Hvem er best foreldre?

[Gjest undrerinnevennen]

Jeg må korrigere meg selv litt. At mange "skryter" over dette var vel å ta litt hardt i. Jeg tok nok for hardt i mht andre punkter også. Men det var diskusjoner rundt dette temaet jeg håpet på, akkurat slik som det ble. Jeg vet jeg var veldig generaliserende, men mente faktisk Ikke å være nedverdigende mot den ene eller den andre gruppen.

Jeg tenker litt slik; Foreldre som i utgangspunktet er "dømt til å mislykkes" (meeeeget satt på spissen) fordi de er unge, alene, uten inntekt osv - strekker seg kanskje lenger for å være gode foreldre enn de som fra før har en vellykket fasade. Uten fast arbeid har de også bedre tid til barna sine.

De såkalte vellykkede "slipper" å gjøre så mye for å bli anerkjent som gode foreldre. De kan ha barnepiker og au pair, fulldags (og da mener jeg FULLdags) barnehage osv, og likevel bli oppfattet som svært gode foreldre. Der ser alt så bra ut likevel. Men noen blant disse "vellykkede" hviler sine laurbær på dette. Jeg understreker _noen_. Ytterpunkter finnes det i begge disse gruppene, men jeg tenker svært generelt nå, og tror det er sunt med en slik diskusjon.

Det samme gjelder mennesker som har et ryddig og velstelt hjem. Er de bedre mennesker generelt, enn de som ikke er like systematiske og opptatt av et flott ytre?

Dere skjønte det kanskje, men jeg fikk barn tidlig, var alene og fattig. Har kjent dette på kroppen, fått mange blikk og kommentarer. Var en strålende god mor, (og er det fortsatt for mine voksne barn), ble derfor godtatt som en respektiv person. Har senere opparbeidet meg et "penere ytre" gjennom årene, men ser tendensene på dagens foreldre. Og er skremt over hva som betyr noe hos enkelte (mange). Tid med barna nedprioriteres, og karrierejag, flotte hus/biler/klær/reiser blir ofte prioritert høyere enn kvalitetstid med barna. Ja, jeg vet at samfunnet mer eller mindre er lagt opp slik, at det kan være økonomisk uforsvarlig å ikke jobbe, men det går fint an å klare seg med lite penger for å kunne bruke sin tid på barna. Neida, jeg er ikke gammeldags eller anti-kvinne-i-jobb. Men alt til sin tid, mener jeg.

Så langt mange interessante svar.

[Gjest GA]

Jeg må korrigere meg selv litt. At mange "skryter" over dette var vel å ta litt hardt i. Jeg tok nok for hardt i mht andre punkter også. Men det var diskusjoner rundt dette temaet jeg håpet på, akkurat slik som det ble. Jeg vet jeg var veldig generaliserende, men mente faktisk Ikke å være nedverdigende mot den ene eller den andre gruppen.

Jeg tenker litt slik; Foreldre som i utgangspunktet er "dømt til å mislykkes" (meeeeget satt på spissen) fordi de er unge, alene, uten inntekt osv - strekker seg kanskje lenger for å være gode foreldre enn de som fra før har en vellykket fasade. Uten fast arbeid har de også bedre tid til barna sine.

De såkalte vellykkede "slipper" å gjøre så mye for å bli anerkjent som gode foreldre. De kan ha barnepiker og au pair, fulldags (og da mener jeg FULLdags) barnehage osv, og likevel bli oppfattet som svært gode foreldre. Der ser alt så bra ut likevel. Men noen blant disse "vellykkede" hviler sine laurbær på dette. Jeg understreker _noen_. Ytterpunkter finnes det i begge disse gruppene, men jeg tenker svært generelt nå, og tror det er sunt med en slik diskusjon.

Det samme gjelder mennesker som har et ryddig og velstelt hjem. Er de bedre mennesker generelt, enn de som ikke er like systematiske og opptatt av et flott ytre?

Dere skjønte det kanskje, men jeg fikk barn tidlig, var alene og fattig. Har kjent dette på kroppen, fått mange blikk og kommentarer. Var en strålende god mor, (og er det fortsatt for mine voksne barn), ble derfor godtatt som en respektiv person. Har senere opparbeidet meg et "penere ytre" gjennom årene, men ser tendensene på dagens foreldre. Og er skremt over hva som betyr noe hos enkelte (mange). Tid med barna nedprioriteres, og karrierejag, flotte hus/biler/klær/reiser blir ofte prioritert høyere enn kvalitetstid med barna. Ja, jeg vet at samfunnet mer eller mindre er lagt opp slik, at det kan være økonomisk uforsvarlig å ikke jobbe, men det går fint an å klare seg med lite penger for å kunne bruke sin tid på barna. Neida, jeg er ikke gammeldags eller anti-kvinne-i-jobb. Men alt til sin tid, mener jeg.

Så langt mange interessante svar.

''Tid med barna nedprioriteres, og karrierejag, flotte hus/biler/klær/reiser blir ofte prioritert høyere enn kvalitetstid med barna.''

Disse foreldrene leser jeg stadig om i avisen, men de må bo på en annen planet enn meg, for jeg har aldri møtt noen. Ikke da jeg hadde barnehagebarn og ikke nå når jeg har skolebarn. De aller fleste foreldre jeg kjenner jobber fullt, har enebolig, bil, sykkel og har masse tid til å følge opp ungene på fritiden.

Regner med at det finnes noen av den andre sorten også ettersom det stadig snakkes om dem i media, men jeg har som sagt aldri møtt dem.

[Gjest fønixfuglen]

''Jeg skjønner ikke hvor alle disse med "perfekt fasade utad" befinner seg - bortsett fra i blogg- og Facebookverden. Det er faktisk ikke der livet er.''

-det der har jeg også lurt på. Har ikke sett noen av dem "live", de fleste jeg har vært borti er helt åpne på at livet har utfordringer.

Ja, det blir jo helt klart utfordringer når jobb og barn ikke går opp.

[Gjest GA]

Ja, det blir jo helt klart utfordringer når jobb og barn ikke går opp.

De jeg har møtt som opplever at barn og jobb ikke går opp endrer på jobbsituasjonen sin. Tar perm, endrer på arbeidstid, får barnevakt el.l.

Skjønner ikke hvor disse egoistiske folka som aldri skulle fått barn holder til? De er heller unntaket enn regelen her i småbyen ihvertfall...

[Gjest fønixfuglen]

''Truffet?''

Det tror jeg var skivebom, gitt.

Slike kommentarer er noe av det mest avskyelige jeg vet, ved siden av plassering av folk i bås basert på sitt eget, begrensede utvalg av erfaringer.

Hvis jeg tenker meg om har jeg personlig motsatt erfaring av trådstarter, men det ville ikke falle meg inn å bruke disse erfaringene til å si noe om enkeltmenneskers omsorgsevne.

Du skjønner, jeg liker å være slem på forum, serru. Er nok en psykopat som bor langt der inne i meg som av og til titter fram.

Men gidder ikke mer nå. Er ferdig. God jul.

[Gjest togli]

''Tid med barna nedprioriteres, og karrierejag, flotte hus/biler/klær/reiser blir ofte prioritert høyere enn kvalitetstid med barna.''

Disse foreldrene leser jeg stadig om i avisen, men de må bo på en annen planet enn meg, for jeg har aldri møtt noen. Ikke da jeg hadde barnehagebarn og ikke nå når jeg har skolebarn. De aller fleste foreldre jeg kjenner jobber fullt, har enebolig, bil, sykkel og har masse tid til å følge opp ungene på fritiden.

Regner med at det finnes noen av den andre sorten også ettersom det stadig snakkes om dem i media, men jeg har som sagt aldri møtt dem.

Kan bare skrive under på den Tror disse foreldrene bor et helt annet sted enn meg

[Gjest fønixfuglen]

Det var diskusjoner rundt dette jeg håpet på, slik som det ble. Jeg vet jeg var veldig generaliserende, men mente Ikke å være nedverdigende mot den ene eller den andre gruppen.

Det jeg tror; Foreldre som i utgangspunktet er "dømt til å mislykkes" (meeeeget satt på spissen) fordi de er unge, alene, uten inntekt osv - strekker seg kanskje lenger for å være gode foreldre enn de som har en vellykket fasade. De "slipper" å gjøre så mye for å bli anerkjent som gode foreldre. Men noen blant de "vellykkede" hviler sine laurbær på dette. Jeg understreker _noen_. Ytterpunkter finnes det i begge disse gruppene, men jeg tenker svært generelt nå.

Så langt mange interessante svar.

''Det jeg tror; Foreldre som i utgangspunktet er "dømt til å mislykkes" (meeeeget satt på spissen) fordi de er unge, alene, uten inntekt osv - strekker seg kanskje lenger for å være gode foreldre enn de som har en vellykket fasade.''

Det tror jeg også. Jeg har slitt ræva av meg for å gi ungene et i mine øyne godt liv. Jeg tør påstå at jeg er en bedre mor en venninna mi som knapt ser ungene sine. Jeg har vært så "heldig" at jeg er uføretrygdet og har kunnet være der for ungene mine 24/7. Jeg anstrenger meg virkelig for å være en god mor for dem, og det tror jeg at jeg også er. Har også nylig fått bekreftet dette fra Barnevernet.

Andre såkalt "vellykkede" er trygge på sine foreldre-evner og trenger ikke å ofre en tanke på om de er gode nok eller ikke. det er liksom allerede gitt at de er det.

Mens andre som er litt dårligere stilt og sliter f.eks. med helse eller økonomi, blir gjerne fulgt med argusøyne.

[Gjest undrerinnevennen]

''Det jeg tror; Foreldre som i utgangspunktet er "dømt til å mislykkes" (meeeeget satt på spissen) fordi de er unge, alene, uten inntekt osv - strekker seg kanskje lenger for å være gode foreldre enn de som har en vellykket fasade.''

Det tror jeg også. Jeg har slitt ræva av meg for å gi ungene et i mine øyne godt liv. Jeg tør påstå at jeg er en bedre mor en venninna mi som knapt ser ungene sine. Jeg har vært så "heldig" at jeg er uføretrygdet og har kunnet være der for ungene mine 24/7. Jeg anstrenger meg virkelig for å være en god mor for dem, og det tror jeg at jeg også er. Har også nylig fått bekreftet dette fra Barnevernet.

Andre såkalt "vellykkede" er trygge på sine foreldre-evner og trenger ikke å ofre en tanke på om de er gode nok eller ikke. det er liksom allerede gitt at de er det.

Mens andre som er litt dårligere stilt og sliter f.eks. med helse eller økonomi, blir gjerne fulgt med argusøyne.

Takk for at du fikk det forklart bedre enn meg, det var akkurat dette jeg mente Og som du, ser jeg mange rundt meg, blant både familie og venner, som kanskje burde stoppet opp litt og tenkt over hvor mye tid de egentlig tilbringer med barna sine. Osv.

[black wealch]

Du får sjekke med barenevernet da, hvilken av disse kategoriene som er best representant i klientellet der. Jeg tror du vil se at ditt inntrykk ikke stemmer helt med virkeligheten.

Nå er jeg ca like sleivete og generaliserende som deg.

He, he. Et godt poeng du har :-)

[Gjest fønixfuglen]

Takk for at du fikk det forklart bedre enn meg, det var akkurat dette jeg mente Og som du, ser jeg mange rundt meg, blant både familie og venner, som kanskje burde stoppet opp litt og tenkt over hvor mye tid de egentlig tilbringer med barna sine. Osv.

God jul ønskes deg og dine!

[Gjest undrerinnevennen]

God jul ønskes deg og dine!

Tusen takk for det! En riktig God jul ønskes deg og dine også!!