lære barn at verden ikke alltid er ideell og bra.

Det vil alltid være mennesker eller grupper som ikke oppfører seg som de skal og som gjør ting som er negative for andre inkl. en selv. Dette er selvsagt ikke bra, men jeg synes vi skal erkjenne at det er slik og vil være slik til alle tider. Denne erkjennelsen bør barn få ta del i. Gradvis og tilpasset deres intellektuelle alder.

Poenget blir altså hvordan en forholder seg til en verden som ikke alltid er god. Lær bort hvordan du har lært deg å forholde deg til dette. Hvordan du takler det, dine mestringsstrategier slik at andres dumskap og/eller vondhet ikke virker negativt på din livskvalitet.