Folk i psykiatrien

[stjernestøv]

Burde det ikke stilles krav til folk som jobber i psykiatrien?

Tenker på kompetanse, bør de ikke kursest hvis ikke de har kunnskap om ting?

Eller er det slik at de må ansette de som vil ha jobbene, selv om de ikke har nok kompetanse?

Fagfolk vokser ikke på trær, men bør man ikke ha noen krav til folk som skal jobbe med psykisk syke folk?

Etter mange år som pasient, ser jeg at mange som jobber i psykiatrien ikke har peiling på psykiatri. Synes det er trist i grunn. Finnes det ikke lover som sier at de som jobber i psykiatrien, skal kunne noe om det?

[serenity777]

Selvfølgelig skal det være krav om kunnskap. Det har blitt bedre dog, har jeg følelsen av.

[stjernestøv]

Selvfølgelig skal det være krav om kunnskap. Det har blitt bedre dog, har jeg følelsen av.

Vet ikke jeg. Hadde vært rart å komme til lege med nyrestein og legen sa "Jeg vet ingenting om dette". Til mer jeg tenker på det til mer absurd blir det. Litt burde de vite om psykiatriske diagnoser, hva er vitsen ellers?

Joda, har møtt folk i psykiatrien som kan jobben sin, men det er faktisk mest av dem som ser deg "for den du er". Da ser de altså bort fra diagnoser, sier ikke at disse folkene ikke er hyggelige. De kan bare ikke så mye psykiatri, men likevel jobber de der.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Folk i psykiatrien" - hvem er det?

Det er selvagt ulike kompetansekrav alt etter hvilken stilling/funksjon en skal fylle. Uansett bør en ha nok kunnskap til å gjøre den jobben en er satt til på en skikkelig og god måte.

Ikke alle funksjoner krever at en har inngående kjennskap til de ulike diagnoser.

[Madelenemie]

Vet ikke jeg. Hadde vært rart å komme til lege med nyrestein og legen sa "Jeg vet ingenting om dette". Til mer jeg tenker på det til mer absurd blir det. Litt burde de vite om psykiatriske diagnoser, hva er vitsen ellers?

Joda, har møtt folk i psykiatrien som kan jobben sin, men det er faktisk mest av dem som ser deg "for den du er". Da ser de altså bort fra diagnoser, sier ikke at disse folkene ikke er hyggelige. De kan bare ikke så mye psykiatri, men likevel jobber de der.

Hei!

Jeg syns du er inne på noe.

Jeg syns det er fint og hyggelig å bli sett som den man er, men jeg opplevde en dag en utrygghet i forhold til en sykepleier som sa hun ikke forholdt seg til diagnoser, hun møtte kun mennesker.

Jeg forstod henne på en måte, og på en måte gjør hun rett, men det er altså mulig å gjøre begge deler, og det er for min del viktig. Feks med min psykiater så møter hun meg mest som det menneske jeg er, min diagnose er en liten del av meg, men den er likefullt en viktig del (den sier ganske mye viktig om hvordan snakke med meg, spesielt når jeg har det vanskelig, den sier en del om tankene mine og måter jeg opplever verden). For meg har det betydd mye etter at jeg fikk diagnosen at mennesker snakker konkret til meg, hvis de ikke gjør det hender det de spøkefult sjekker om jeg forstod.

Jeg hadde en sykepleier som kom hit noen ganger, av og til, hver gang hun hadde vært her, kunne min mann se det på meg, jeg virket urolig sa han. Det var en søt og snill dame, men hun snakket i gåter, med mange overdrivelser, og jeg spurte "er det sånn?" og hun svarte "Å ja det er det" og jeg tenkte "jaha ja" og gjorde meg noen merkelige konklusjoner som følge av dette. Hodet mitt ble fult av tanker. Det var ikke sånn som når jeg kommer fra min psykiater, da er ord og tanker satt på plass nesten med spiker, tvilen er borte, roen fyller meg og jeg smiler masse, er så glad, forstår og finner sammenheng.

Forskjellen ligger i det at min psykiater vet hvordan snakke konkret med meg, hun vet jeg lett misoppfatter overdrivelser, overført betydning, symbolbruk og metaforer, det skaper rett ut forvirring av og til., Derfor bør de som jobber i psykiatrien kjenne godt til diagnosene for jeg tror man lett misforstår hverandre hvis man ikke kjenner til hvordan kommunikasjonen kan bli feil på grunnlag ev misforståelser som den syke ikke har ansvar for.

[stjernestøv]

"Folk i psykiatrien" - hvem er det?

Det er selvagt ulike kompetansekrav alt etter hvilken stilling/funksjon en skal fylle. Uansett bør en ha nok kunnskap til å gjøre den jobben en er satt til på en skikkelig og god måte.

Ikke alle funksjoner krever at en har inngående kjennskap til de ulike diagnoser.

Mulig det er jeg som har for høye krav, tenkte mest på behandlere. Men de trenger jo ikke ha så mye kompetanse for å være et medmenneske, kanskje det er nettopp det pasienter trenger. Noen som hører og er hyggelig, de har jo psykiatere de kan spørre hvis de lurer på noe.

[stjernestøv]

Hei!

Jeg syns du er inne på noe.

Jeg syns det er fint og hyggelig å bli sett som den man er, men jeg opplevde en dag en utrygghet i forhold til en sykepleier som sa hun ikke forholdt seg til diagnoser, hun møtte kun mennesker.

Jeg forstod henne på en måte, og på en måte gjør hun rett, men det er altså mulig å gjøre begge deler, og det er for min del viktig. Feks med min psykiater så møter hun meg mest som det menneske jeg er, min diagnose er en liten del av meg, men den er likefullt en viktig del (den sier ganske mye viktig om hvordan snakke med meg, spesielt når jeg har det vanskelig, den sier en del om tankene mine og måter jeg opplever verden). For meg har det betydd mye etter at jeg fikk diagnosen at mennesker snakker konkret til meg, hvis de ikke gjør det hender det de spøkefult sjekker om jeg forstod.

Jeg hadde en sykepleier som kom hit noen ganger, av og til, hver gang hun hadde vært her, kunne min mann se det på meg, jeg virket urolig sa han. Det var en søt og snill dame, men hun snakket i gåter, med mange overdrivelser, og jeg spurte "er det sånn?" og hun svarte "Å ja det er det" og jeg tenkte "jaha ja" og gjorde meg noen merkelige konklusjoner som følge av dette. Hodet mitt ble fult av tanker. Det var ikke sånn som når jeg kommer fra min psykiater, da er ord og tanker satt på plass nesten med spiker, tvilen er borte, roen fyller meg og jeg smiler masse, er så glad, forstår og finner sammenheng.

Forskjellen ligger i det at min psykiater vet hvordan snakke konkret med meg, hun vet jeg lett misoppfatter overdrivelser, overført betydning, symbolbruk og metaforer, det skaper rett ut forvirring av og til., Derfor bør de som jobber i psykiatrien kjenne godt til diagnosene for jeg tror man lett misforstår hverandre hvis man ikke kjenner til hvordan kommunikasjonen kan bli feil på grunnlag ev misforståelser som den syke ikke har ansvar for.

En kan vel forvente mer av en psykiater, sykepleieren som var hos deg har ikke den kompetansen. Etter å ha tenkt meg om, tenker jeg at jeg burde bare være takknemlig for at noen hører på meg. Det er jo når jeg er dårlig jeg trenger at de har kompetase, ikke bare sier at det går over. Eller at det er normalt, da blir jeg bare verre og verre. Men har nok kunnskap om meg selv nå, vet når jeg er på vei til å bli syk.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Mulig det er jeg som har for høye krav, tenkte mest på behandlere. Men de trenger jo ikke ha så mye kompetanse for å være et medmenneske, kanskje det er nettopp det pasienter trenger. Noen som hører og er hyggelig, de har jo psykiatere de kan spørre hvis de lurer på noe.

Behandlere må selvsagt ha meget høy kompetanse - også på diagnoser.

[stjernestøv]

Behandlere må selvsagt ha meget høy kompetanse - også på diagnoser.

Ok, det er det de ikke har. Var derfor jeg lurte på om det fantes regler for dette, men så fikk jeg dårlig samvittighet. Min behandler er veldig hyggelig, men vet ikke så mye om psykiatri eller diagnoser.