Hva skal hun leve av?

[Pårørende]

Har en datter som nå er godt og vel 19 år. Hun har vært psykisk syk siste 2 og et halvt år, og har i stadig mindre grad klart å følge opp de tilbudene hun har hatt på dagtid. Har hatt skoleplass både innenfor kreativ fagskole og vgs i liten gruppe tilpasset elever med psykiske vansker. Hun er i utgangspunktet en jente med svært gode evner, hadde toppkarakterer til og med vg1. I dag har hun avsluttet alle tilbud. Er hjemme hele dagen. Har ingen form for inntekt eller ytelser, jeg forsørger henne og hun får en del lommepenger (fast beløp) av meg og av pappan.

På sikt kan vi ikke forsette slik, tenker jeg. Jeg har en ok inntekt, men er aleneforsørger med to barn som bor hjemme. Nå når den yngste passere 18 om noen måneder, forsvinner all barnetrygd, bidrag og skatten øker.

Jeg har tidligere fått beskjed fra NAV om at vi har forsørgerplikt så lenge hun er i videregående opplæring. Hun må veldig gjerne bo og spise gratis her hjemme, men det hadde jo vært greit om hun etterhvert kunne betale sine egne klær, telefon, transport osv. Det handler jo også om selvstendighet, ansvar og verdighet.

Finnes det en stønad eller noe hun kan ha rett til? Jeg tror ikke det ville fungrt med praksisplass per i dag, men er usikker.

Hun får poliklinisk behandling på en "ung-voksen seksjon" på sykehuset. Jeg har forsøkt å snakke med behandlende psykolog om hva han tror hun kan klare av aktivitet på dagtid, men svarene er mye "vet ikke" og "det er ikke mitt bord". Hvem sitt bord er det? Hun vil vel være avhengig av at psykologen kan uttale seg om hennes funksjonsnivå hvis hun skal kunne få noen form for økonomisk støtte?

[Angustia]

''Hvem sitt bord er det?''

NAV. Ho har uansett rett til livsopphold og evt husleie + strøm (sosialstønad) om ho er uten annen inntekt, inkludert stønader fra Lånekassa.

I dette tilfellet har ho kanskje krav på arbeidsavklaringspenger? Men da bør psykologen være i stand til å si noe om funksjonsevne / restarbeidsevne / prognoser...

[Gjest Høstløvet]

Datteren din bør få en sykemelding og levere til NAV, deretter har NAV ansvar for å følge opp.

http://www.nav.no/Arbeid/Oppf%C3%B8lging+av+sykmeldte/Sykmeldt+-+hva+n%C3%A5%3F.282572.cms

Etter at datteren din har vært sykemeldt ett år bør hun ha krav på AAP.

http://www.nav.no/Arbeid/Oppf%C3%B8lging+av+sykmeldte/Arbeidsavklaringspenger

Vennlig hilsen og god bedring til din datter.

[frosken]

''Hun får poliklinisk behandling på en "ung-voksen seksjon" på sykehuset. Jeg har forsøkt å snakke med behandlende psykolog om hva han tror hun kan klare av aktivitet på dagtid, men svarene er mye "vet ikke" og "det er ikke mitt bord". Hvem sitt bord er det? Hun vil vel være avhengig av at psykologen kan uttale seg om hennes funksjonsnivå hvis hun skal kunne få noen form for økonomisk støtte?''

Litt på siden av det du spør om; men jeg er sjokkert over at psykologen ser ut til å ikke være opptatt av at hun er i aktivitet på dagtid. Det er _svært_ sjelden at det er gunstig for unge mennesker med psykiske lidelser å gå hjemme på heltid.

Får hun noen annen hjelp enn samtaler med psykologen? Foreligger det planer for tiden fremover? Har hun fått utarbeidet en individuell plan?

Jeg blir svært bekymret for at dere ender opp med at hun får økonomisk støtte fra nav uten at det samtidig følger med krav til en viss aktivitet.

[Angustia]

Datteren din bør få en sykemelding og levere til NAV, deretter har NAV ansvar for å følge opp.

http://www.nav.no/Arbeid/Oppf%C3%B8lging+av+sykmeldte/Sykmeldt+-+hva+n%C3%A5%3F.282572.cms

Etter at datteren din har vært sykemeldt ett år bør hun ha krav på AAP.

http://www.nav.no/Arbeid/Oppf%C3%B8lging+av+sykmeldte/Arbeidsavklaringspenger

Vennlig hilsen og god bedring til din datter.

''Etter at datteren din har vært sykemeldt ett år bør hun ha krav på AAP.''

Nei, datteren kan ha krav på AAP allerede nå iom at ho (antakelig) ikke har sykepengerettigheter. Sykemelding og legeerklæring er viktig. Krav til avklaring / aktivitet følger prompte..

[Gjest Høstløvet]

''Etter at datteren din har vært sykemeldt ett år bør hun ha krav på AAP.''

Nei, datteren kan ha krav på AAP allerede nå iom at ho (antakelig) ikke har sykepengerettigheter. Sykemelding og legeerklæring er viktig. Krav til avklaring / aktivitet følger prompte..

''Nei, datteren kan ha krav på AAP allerede nå iom at ho (antakelig) ikke har sykepengerettigheter.''

Har du en referanse til dette? I tilfelle vil jeg gjerne lese det.

[frosken]

''Etter at datteren din har vært sykemeldt ett år bør hun ha krav på AAP.''

Nei, datteren kan ha krav på AAP allerede nå iom at ho (antakelig) ikke har sykepengerettigheter. Sykemelding og legeerklæring er viktig. Krav til avklaring / aktivitet følger prompte..

''Krav til avklaring / aktivitet følger prompte..

''

... og det er nesten det aller viktigste i en slik situasjon.

[Angustia]

''Nei, datteren kan ha krav på AAP allerede nå iom at ho (antakelig) ikke har sykepengerettigheter.''

Har du en referanse til dette? I tilfelle vil jeg gjerne lese det.

''Har du en referanse til dette? I tilfelle vil jeg gjerne lese det.''

http://www.nav.no/Helse/Ytelser+ved+sykdom/Arbeidsavklaringspenger+%28AAP%29.217377.cms

[Angustia]

''Krav til avklaring / aktivitet følger prompte..

''

... og det er nesten det aller viktigste i en slik situasjon.

Enig. Dette er forsåvidt også et krav i sykepengeperioden der den sykemeldte har en arbeidsgiver å gå tilbake til.

Sykemeldte uten arbeidsgiver skal også opparbeide aktivitetsplan i samarbeid med NAV; og jo yngre de er, dess sterkere er "presset" ;-)

[Gjest Høstløvet]

''Har du en referanse til dette? I tilfelle vil jeg gjerne lese det.''

http://www.nav.no/Helse/Ytelser+ved+sykdom/Arbeidsavklaringspenger+%28AAP%29.217377.cms

Dette gjelder vel først etter at sygepengeperioden er slutt.

''Hvis du fortsatt ikke kan være i arbeid når sykepengene opphører, kan du ha rett til andre ytelser som arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon. For igjen å få rett til sykepenger fra NAV, må du har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at du sist fikk sykepenger fra NAV. ''

http://www.nav.no/Arbeid/Jobb+og+helse/Sykmelding+og+sykepenger/Sykepenger+til+arbeidstakere

[Angustia]

Dette gjelder vel først etter at sygepengeperioden er slutt.

''Hvis du fortsatt ikke kan være i arbeid når sykepengene opphører, kan du ha rett til andre ytelser som arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon. For igjen å få rett til sykepenger fra NAV, må du har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at du sist fikk sykepenger fra NAV. ''

http://www.nav.no/Arbeid/Jobb+og+helse/Sykmelding+og+sykepenger/Sykepenger+til+arbeidstakere

''Dette gjelder vel først etter at sygepengeperioden er slutt.''

Jo, men de som er (langtids)sykemelde og ikke har sykepengerettigheter, kan ha krav på AAP. Eksempelvis ungdom, hjemmearbeidende (les husmødre, ikke sjølstendig næringsdrivende), eneforsørgere etter endt overgangsstønad, arbeidssøkere uten dagpengerettigheter, sosialhjelpmottakere etc.

Dette står garantert ett eller annet sted på nav.no, men gidder ikke leite nå :-)

[Gjest Høstløvet]

''Dette gjelder vel først etter at sygepengeperioden er slutt.''

Jo, men de som er (langtids)sykemelde og ikke har sykepengerettigheter, kan ha krav på AAP. Eksempelvis ungdom, hjemmearbeidende (les husmødre, ikke sjølstendig næringsdrivende), eneforsørgere etter endt overgangsstønad, arbeidssøkere uten dagpengerettigheter, sosialhjelpmottakere etc.

Dette står garantert ett eller annet sted på nav.no, men gidder ikke leite nå :-)

Tidligere var det at en skulle ha vært sykemeldt i ett år før en hadde krav på stønader, når en ikke hadde opptjent sykepengerettigheter, derfor var jeg interessert i å lese om en evt. endring.

[Pårørende]

''Hun får poliklinisk behandling på en "ung-voksen seksjon" på sykehuset. Jeg har forsøkt å snakke med behandlende psykolog om hva han tror hun kan klare av aktivitet på dagtid, men svarene er mye "vet ikke" og "det er ikke mitt bord". Hvem sitt bord er det? Hun vil vel være avhengig av at psykologen kan uttale seg om hennes funksjonsnivå hvis hun skal kunne få noen form for økonomisk støtte?''

Litt på siden av det du spør om; men jeg er sjokkert over at psykologen ser ut til å ikke være opptatt av at hun er i aktivitet på dagtid. Det er _svært_ sjelden at det er gunstig for unge mennesker med psykiske lidelser å gå hjemme på heltid.

Får hun noen annen hjelp enn samtaler med psykologen? Foreligger det planer for tiden fremover? Har hun fått utarbeidet en individuell plan?

Jeg blir svært bekymret for at dere ender opp med at hun får økonomisk støtte fra nav uten at det samtidig følger med krav til en viss aktivitet.

Nei, hun har ikke noen andre tilbud enn ukentlig avtale hos psykolog. Individuell plan har ikke vært et tema. Det var snakk om ansvarsgruppe for en stund siden, men det rant ut i sanden fordi det i en kort periode gikk litt bedre. Som jeg tror jeg har skrevet på forum for psykiatri, har hun også er tendens til å unngå ting som trigger angst eller andre vanskelige følelser. I perioder innebærer det også at hun avlyser eller utsetter avtalene hos psykologen.

Det er også min bekymring som frosken påpeker, at det ikke skal bli stilt krav til, eller forsøkt å få henne i gang med noe på dagtid. Hun selv sier at hun skal begynne på skolen igjen til høsten, og hun tenker at hun kan være hjemme frem til august. Jeg har liten tro på at det uten videre vil være så veldig anderledes neste høst en denne høsten.

Jeg tenker jeg må ta dette opp igjen med pykologen hennes og være litt mer direkte og konkret. Det er vel rimelig å forvente at han kan uttale seg om

- hva slags aktivitet han tror hun kan makte å delta i, og på hvilke betingelser

- hva slags langsiktig planer vi kan ha, både i forhold til utdanning, arbeid og selvstendighet.

Det må også sies at der som hun ikke helt forstår hvor lavt funksjonsnivå hun har, og at hun ved å isolere seg hjemme reduserer sjangsen for å komme i gang igjen betraktelig. Hun er ikke en som uten videre inntar pasientrollen, på godt å vondt. Hun er opptatt av at hun er en vanlig person med en sykdom, ikke en syk person. Det er forsåvidt et perspektiv jeg tror er sunt, men hvis det står i veien for å motta hjelp feks i form av tilrettelagt aktivitet, er det jo problematisk.

Det ble langt dette. Beklager.

[frosken]

Nei, hun har ikke noen andre tilbud enn ukentlig avtale hos psykolog. Individuell plan har ikke vært et tema. Det var snakk om ansvarsgruppe for en stund siden, men det rant ut i sanden fordi det i en kort periode gikk litt bedre. Som jeg tror jeg har skrevet på forum for psykiatri, har hun også er tendens til å unngå ting som trigger angst eller andre vanskelige følelser. I perioder innebærer det også at hun avlyser eller utsetter avtalene hos psykologen.

Det er også min bekymring som frosken påpeker, at det ikke skal bli stilt krav til, eller forsøkt å få henne i gang med noe på dagtid. Hun selv sier at hun skal begynne på skolen igjen til høsten, og hun tenker at hun kan være hjemme frem til august. Jeg har liten tro på at det uten videre vil være så veldig anderledes neste høst en denne høsten.

Jeg tenker jeg må ta dette opp igjen med pykologen hennes og være litt mer direkte og konkret. Det er vel rimelig å forvente at han kan uttale seg om

- hva slags aktivitet han tror hun kan makte å delta i, og på hvilke betingelser

- hva slags langsiktig planer vi kan ha, både i forhold til utdanning, arbeid og selvstendighet.

Det må også sies at der som hun ikke helt forstår hvor lavt funksjonsnivå hun har, og at hun ved å isolere seg hjemme reduserer sjangsen for å komme i gang igjen betraktelig. Hun er ikke en som uten videre inntar pasientrollen, på godt å vondt. Hun er opptatt av at hun er en vanlig person med en sykdom, ikke en syk person. Det er forsåvidt et perspektiv jeg tror er sunt, men hvis det står i veien for å motta hjelp feks i form av tilrettelagt aktivitet, er det jo problematisk.

Det ble langt dette. Beklager.

Kanskje må hun realitetsorienteres ganske kraftig - det å gå hjemme på heltid når du er nitten er ganske langt unna å fungere "normalt". Dersom hun ikke klarer skole, så tror jeg hun enten bør ha en form for praksisplass noen timer i uken eller ha en eller annen form for tilrettelagt aktivitet.

Virker som om dere så avgjort kan trenge vesentlig mer drahjelp for å få henne i gang, enn dere får i dag. Kanskje kan du alliere deg med nav (Angustia som svarer i denne tråden vet mye om dette)? Jeg er uhyre skeptisk til "vente-og-se-holdning" til unge med psykiske vansker. Det er ingen logisk grunn til å tro at det skal gå bedre med skole til høsten enn nå - uten at det skjer noe i mellomtiden.

En annen aktuell instans er Oppfølgingstjenesten for ungdom, de har hun kanskje allerede vært i kontakt med? Dessuten kan muligens kommunens enhet for rehabilitering være til nytte.

Jeg tror jeg kanskje hadde startet med å sende en skriftlig henvendelse til den avdelingen som hun pr i dag mottar behandling fra og bedt om veiledning mht hva som er "rette instans" når det gjelder hva som bør skje videre. Siden hun fortsatt er så ung og bor hjemme, så har du kanskje vesentlig bedre mulighet til innflytelse både i forhold til henne og behandlingsapparatet nå enn senere, så jeg ville ikke vært tålmodig, hvis jeg var deg.

[Pårørende]

Kanskje må hun realitetsorienteres ganske kraftig - det å gå hjemme på heltid når du er nitten er ganske langt unna å fungere "normalt". Dersom hun ikke klarer skole, så tror jeg hun enten bør ha en form for praksisplass noen timer i uken eller ha en eller annen form for tilrettelagt aktivitet.

Virker som om dere så avgjort kan trenge vesentlig mer drahjelp for å få henne i gang, enn dere får i dag. Kanskje kan du alliere deg med nav (Angustia som svarer i denne tråden vet mye om dette)? Jeg er uhyre skeptisk til "vente-og-se-holdning" til unge med psykiske vansker. Det er ingen logisk grunn til å tro at det skal gå bedre med skole til høsten enn nå - uten at det skjer noe i mellomtiden.

En annen aktuell instans er Oppfølgingstjenesten for ungdom, de har hun kanskje allerede vært i kontakt med? Dessuten kan muligens kommunens enhet for rehabilitering være til nytte.

Jeg tror jeg kanskje hadde startet med å sende en skriftlig henvendelse til den avdelingen som hun pr i dag mottar behandling fra og bedt om veiledning mht hva som er "rette instans" når det gjelder hva som bør skje videre. Siden hun fortsatt er så ung og bor hjemme, så har du kanskje vesentlig bedre mulighet til innflytelse både i forhold til henne og behandlingsapparatet nå enn senere, så jeg ville ikke vært tålmodig, hvis jeg var deg.

Ja, hun trenger en realitetsorientering, og helst fra andre også, ikke bare fra meg. Formelt sett skriver hun under på sluttmelding på skolen nå ved skolestart, så da kan jeg henvende meg litt mer formelt til behandler vedr dette. Om så er, vet jeg det finnes en psykisk helsevernarbeider i kommunen som kan koordinere ulike tiltak. Men jeg må ha henne med på laget, hun må forstå at det er den sjangsen hun har til å komme videre. Og det håper jeg psykologen hennes kan si også. Ellers er jeg redd hun velger å stikke hodet i sanden.

Takk for drahjelp:)

[frosken]

Ja, hun trenger en realitetsorientering, og helst fra andre også, ikke bare fra meg. Formelt sett skriver hun under på sluttmelding på skolen nå ved skolestart, så da kan jeg henvende meg litt mer formelt til behandler vedr dette. Om så er, vet jeg det finnes en psykisk helsevernarbeider i kommunen som kan koordinere ulike tiltak. Men jeg må ha henne med på laget, hun må forstå at det er den sjangsen hun har til å komme videre. Og det håper jeg psykologen hennes kan si også. Ellers er jeg redd hun velger å stikke hodet i sanden.

Takk for drahjelp:)

I tillegg til å ha henne med på dette, så tror jeg at du trenger en alliert i hjelpeapparatet som har vært gjennom slike prosesser før. Situasjonen er på en måte ekstra komplisert fordi hun er i en alder hvor hun delvis fortsatt med god grunn kan forvente mye hjelp og støtte hjemmefra, men hvor løsrivelse og selvstendighet også er et viktig tema. Hadde hun vært i jobb, så hadde det allerede vært jevnlige møter med nav etc. mht hvordan få henne tilbake i jobb. Fordi hun er skoleelev, så er det en litt for stor tendens til at alle har "god tid" på hennes (og familiens) vegne.

Jeg tror hun er heldig som kan få god støtte hjemmefra, men jeg tror også at det er _helt_ nødvendig med forpliktende aktivitet utenfor hjemmet. Ikke nødvendigvis 100%, men hun bør flere ganger i løpet av uken måtte møte opp til en planlagt aktivitet.

Så lenge hun får være helt relvregulerende, så vil hun heller ikke merke sine begrensninger og heller ikke nødvendigvis innse hva hun må jobbe med for å komme videre. Bruk de ressursene som er tilgjengelige i kommunen, men pass på at hun ikke _kun_ får støttende tilbud såfremt hun ikke er så syk at det er det eneste hun kan klare å forholde seg til.

Lykke til :-)

[Madelenemie]

''Hun får poliklinisk behandling på en "ung-voksen seksjon" på sykehuset. Jeg har forsøkt å snakke med behandlende psykolog om hva han tror hun kan klare av aktivitet på dagtid, men svarene er mye "vet ikke" og "det er ikke mitt bord". Hvem sitt bord er det? Hun vil vel være avhengig av at psykologen kan uttale seg om hennes funksjonsnivå hvis hun skal kunne få noen form for økonomisk støtte?''

Litt på siden av det du spør om; men jeg er sjokkert over at psykologen ser ut til å ikke være opptatt av at hun er i aktivitet på dagtid. Det er _svært_ sjelden at det er gunstig for unge mennesker med psykiske lidelser å gå hjemme på heltid.

Får hun noen annen hjelp enn samtaler med psykologen? Foreligger det planer for tiden fremover? Har hun fått utarbeidet en individuell plan?

Jeg blir svært bekymret for at dere ender opp med at hun får økonomisk støtte fra nav uten at det samtidig følger med krav til en viss aktivitet.

Hei!

Jeg tror ikke det er gunstig for noen voksne syke heller, ofte får man økende problemer om man blir for opptatt av sin egen lidelse. Det er et indisk ordtak som sier " early to bed and early from bed makes a person, helthy, welthy and wise", jeg pleier si det til barna.

Men dette med at "det er ikke mitt bord" opplever mange frustrerende, også barne habiliteringen er oppgitt av ansvarsfraskrivelsen til kommune og bydel, som selv om lovfestet en rekke ansvarsområder ikke overholder dette.