Venner på forskjellige steder i livet

[Gjest togli]

Vi er jo glad i hverandre, trives sammen, og hvis det er eneste muligheten.... Da kan det være en løsning vel så mye som å finne en ny og måtte sette i gang asap pga alder... Men jeg ønsker meg ikke barn pr nå heller - totalt forvirret jeg, argh...

Barn er ikke alt her i livet, og det er ingen menneskerett å få barn

Jeg har tre barn jeg elsker over alt på jord, men skal love deg at livet ALDRI blir helt det samme etter at man har fått barn:) Det er vel den største omveltningen i livet et menneske kan oppleve, så man bør ikke få barn før man er sikker på at man er klar for det

[Angustia]

Vi er jo glad i hverandre, trives sammen, og hvis det er eneste muligheten.... Da kan det være en løsning vel så mye som å finne en ny og måtte sette i gang asap pga alder... Men jeg ønsker meg ikke barn pr nå heller - totalt forvirret jeg, argh...

''Vi er jo glad i hverandre, trives sammen, og hvis det er eneste muligheten.... Da kan det være en løsning vel så mye som å finne en ny og måtte sette i gang asap pga alder... Men jeg ønsker meg ikke barn pr nå heller - totalt forvirret jeg, argh...''

Unnskyld meg, men du er ikke forvirra. Du ønsker (kanskje) barn og vurderer forholdet ift den biologiske klokka? Feil utgangspunkt, spør du meg. Barn fortjener ideelt sett å være ønska i verden.

Kjærester kan man møte når som helst i livet, og de forplikter nødvendigvis ikke til evig samkvem. Barn er en bonus og et "prosjekt" for livet.

[huuff]

''Vi er jo glad i hverandre, trives sammen, og hvis det er eneste muligheten.... Da kan det være en løsning vel så mye som å finne en ny og måtte sette i gang asap pga alder... Men jeg ønsker meg ikke barn pr nå heller - totalt forvirret jeg, argh...''

Unnskyld meg, men du er ikke forvirra. Du ønsker (kanskje) barn og vurderer forholdet ift den biologiske klokka? Feil utgangspunkt, spør du meg. Barn fortjener ideelt sett å være ønska i verden.

Kjærester kan man møte når som helst i livet, og de forplikter nødvendigvis ikke til evig samkvem. Barn er en bonus og et "prosjekt" for livet.

Det hadde jo absolutt vært ønsket da! Jeg hadde aldri satt i gang frivillig hvis vi ikke ville bli mamma og pappa. Alt er på plass for å ta vare på et barn.

[huuff]

Barn er ikke alt her i livet, og det er ingen menneskerett å få barn

Jeg har tre barn jeg elsker over alt på jord, men skal love deg at livet ALDRI blir helt det samme etter at man har fått barn:) Det er vel den største omveltningen i livet et menneske kan oppleve, så man bør ikke få barn før man er sikker på at man er klar for det

Jeg tror ikke det er alt, men lurer på om den tomhetsfølelsen, rastløsheten osv kanskje kommer av at det hadde vært på tide å vie livet til noe annet enn seg selv.

Skulle veldig gjerne ønske jeg pr nå ville ha barn.

[Gjest togli]

Jeg tror ikke det er alt, men lurer på om den tomhetsfølelsen, rastløsheten osv kanskje kommer av at det hadde vært på tide å vie livet til noe annet enn seg selv.

Skulle veldig gjerne ønske jeg pr nå ville ha barn.

Nei, denne tomhetsfølelsen kommer fordi du er i et nytt stadie av livet der du er singel og føler deg "alene". Hvis du imorgen hadde truffet drømmemannen og blitt forelska i ham, og han ville ha deg, så hadde tomhetsfølelsen forsvunnet...

Bruk tid på å tåle å kjenne på de nye følelsene og lær deg å takle det Det går bedre etterhvert. Et barn skal ikke dekke dine behov.

[Gjest eggerøre]

Vi er jo glad i hverandre, trives sammen, og hvis det er eneste muligheten.... Da kan det være en løsning vel så mye som å finne en ny og måtte sette i gang asap pga alder... Men jeg ønsker meg ikke barn pr nå heller - totalt forvirret jeg, argh...

Du har mer enn en skrue løs.

[Gjest eggerøre]

''Vi er jo glad i hverandre, trives sammen, og hvis det er eneste muligheten.... Da kan det være en løsning vel så mye som å finne en ny og måtte sette i gang asap pga alder... Men jeg ønsker meg ikke barn pr nå heller - totalt forvirret jeg, argh...''

Unnskyld meg, men du er ikke forvirra. Du ønsker (kanskje) barn og vurderer forholdet ift den biologiske klokka? Feil utgangspunkt, spør du meg. Barn fortjener ideelt sett å være ønska i verden.

Kjærester kan man møte når som helst i livet, og de forplikter nødvendigvis ikke til evig samkvem. Barn er en bonus og et "prosjekt" for livet.

Godt sagt!

[Gjest Kayia]

Barn er ikke alt her i livet, og det er ingen menneskerett å få barn

Jeg har tre barn jeg elsker over alt på jord, men skal love deg at livet ALDRI blir helt det samme etter at man har fått barn:) Det er vel den største omveltningen i livet et menneske kan oppleve, så man bør ikke få barn før man er sikker på at man er klar for det

''Det er vel den største omveltningen i livet et menneske kan oppleve, så man bør ikke få barn før man er sikker på at man er klar for det :)'' Jeg skjønner hva du mener og ønsker å formidle, men er ikke dette er ofte noe man sier - kanskje spesiellt etter at man selv har fått barn og vet hva det innebærer uten at det er så mye hold i det? For de aller aller fleste er det å få barn en omveltning man takler fint om det var planlagt eller ikke, rett og slett fordi det føles riktig og godt å foreta de tilpassinger og endringer det nye livet og ansvaret innebærer. Sånn er det forsåvidt med andre overganger også, feks fra studier til jobb, fra singeltilværelse til samboerskap, fra jobb til pensjon etc. Hovedsaken er at man gjør de endringen situasjonen krever, ikke at man har planlagt dem godt på forhånd og kjent at man "er klar".

Mener

[Gjest Kayia]

Du har mer enn en skrue løs.

Å si at andre har en skrue løs er både unødvendig og lite konstruktivt, og har man ikke noe bedre å si bør man la være å svare. Huuff vet godt og har over lengre tid gitt uttrykk for at hun sitter dypt i suppa, hun er reflektert og ærlig om problemet sitt, også mht å streve med å komme videre. Slik jeg leser Huuf har hun definitivt ikke en skrue løs, hun er derimot svært oppegående, men er sliten og lei seg etter å ha brukt altfor mye energi over lang tid på å ta mot til seg for å komme ut av livsvalg hun syns er vanskelig. Hun er desverre ikke i mål, og syns det er vanskelig å gi opp et ikkefungerende forhold til en snill mann hun er glad i som om det var hennes bror. Jeg har ingen problemer med å skjønne at Huff syns det er vrient, selv om jeg skulle ønske at hun greide å følge rådene hun får her inne i større grad.

[Gjest Kayia]

Klart ting blir annerledes når man får barn, først og fremst prioriterer man annerledes, dessuten har man gjerne mindre krefter og anledning til å leve livet som før.

Men jeg skjønner godt hva du mener: Noen småbarnsforeldre glemmer mer eller mindre seg selv og alt dreier seg om barn og hus - hvilket er ganske kjedelig for alle andre. Jeg fikk jo selv barn ganske sent, så jeg følte veldig på dette da mine første venninner fikk barn. Var nok selv derfor ganske bevisst på dette da jeg selv fikk barn - særlig overfor venninner uten barn.

''Men jeg skjønner godt hva du mener: Noen småbarnsforeldre glemmer mer eller mindre seg selv og alt dreier seg om barn og hus - hvilket er ganske kjedelig for alle andre. Jeg fikk jo selv barn ganske sent, så jeg følte veldig på dette da mine første venninner fikk barn. Var nok selv derfor ganske bevisst på dette da jeg selv fikk barn - særlig overfor venninner uten barn'' Sånn tenker jeg også. Dersom noen andre enn småbarnsmødre styrte tematikken på samme måte, en bygningsingeniør foreksempel, ville vedkommende blitt regnet som nerd. Jeg syns en del småbarnsmødre (for dette opplever jeg skjelden fra fedre) er litt egne-barn-nerder som snakker som om vi rundt syns ALT ungene deres foretar seg er like interessant og sentralt i livet vårt som dem. Egentlig litt uhøflig - ;-)

[Gjest Ladytron]

Kjenner meg igjen... Etter at de fleste barndomsvenninnene mine fikk barn føler jeg at det er et mye større gap mellom oss, det er ikke så kjekt som det var før. Mange historier jeg godt kunne ha vært foruten (spesielt de svært grafiske fødselshistoriene som har en tendens til å komme på banen etter x antall drinker). Kanskje blir det annerledes hvis jeg selv får barn en gang... :S

[huuff]

Du har mer enn en skrue løs.

Fordi jeg er i tvil ifht hvorvidt jeg ønsker å fortsette med en eks? Fordi jeg naturlig nok tenker på alder og barn?

Fordi jeg er i "30-årskrise" og er forvirret ifht hva livet skal innebære?

Vi har overhodet ingen problemer med å ta oss av et barn sammen eller hver for oss, men det er klart vil vi stifte familie sammen, så er det under forutsetning om at vi skal fortsette.

[huuff]

Kjenner meg igjen... Etter at de fleste barndomsvenninnene mine fikk barn føler jeg at det er et mye større gap mellom oss, det er ikke så kjekt som det var før. Mange historier jeg godt kunne ha vært foruten (spesielt de svært grafiske fødselshistoriene som har en tendens til å komme på banen etter x antall drinker). Kanskje blir det annerledes hvis jeg selv får barn en gang... :S

Ja, eller at barna blir litt større.

[huuff]

Å si at andre har en skrue løs er både unødvendig og lite konstruktivt, og har man ikke noe bedre å si bør man la være å svare. Huuff vet godt og har over lengre tid gitt uttrykk for at hun sitter dypt i suppa, hun er reflektert og ærlig om problemet sitt, også mht å streve med å komme videre. Slik jeg leser Huuf har hun definitivt ikke en skrue løs, hun er derimot svært oppegående, men er sliten og lei seg etter å ha brukt altfor mye energi over lang tid på å ta mot til seg for å komme ut av livsvalg hun syns er vanskelig. Hun er desverre ikke i mål, og syns det er vanskelig å gi opp et ikkefungerende forhold til en snill mann hun er glad i som om det var hennes bror. Jeg har ingen problemer med å skjønne at Huff syns det er vrient, selv om jeg skulle ønske at hun greide å følge rådene hun får her inne i større grad.

Takk, takk

[Gjest togli]

''Det er vel den største omveltningen i livet et menneske kan oppleve, så man bør ikke få barn før man er sikker på at man er klar for det :)'' Jeg skjønner hva du mener og ønsker å formidle, men er ikke dette er ofte noe man sier - kanskje spesiellt etter at man selv har fått barn og vet hva det innebærer uten at det er så mye hold i det? For de aller aller fleste er det å få barn en omveltning man takler fint om det var planlagt eller ikke, rett og slett fordi det føles riktig og godt å foreta de tilpassinger og endringer det nye livet og ansvaret innebærer. Sånn er det forsåvidt med andre overganger også, feks fra studier til jobb, fra singeltilværelse til samboerskap, fra jobb til pensjon etc. Hovedsaken er at man gjør de endringen situasjonen krever, ikke at man har planlagt dem godt på forhånd og kjent at man "er klar".

Mener

Nå snakket jeg i forhold til tankene og livssituasjonen til huuff - og jeg tror nok ikke verden vil bli særlig mer rosenrød for henne om hun pr idag skal ta 100 % ansvar for et lite barn i tillegg til seg selv

Men ellers har du rett i det du skriver

[Gjest Elextra]

Jeg tror ikke det er alt, men lurer på om den tomhetsfølelsen, rastløsheten osv kanskje kommer av at det hadde vært på tide å vie livet til noe annet enn seg selv.

Skulle veldig gjerne ønske jeg pr nå ville ha barn.

''Skulle veldig gjerne ønske jeg pr nå ville ha barn.''

Det har ingen hast. Om du er åpen for det vil du høyst sannsynlig treffe noen før det er for sent.

Jeg traff ikke min mann før jeg var over 30, og vi har fått to barn. Dette er slett ikke unikt - mange av venninnene mine har det på samme måte.

[Gjest sangsol]

Barn er ikke alt her i livet, og det er ingen menneskerett å få barn

Jeg har tre barn jeg elsker over alt på jord, men skal love deg at livet ALDRI blir helt det samme etter at man har fått barn:) Det er vel den største omveltningen i livet et menneske kan oppleve, så man bør ikke få barn før man er sikker på at man er klar for det

Jeg fikk høre fra ei eldre dame (?) at man "aldri er klar". Man må bare ta seg tid. Dama nevnte etter skolegang, så må man ha fast jobb, så må man ha fast bosted osv osv. Skal alt være på plass- etc så er man aldri klar.

Man tar seg tid.

Skjønt- jeg er enig i at man MENTALT må være klar, slik at barnet et ønsket. Likevel, så er det utrolig få som faktisk vet/forstår hvor stor omveltning det blir med barn.

[Gjest togli]

Jeg fikk høre fra ei eldre dame (?) at man "aldri er klar". Man må bare ta seg tid. Dama nevnte etter skolegang, så må man ha fast jobb, så må man ha fast bosted osv osv. Skal alt være på plass- etc så er man aldri klar.

Man tar seg tid.

Skjønt- jeg er enig i at man MENTALT må være klar, slik at barnet et ønsket. Likevel, så er det utrolig få som faktisk vet/forstår hvor stor omveltning det blir med barn.

Det er jeg helt enig i! Jeg var 100 % klar den gangen jeg fikk eldstejenta - og faktisk gjorde vi alt "rette veien" også... Solid utdanning, fast jobb, gifta oss - og fikk barn. Duverden for et sjokk

Jeg mener allikevel at Huuff ikke burde planlegge å få barn nå, for da blir det først og fremst for å dekke et stort behov hun selv har for en trygg forankring i livet - og det ansvaret synes jeg ikke et barn skal ha..

[Gjest nå sier de lite]

Motsatt for meg, jeg fikk barn tidlig og mine venninner forstod ingenting av mine prioriteringer. Det ble "skjult erting" fra dem, en slags felles nedverdigelse av meg. Nå er mine barn store, mine eksvenner er småbarnsforeldre. Jeg har ingen interesse av mine eksvenner lenger, men ser at de har fullt opp å gjøre, og lite tid til andre ting. De skilles i hytt og pine, ser ut som gamle kjerringer og er misfornøyde med mye, noe jeg ser på facebookstatusene deres. Jeg har nådd min andre ungdom, uten å ta av. Deilig å være ovenpå og jeg håper de innerst inne angrer på sin trakassering av meg tidligere.

[Gjest sangsol]

Det er jeg helt enig i! Jeg var 100 % klar den gangen jeg fikk eldstejenta - og faktisk gjorde vi alt "rette veien" også... Solid utdanning, fast jobb, gifta oss - og fikk barn. Duverden for et sjokk

Jeg mener allikevel at Huuff ikke burde planlegge å få barn nå, for da blir det først og fremst for å dekke et stort behov hun selv har for en trygg forankring i livet - og det ansvaret synes jeg ikke et barn skal ha..

Enig med deg her.