angst

[beib]

nå har jeg greid det,jeg har vært i postkassen og hentet posten,jeg gruer meg til og gå i postkassen,er redd for at brevet fra politiet kommer og at t står at saken e henlagt,jeg har det bare på følelsen at det vil komme,saken med min onkel ble jo henlagt og det selv om han innrømmet det,det er så vanskelig dette her....jeg føler meg så tom,matt,jeg går og gruer meg hver dagjeg burde jo blitt vandt med dettte nå,men det er like jævlig fremdeles....tar det aldri slutt???

[DIXI]

Kjære Beib!

Av og til kan det være like greit å konfrontere det vi er redd for, i stedet for å la det ta all vår oppmerksomhet og slite oss ut på å grue til å finne ut hva som (kanskje) kommer til å skje.

Har du en bistandsadvokat? I tilfelle kan du kontakte vedkommende og spørre hvordan det går med saken.

Hvis ikke, kan du jo mote deg opp til å ringe etterforsker av saken og spørre. Det gjorde jeg, og han tok seg god tid til å forklare hva som skjedde i saken. Jeg ringte faktisk mange ganger, og han var like saklig og grei hver gang!

Du torturerer deg selv slik du har det nå, det gjør det bare verre inni deg å grue så forferdelig til avgjørelsen at du ikke en gang orker å gå i postkassen.

Hvis du ikke tør å ringe selv, kan du kanskje få noen andre til å ringe for deg? Men prøv å gjøre noe aktivt selv, ta kontroll der du kan - i stedet for at ting bare skjer med deg. Etter å ha våget å ringe, vil du føle en enorm seier fordi du turde - kjenn litt på den herlige følelsen det hadde vært da!

Samme hva avgjørelsen blir, tiltale eller henleggelse, så må du en dag forholde deg til det. Det føles bedre når du har tatt initiativ selv. Jeg snakker av erfaring!

Varm oppmuntringsklem fra Grete :-)

[beib]

Kjære Beib!

Av og til kan det være like greit å konfrontere det vi er redd for, i stedet for å la det ta all vår oppmerksomhet og slite oss ut på å grue til å finne ut hva som (kanskje) kommer til å skje.

Har du en bistandsadvokat? I tilfelle kan du kontakte vedkommende og spørre hvordan det går med saken.

Hvis ikke, kan du jo mote deg opp til å ringe etterforsker av saken og spørre. Det gjorde jeg, og han tok seg god tid til å forklare hva som skjedde i saken. Jeg ringte faktisk mange ganger, og han var like saklig og grei hver gang!

Du torturerer deg selv slik du har det nå, det gjør det bare verre inni deg å grue så forferdelig til avgjørelsen at du ikke en gang orker å gå i postkassen.

Hvis du ikke tør å ringe selv, kan du kanskje få noen andre til å ringe for deg? Men prøv å gjøre noe aktivt selv, ta kontroll der du kan - i stedet for at ting bare skjer med deg. Etter å ha våget å ringe, vil du føle en enorm seier fordi du turde - kjenn litt på den herlige følelsen det hadde vært da!

Samme hva avgjørelsen blir, tiltale eller henleggelse, så må du en dag forholde deg til det. Det føles bedre når du har tatt initiativ selv. Jeg snakker av erfaring!

Varm oppmuntringsklem fra Grete :-)

ja jeg sa prøve,jeg har gjort noe rart i dag,skrevet brev til de rundt meg og psykologen og legen på hjemmesiden min,nå har det klikket for meg....jeg mener det, det har klikket for meg....

[Susi18]

Hei sann beib.

Tenker på deg og krysser fingrene for deg. Håper på det beste.

*Klemmer*

[Gjest olivia]

Kan jeg få spørre om hva begrunnelsen for at saken mot din onkel ble henlagt var? Du har ihvertfall krav på en begrunnelse. Lykke til, krysser fingrene for deg.

[beib]

Kan jeg få spørre om hva begrunnelsen for at saken mot din onkel ble henlagt var? Du har ihvertfall krav på en begrunnelse. Lykke til, krysser fingrene for deg.

bevisets stilling,har klaget på det,,,