Gå til innhold

NHD, hadde satt veldig stor pris på svar


Anbefalte innlegg

Gjest nmsholm
Skrevet

Jeg har en spiseforstyrrelse, og den siste tiden har jeg opplevd endel rytmeforstyrrelser i hjertet. I den forbindelse dro jeg til legen og fikk tatt blodprøver.

I dag fikk jeg brev fra legen der det stod at jeg hadde for mye magnesium i kroppen, og forhøyede leverprøver. Ingen spesifiseringer, hun skrev bare bak punktet med for mye magnesium " hva dette skyldes vet jeg ikke".

Kan dette ha noen sammenheng med ubehaget jeg har opplevd med hjertet? Eller hva kan det evt. ellers være?

Jeg bruker Flueksetin mot depresjon, og tar ingen kosttilskudd. Spiser svært lite mat og kaster opp det meste av det jeg får i meg.

Sånn som jeg skjønner det burde dette heller føre til for lite magnesium enn for mye?

Er det sannsynlig at jeg har en leverskade, og burde jeg følge dette opp nærmere? Legen min sa som sagt ingenting om det, men hun har det med å slurve litt av og til og gav meg f.eks. ikke beskjed om helt tomme jernlagre sist jeg tok prøver hos henne.

Og siste spørsmål; jeg tenkte å prøve meg på å drikke litt vin med venninner i morgen. Men er dette ikke å anbefale når jeg har unormale blodprøver på denne måten?

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Sykt kosthold fører til endringer i elektrolyttene som igjen kan gi hjerterytmeforstyrrelse.

Behandlingen er nok og sunn mat - ikke alkohol.

Gjest nmsholm
Skrevet

Sykt kosthold fører til endringer i elektrolyttene som igjen kan gi hjerterytmeforstyrrelse.

Behandlingen er nok og sunn mat - ikke alkohol.

Jeg er i kontakt med hjelpeapparat, og har åpnet for muligheten for innleggelse over nyttår. Jeg vet at alkohol ikke er medisinen, derfor har jeg ikke drukket alkohol siden i januar. Jeg har heller ikke vært ute med venninner på veldig lenge, og tenkte å prøve det i morgen - kanskje over en flaske vin, dersom det ikke er direkte skadelig/skummelt når situasjonen er som den er.

Skrevet

Sykt kosthold fører til endringer i elektrolyttene som igjen kan gi hjerterytmeforstyrrelse.

Behandlingen er nok og sunn mat - ikke alkohol.

''Behandlingen er nok og sunn mat''

Det mente min forrige lege også. Men jeg og mange med meg mener at spiseforstyrrelser sitter "i hodet", og da må følgelig behandlingen settes inn der, med en kvalifisert psykolog/psykiater som overordnet pasientansvarlig.

Kognitiv adferdsterapi og ego-støttende samtaler tror jeg er en fin begynnelse når man skal tilnærme seg de psykiske problemene som ofte ligger bak.

Gjest ut_av_dypet
Skrevet

Sykt kosthold fører til endringer i elektrolyttene som igjen kan gi hjerterytmeforstyrrelse.

Behandlingen er nok og sunn mat - ikke alkohol.

Det svaret synes jeg vitner om manglende forståelse av hva en sf er.

Jeg håper virkelig ikke du mener (og tror) at det "bare er å spise nok" - så blir en frisk.

Spiseforstyrrelser sitter i hodet, en må få hjelp til å løse de bakenforliggende årsakene.

Skrevet

Sykt kosthold fører til endringer i elektrolyttene som igjen kan gi hjerterytmeforstyrrelse.

Behandlingen er nok og sunn mat - ikke alkohol.

Men selvsagt også nok og sunn mat. Men for å forstå at man må spise nok og sunn mat, er vel litt psycho-education på sin plass, samt kognitiv tilnærming til problemene som ligger bak, siden jeg tror man må lære å tenke annerledes rundt kropp, selvbilde og mat. Støttesamtaler som gir anerkjennelse av følelser, ros, og oppmuntring i hverdagslivet. Hjelp og støtte til å takle livet "her og nå".

Skrevet

Det svaret synes jeg vitner om manglende forståelse av hva en sf er.

Jeg håper virkelig ikke du mener (og tror) at det "bare er å spise nok" - så blir en frisk.

Spiseforstyrrelser sitter i hodet, en må få hjelp til å løse de bakenforliggende årsakene.

''Spiseforstyrrelser sitter i hodet, en må få hjelp til å løse de bakenforliggende årsakene.''

Helt enig. Den forrige legen var av samme oppfatning (at behandlingen av sf kun var å spise nok og sunn mat), men da vi byttet lege fikk pipa jommen meg en annen lyd. Nå er endelig riktig hjelp satt inn! :)

Den gamle legen foretok kun veiinger og ga beskjed om å spise mer. Dette gjentok seg i over to år med tre til seks ukers intervaller. Dette hjalp jo ikke en dritt.

Man er nødt til å sette inn behandlingen der problemet virkelig sitter, nemlig i hodet. Sf er en psykisk lidelse og en psykiatrisk diagnose. Da skal den selvfølgelig behandles som det også, noe den nye legen heldigvis forstod.

Gjest ut_av_dypet
Skrevet

Det svaret synes jeg vitner om manglende forståelse av hva en sf er.

Jeg håper virkelig ikke du mener (og tror) at det "bare er å spise nok" - så blir en frisk.

Spiseforstyrrelser sitter i hodet, en må få hjelp til å løse de bakenforliggende årsakene.

Jeg siktet til NHD sitt svar (ser det kan misforstås).

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Det svaret synes jeg vitner om manglende forståelse av hva en sf er.

Jeg håper virkelig ikke du mener (og tror) at det "bare er å spise nok" - så blir en frisk.

Spiseforstyrrelser sitter i hodet, en må få hjelp til å løse de bakenforliggende årsakene.

SF sitter i hodet. Men for korrigere elektrolytter trengs mer enn prat.

Skrevet

SF sitter i hodet. Men for korrigere elektrolytter trengs mer enn prat.

Prate og spise samtidig, er det en god løsning?

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Prate og spise samtidig, er det en god løsning?

Nei, det er ingen god løsning. En bør holde det adskilt for ikke å få maten i halsen.

Gjest psyk i hodet
Skrevet

Nei, det er ingen god løsning. En bør holde det adskilt for ikke å få maten i halsen.

hehe

Skrevet

Prate og spise samtidig, er det en god løsning?

Du bør ikke prate med mat i munnen. Det er uhøflig!

;-)

Med vennlig hilsen

Skrevet

Du bør ikke prate med mat i munnen. Det er uhøflig!

;-)

Med vennlig hilsen

Æ bæ, ikke spis med mat i munnen! :-)

Skrevet

Nei, det er ingen god løsning. En bør holde det adskilt for ikke å få maten i halsen.

I den gale halsen, ja absolutt, det er ikke å anbefale.

Men jeg spiser med min psykolog når han er innom, og vi prater, og vi har begge overlevd inntil nå.

Skrevet

I den gale halsen, ja absolutt, det er ikke å anbefale.

Men jeg spiser med min psykolog når han er innom, og vi prater, og vi har begge overlevd inntil nå.

Hei!

Bare ikke le med mat i munnen :-)

Sånn at du får den ned luftrøret, da kan det bli enda tettere dere to i mellom :-)

Skrevet

Hei!

Bare ikke le med mat i munnen :-)

Sånn at du får den ned luftrøret, da kan det bli enda tettere dere to i mellom :-)

Lols!

Menatte, med tanke på hva denne tråden (egentlig) handler om...

Jeg spiser verken mindre eller sunnere pga dette. Men det måtte da være mulig for TS å få tak i en person som både er ernæringsfysiolog el.l og psykolog/psykiater el.l? Faktisk vet jeg om en, når jeg tenker meg om...!

Skrevet

Lols!

Menatte, med tanke på hva denne tråden (egentlig) handler om...

Jeg spiser verken mindre eller sunnere pga dette. Men det måtte da være mulig for TS å få tak i en person som både er ernæringsfysiolog el.l og psykolog/psykiater el.l? Faktisk vet jeg om en, når jeg tenker meg om...!

Hei!

Men slike spiseforstyrrelser sitter i hodet, jeg tror man trenger terapi.

Når vedkommende kaster opp maten fører dette til en naturlig elektrolyttforstyrrelse, som igjen virker inn på hjertet.

Disse menneskene trenger hjelp med å forstå at mat er viktig, at de tar livet av seg selv uten, hvis det ikke er det de vil (noen vil det) noen kanskje trenger å slippe masingen om å spise også, det er så mange grunner...

Jeg hadde aldri spiseforstyrrelse selv, men fordi jeg spiste så lite også inni mellom ble så lei av spisemaset at jeg ikke spiste så trodde de det. For min del var maset om spising så slitsomt at jeg fikk mat opp i halsen :-)

Jeg spiste bare lite eller ingenting, har aldri kastet opp.

Jeg har lest at kanskje 20 % med Anorexia eller var det 30 % kan ha autisme, viste studie i England. Når grunnen til spiseforstyrrelse er så ulik så er det sikkert like mange ulike tiltak som hjelper. Men jeg tror man må forstå viktigheten av mat, av en normal vekt uavhengig av hva man selv syns osv...

Jeg syns jeg selv var tynn og jeg mislikte det til tider, men jeg mislikte enda mer masingen med mat, nå var jeg aldri anorxiatynn, men såpass at det alltid ble påpekt at "nå er du tynn du" også kom de med søtsaker som jeg enda mer misliker, hadde de bare gitt meg potetgull :-)

Jeg tror en del med Anorexia ikke er tjent med ernæringsfysiolog, da de trenger å slutte å tenke sunnhet og mat, tror jeg, vet jeg ikke, men en god psykiater trenger de nok

Jeg tror den psykiater Skårderud er dyktig, han snakket veldig varmt om sine anorexiapasienter, jeg husker det fra et seminar på Ullevål.

Du kan vel anbefale den der personen nå til vedkommende.

Husk bare ikke le mens du spiser. :-)

Skrevet

Æ bæ, ikke spis med mat i munnen! :-)

Hei!

Anorexia er jo en høyst dødelig sykdom, mye farligere enn bulimi.

Husker ikke om det bare er 2 % av spiseforstyrrelsene som er Anorexia nevrosa, de fleste har bulimi.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...